Bladvepser
Bladvepser | |||
---|---|---|---|
Nomenklatur | |||
Tenthredinidae Latreille, 1802 | |||
Populærnavn | |||
bladvepser | |||
Klassifikasjon | |||
Rike | Dyreriket | ||
Rekke | Leddyr | ||
Klasse | Insekter | ||
Orden | Vepser | ||
Underorden | Plantevepser | ||
Økologi | |||
Antall arter: | 6 000 i verden 1070 i Europa ca. 400 i Norge | ||
Habitat: | på land | ||
Utbredelse: | kosmopolittisk | ||
Inndelt i | |||
Bladvepser (Tenthredinidae) hører til blant plantevepsene og er en familiegruppene i ordenen vepser. De finnes på mange slags habitater, ofte i nærheten av skog. Larvene lever av å gnage blad av ulike planter. De voksne er rovdyr. Utviklingen tar vanligvis ett år.
Utseende
[rediger | rediger kilde]Kroppen er kraftig og bred, uten en innsnørt «midje» slik som hos stilkvepsene. Det er store forskjeller mellom artene i de ulike delgruppene. De fleste er brunlige eller svarte. Noen har en kombinasjon mellom gult og svart og kan være ganske lik en stikkeveps.
Kjønnene er ofte ganske like hverandre. De er fra 3 til 20 millimeter lange. Brystet og bakkroppen er bar uten hår.
Vingene er gjennomskinnelige klare eller svakt røykfarget. Vingemerket er ikke framtredende, men framkanten (costa) av framvingen er gjerne markert og kraftig. Årenettet er tydelig. Vingespennet er mellom 4 og 22 millimeter.
Fasettøynene er store og hodet er noe firkantet og bredt, sett ovenfra. Antennene er trådformet. Larvene ligner ganske mye på larvene til sommerfugler.
Levevis
[rediger | rediger kilde]Bladvepser finnes i hager, enger og skog. Flygetiden er vanligvis tidlig om forsommeren.
Bladvepser skjærer et snitt i bladet, hvor hun plasserer egget. Bladet lukker seg omkring egget, som er beskyttet mot predatorer og dårlig vær.
Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. De lever som plantespiser. De forskjellige artene har noen få eller flere næringsvekster, både blant mindre planter, urter, busker og trær.
Bladvepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) vepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen. Puppeperioden varierer etter temperaturen.
Skadedyr
[rediger | rediger kilde]Flere av artene regnes som alvorlige skadedyr. Larvene lever av å spise blader av ulike planter, mange lever på trær og busker. Noen ganger forekommer det masseopptreden og da kan bladvepslarvene snauspise store områder på ganske kort tid.
Utbredelse
[rediger | rediger kilde]Bladvepser finnes i hele verden, men mangler på New Zealand. De fleste arten finnes i nordlige tempererte områder. I Norge er bladvepser litt dårlig undersøkt, men det finnes omtrent 400 arter, kanskje kan det være så mange som 650 arter.[1] Bladvepser er den største familiegruppen blant de norske plantevepsene.
Systematisk inndeling
[rediger | rediger kilde]Bladvepser er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.[2]
- Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
- overfamilie Tenthredinoidea
- familie bladvepser (Tenthredinidae)
- delgruppe Selandriinae
- slekt Heptamelus Haliday, 1855
- slekt Pseudoheptamelus Conde, 1932
- slekt Hemitaxonus Ashmead, 1898
- slekt Strongylogaster Dahlbom, 1835
- slekt Strombocerina Malaise, 1942
- slekt Aneugmenus Hartig, 1837
- slekt Birka Malaise, 1944
- slekt Nesoselandria Rohwer, 1910
- slekt Selandria Leach, 1817
- slekt Brachythops Haliday, 1839
- slekt Loderus Konow, 1890
- slekt Dolerus Jurine, 1807
- delgruppe Tenthredininae
- slekt Perineura Hartig, 1837
- slekt Aglaostigma Kirby, 1882
- slekt Ussurinus Malaise, 1931
- slekt Tenthredopsis A. Costa, 1859
- slekt Eurogaster Zirngiebl, 1953
- slekt Rhogogaster Konow, 1884
- slekt Tenthredo Linnaeus, 1758
- slekt Ischyroceraea Kiaer, 1898
- slekt Pachyprotasis Hartig, 1837
- slekt Macrophya Dahlbom, 1835
- slekt Siobla Cameron, 1877
- delgruppe Allantinae
- slekt Eriocampa Hartig, 1837
- slekt Athalia Leach, 1817
- slekt Monostegia O. Costa, 1859
- slekt Monosoma MacGillivray, 1908
- slekt Empria Lepeletier, 1828
- slekt Ametastegia A. Costa, 1882
- slekt Taxonus Hartig, 1837
- slekt Allantus Panzer, 1801
- slekt Apethymus Benson, 1939
- delgruppe Blennocampinae
- slekt Hoplocampoides Enslin, 1913
- slekt Tomostethus Konow, 1886
- slekt Phymatocera Dahlbom, 1835
- slekt Paracharactus MacGillivray, 1908
- slekt Rhadinoceraea Konow, 1886
- slekt Monophadnus Hartig, 1837
- slekt Stethomostus Benson, 1939
- slekt Eutomostethus Enslin, 1914
- slekt Blennocampa Hartig, 1837
- slekt Ardis Konow, 1886
- slekt Monardis Benson, 1952
- slekt Cladardis Benson, 1952
- slekt Periclista Konow, 1886
- slekt Monophadnoides Ashmead, 1898
- slekt Claremontia Rohwer, 1909
- slekt Halidamia Benson, 1939
- delgruppe Heterarthrinae
- slekt Endelomyia Ashmead, 1898
- slekt Caliroa O. Costa, 1859
- slekt Rocalia Takeuchi, 1952
- slekt Heterarthrus Stephens, 1835
- slekt Parna Benson, 1936
- slekt Metallus Forbes, 1885
- slekt Scolioneura Konow, 1890
- slekt Messa Leach, 1817
- slekt Profenusa MacGillivray, 1914
- slekt Fenusa Leach, 11817
- slekt Fenella Westwood, 1840
- delgruppe Nematinae
- slekt Pseudodineura Konow, 1885
- slekt Endophytus Hering, 1934
- slekt Claudius Illiger, 1807
- slekt Priophorus Dahlbom, 1835
- slekt Trichiocampus Hartig, 1837
- slekt plommevepser (Hoplocampa Hartig, 1837 )
- slekt Mesoneura Hartig, 1837
- slekt Platycampus Schiødte, 1839
- slekt Anoplonyx Marlatt, 1896
- slekt Dineura Dahlbom, 1835
- slekt Hemichroa Stephens, 1835
- slekt Nematinus Rohwer, 1911
- slekt Stauronematus Benson, 1953
- slekt Micronematus Konow, 1890
- slekt Pristiphora Latreille, 1810
- slekt Sharliphora Wong, 1969
- slekt Pikonema Ross, 1937
- slekt Pachynematus Konow, 1890
- slekt Eitelius Kontuniemi, 1966
- slekt Croesus Leach, 1817
- slekt Nematus Panzer, 1801
- slekt Amauronematus Konow, 1890
- slekt Decanematus Malaise, 1931
- slekt Pontopristia Malaise, 1921
- slekt Euura Newman, 1837
- slekt Pontania Costa, 1859
- slekt Eupontania Zinovjev, 1985
- delgruppe Susaninae
- delgruppe Selandriinae
- familie bladvepser (Tenthredinidae)
- overfamilie Tenthredinoidea
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Ottesen. 1993.
- ^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.
Kilder
[rediger | rediger kilde]- Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
- Ottesen, P.S. (red.) 1993 Norske Insektfamilier og deres artsantall. NINA utredning 055, 40 sider.
- Bladvepser – www.nic.funet.fi/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Bladvepser i Encyclopedia of Life
- (en) Bladvepser i Global Biodiversity Information Facility
- (no) Bladvepser hos Artsdatabanken
- (sv) Bladvepser hos Dyntaxa
- (en) Bladvepser hos Fauna Europaea
- (en) Bladvepser hos Fossilworks
- (en) Bladvepser hos ITIS
- (en) Bladvepser hos NCBI
- (en) Kategori:Tenthredinidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Tenthredinidae – detaljert informasjon på Wikispecies
- Bladvepser – www.nic.funet.fi/
- Norges veps, maur, humler og bier – foreløpig bare om maur.
- Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.