Bartrevepser

bartrevepser
	Hunnen har et kraftig eggleggningsrør. ; Kjempetreveps (Urocerus gigas) Foto: Holger Gröschl
	Nomenklatur
	Siricidae
	Populærnavn
	bartrevepser
	Klassifikasjon
Rike	Dyr
Rekke	Leddyr
Klasse	Insekter
Orden	Vepser
Underorden	Plantevepser
	Økologi
Antall arter:	100 i verden ; 20 i Europa ; 6 i Norge
Habitat:	skog
Utbredelse:	hele verden
	Inndelt i
	Siricinae; Tremicinae;

Bartrevepser (Siricidae) hører til blant plantevepsene og er en familie i ordenen vepser. De finnes i barskog. Larvene lever av å gnage i ulike bartrær. Den lever i symbiose med en tredrepende sopp, som hjelper til å bryte ned treet, slik at larven lettere kan gnage. Utviklingen kan ta flere år.

Utseende

Bartrevepser er store vepser. Kroppen er sylindrisk, uten en innsnørt «midje». De fleste er mørke, svarte med gule eller brune flekker. Ofte som mørke bånd på en gul bakkropp. Hunnens eggleggningsrør (brodd) er kraftig. Men de er helt ufarlige og stikker ikke og har heller ikke gift. Hunner hos bartrevepser i slektene Sirex og Urocerus har en beholdere (mycetangier) med et «slim», i eggleggningsrøret. Dette slimet har soppsporer, av barksopp, i form av gjærceller. Litt av dette kommer på eggene når de legges.

Vingene er ofte røkfarget, men uten flekker. Vingemerket og årenettet er tydelig. Hodet er bredest bak øynene. Antennene er trådformet.

Larvens kropp er sylindrisk, den mangler bukføtter og beina er svært korte.

Levevis

Bartrevepser finnes i barskog. Hanner begynner ofte å fly noen dager tidligere enn hunnene.

Hver hunn legger eggene rett på næringsplanten som er et bartre. Med eggleggningsrøret lager hun et hull litt inn i treet. Dersom hun legger ubefruktede egg vil de klekke som hanner.

Larven er radikalt forskjellige fra de voksne, både i levevis og i kroppsbygning. Sammen med egget fulgte det med noen soppceller av en tredrepende barksopp. I Norge er det særlig soppartene Amylostereum areolatum, granlærsopp (Amylostereum chailletii) og einerlærsopp (Amylostereum laevigatum).^[1] Disse begynner å spire til sopphyfer som produserer enzymer og treverket blir brutt ned. Den nyklekte larven får lett tilgang på mat, nedbrutt treverk, på grunn av soppen. De gnager i treet og soppen følger etter. Etterhvert som larven gnager utvider gangen seg i bredde. Bak larven ligger det igjen trespon og avføring. Like før puppestadiet lager larven et lite puppekammer like under barken på treet.

Bartrevepser tilhører gruppen av insekter med fullstendig forvandling (holometabole insekter), som gjennomgår en metamorfose i løpet av utviklingen. Mellom larvestadiet og det voksne stadiet er et puppestadie, en hvileperiode, der vepsens indre og ytre organer endres. Larvens bøyelige og myke kropp omdannes til en puppe med et hardt skall. Når skallet er hardt begynner omdanningen fra larve til den voksne (imago) barvepsen. De indre organer brytes i varierende grad ned til en cellemasse. En omorganisering skjer og dyret bygges opp igjen.

Utbredelse

Bartrevepser finnes i hele verden. Flere arter finnes i Norge.

Systematisk inndeling med europeiske arter

Bartrevepser (Siricidae) er i tradisjonell systematikk plassert i gruppen plantevepser, men denne regnes ofte som en parafyletisk gruppe. Det vil si at gruppen Pamphilioidea er av søstergruppene til stilkvepsene, slik at stilkveps stammer fra treveps.^[2]

Treliste

Vepser (Veps, humler og maur) (Hymenoptera)
- delgruppe plantevepser (Symphyta) parafyletisk gruppe
  - overfamilie Siricoidea
    - familie bartrevepser (Siricidae)
      - delgruppe Siricinae
        slekt Urocerus Geoffroy, 1785
        kjempetreveps Urocerus gigas (Linnaeus, 1758)
        
        Urocerus fantoma (Fabricius, 1781)
        
        Urocerus augur (Klug, 1803)
        
        Urocerus argonautarum (Semenov 1921)
        
        Urocerus albicornis (Fabricius, 1781)
        
        Urocerus californicus Norton, 1869
        
        Urocerus franzinii Pesarini & Pesarini 1977
        
        Urocerus sah (Mocsáry 1881)
        
        Urocerus cressoni Norton, 1864
        
        slekt Sirex Linnaeus, 1761
        blå treveps Sirex juvencus (Linnaeus, 1758)
        
        Sirex carinthiacus Konow, 1891
        
        Sirex ermak (Semenov-Tian-Shanskij, 1921)
        
        Sirex varipes Walker, 1866
        
        Sirex cyaneus Fabricius, 1781
        
        Sirex areolatus (Cresson, 1867)
        
        Sirex noctilio Fabricius, 1793
        
        slekt Xeris A. Costa, 1894
        Xeris spectrum (Linnaeus, 1758)
      - delgruppe Tremicinae
        slekt Tremex Jurine, 1807
        Tremex fuscicornis (Fabricius, 1787)
        
        Tremex columba (Linnaeus, 1763)
        
        Tremex magus (Fabricius, 1787)
        
        Tremex alchymista Mocsary, 1886

Referanser

^ Solheim H, 2006.
^ Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

Litteratur

Sømme, Laurits 2001. Insekter. (Original: McGavin, George C. 2000. Insects, spiders and other terrestical arthropods.) N. W. Damm & Søn AS. ISBN 82-512-0601-4
Solheim H, 2006. Treveps og assosierte sopper i Norge. Agarica 26, side 87-95.
Ottesen, P.S. (1993, revidert 1999) Norske insekter og deres artsantall. NINA utredning 55: 1-40. [1]
Bartrevepser – www.nic.funet.fi/
Fauna Europaea Web Service (2004) Fauna Europaea version 1.1, www.faunaeur.org – utbredelsesdatabase for europeiske dyr. Arkivert 2. juni 2017 hos Wayback Machine.

Eksterne lenker

(en) Bartrevepser i Encyclopedia of Life
(en) Bartrevepser i Global Biodiversity Information Facility
(no) Bartrevepser hos Artsdatabanken
(sv) Bartrevepser hos Dyntaxa
(en) Bartrevepser hos Fauna Europaea
(en) Bartrevepser hos Fossilworks
(en) Bartrevepser hos ITIS
(en) Bartrevepser hos NCBI
(en) Kategori:Siricidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
Siricidae – detaljert informasjon på Wikispecies
Norges veps, maur, humler og bier – foreløpig bare om maur.
Norsk Entomologisk forening – for deg som vil lære mer om insekter.

[1] Solheim H, 2006.

[2] Tree of Life Web Project. 1995. Hymenoptera. Wasps, ants, bees, and sawflies.

[1]

[2]