Bulldogmaur
| Bulldogmaur | |||
|---|---|---|---|
 Bulldogmaur
| |||
| Nomenklatur | |||
| Myrmecia Fabricius, 1804 | |||
| Populærnavn | |||
| bulldogmaur | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyr | ||
| Rekke | Leddyr | ||
| Klasse | Insekter | ||
| Orden | Vepser | ||
| Familie | Maur | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | ca. 90 | ||
| Habitat: | Mange, fra regnskog til ørken | ||
| Utbredelse: | Australia, Tasmania; 1 art på Ny-Caledonia | ||
| Inndelt i | |||
Bulldogmaur (Myrmecia) er en slekt av maur med ca. 90 kjente arter fra Australia, Tasmania og (én art) Ny-Caledonia. De er store; enkelte arter er blant de største sosiale insekter som finnes.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Bulldogmaurene er store, slanke og langbente. Dronningene kan bli over 4 cm. Arbeiderne blir 10– 36 mm, langt større enn de fleste vanlige arbeidsmaur; den australske betegnelsen inch ant er noen ganger en underdrivelse. Hunnene – dronninger og arbeidere – har enorme kjever og stikkebrodd. Motsatt mange andre maur har bulldogmaur store fasettøyne og ser godt. Som hos andre maur er arbeiderne vingeløse, mens kjønnsindividene (hanner og forplantningsdyktige hunner) har vinger.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Bulldogmaur minner på mange måter mer om en vingeløs stikkeveps enn en maur, og dette gjenspeiler levemåten. Som alle maur er de eusosiale, men samfunnene er svakere utviklet enn hos andre maur og har sjelden over 1000 individer. De grunnlegges av én dronning, som ved den anledning – i likhet med andre maurdronninger – river av seg vingene. Hos flere arter kan dronningen invadere andre maursamfunn, drepe dronningen og overta samfunnet. Hos enkelte arter forekommer flere dronninger i ett samfunn. Også kommunikasjonen med feromoner er svakere utviklet og mindre effektiv enn hos mange andre maur.[1] Som en del andre maur kan bulldogmaurene bli meget gamle til insekter å være. Dronningen kan leve i opptil 15 år[2]. Bolet hos de fleste arter er underjordisk og kan nå 1–2 m ned i bakken. Det har som regel bare én inngang. I Queensland finnes en art som holder hus i epifyttiske planter[3]. Enkelte arter er aktive hele døgnet; andre er dagdyr.
Ernæring
[rediger | rediger kilde]Voksne bulldogmaur lever av nektar, sopp m.m. Enkelte arter har to kaster av arbeidere, som skilles ved størrelsen. Som hos en del andre maur står de minste arbeiderne for indretjenesten, selv om en liten bulldogmaur er større enn de fleste andre arbeidsmaur. De store står for matauket, men disse maursamfunnene kjenner ingen egentlige soldater slik vi finner dem hos en del andre maur. Som mange andre maur fanger bulldogmaur insekter og andre smådyr til larvene, men jaktmetodene minner mer om dem vi finner hos stikkeveps enn hos andre maur. I nye samfunn går også dronningene på jakt, mens de hos de fleste andre maur fôrer det første kull av larver med eget kroppsfett (bl.a. fordi vingemusklene er blitt overflødige etter at de har revet av seg vingene). Mens jaktmetodene hos mange maur preges av masseangrep, jakter arbeiderne av bulldogmaur gjerne alene. Størrelsen, de kraftige kjevene, stikkebrodden og deres egen hurtighet – M. pilosula kan også hoppe – gjør at de likevel kan rå med såpass forsvarsdyktige byttedyr som honningbier og maur. De siste blir som regel drept før de rekker å varsle kameratene med feromoner.[4]
Paringsflukten
[rediger | rediger kilde]I paringstiden kan enkelte bulldogmaur opptre i store svermer på mange tusen dyr. Slike svermer av flyvemaur vekker alltid oppsikt, desto mer når insektene er på størrelse med en middels japansk kjempeveps. Et møte med en slik sverm av M. sanguinea er levende skildret av W.W.Froggatt[5], som plutselig befant seg midt i en sky av slike maur. Heldigvis for ham var hunnene mer opptatt av paringen enn av å stikke eller bite. Hannene var langt mer tallrike enn de større hunnene. Hver hunn var så omsvermet av hanner at det til slutt utgjorde en knyttnevestor ball.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Wilson 1974, s. 38
- ^ Bull ants have right eye for the job; http://www.abc.net.au/science/articles/2010/10/06/3031149.htm
- ^ Wilson 1974, s. 36
- ^ Mark W. Moffett: Fearless and belligerent, the inch-long bulldog ant of Australia uses her sharp vision and venomous stinger to track and subdue formidable prey. http://ngm.nationalgeographic.com/2007/05/bulldog-ants/moffett-text Arkivert 23. juni 2008 hos Wayback Machine.
- ^ Sitert etter Wilson 1974, s. 36
Litteratur
[rediger | rediger kilde]E.O.Wilson, 1974: The Insect Societies. ISBN 0674454952; ISBN 978-0674454958.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bulldogmaur i Encyclopedia of Life
- (en) Bulldogmaur i Global Biodiversity Information Facility
- (en) Bulldogmaur hos ITIS
- (en) Bulldogmaur hos NCBI
- (en) Kategori:Myrmecia – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Myrmecia – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Myrmecia (Formicidae) – detaljert informasjon på Wikispecies
