Babylons hengende hager
Babylons hengende hager var et av sju underverker i den antikke verden av den hellenistiske kultur. Babylons hengende hager ble beskrevet som en bemerkelsesverdig ingeniørbragd med en oppstigende serie hageanlegg med lagdelte hager som inneholder et bredt utvalg av trær, busker og vinranker, slik at det lignet et stort grønt fjell konstruert av murstein av solbakt leire. Det ble sagt å ha blitt bygget i den gamle byen Babylon, nær nåværende Al-Hilla i Irak. Selve betegnelsen de hengende hager er avledet fra det greske ordet κρεμαστός, kremastós, bokstavelig «overhenging», som har en bredere betydning enn det moderne norske ordet «hengende» og refererer til trær som plantes på en hevet struktur omtrent som en terrasse.[1][2][3]
I følge en legende ble de hengende hagene bygget sammen med et storslått [[palass}} kjent som «Menneskehetens underverk», av den nybabylonske kong Nebukadnesar II (som regjerte mellom 605 og 562 f.Kr.), for hans dronning Amytis av Media, ettersom hun savnet de grønne åsene og dalene i sitt hjemland. Dette ble fortalt av den babylonske presten Berossos, som skrev rundt 290 f.Kr., en beskrivelse som senere ble sitert av den jødiske historikeren Josefus. Byggingen av de hengende hagene har også blitt tilskrevet den legendariske assyriske dronningen Semiramis[4] og de har således blitt kalt de hengende hagene til Semiramis som et alternativt navn.[5]
De hengende hager er det eneste av de syv underverkene som plasseringen ikke er definitivt fastslått for.[6] Det er ingen eksisterende babylonske tekster som nevner hagene, og ingen definitive arkeologiske bevis er funnet i Babylon.[7][8] Tre teorier har blitt foreslått for å forklare dette: For det første at de var rent mytiske, og beskrivelsene som ble funnet i antikke greske og romerske skrifter (heriblant de til Strabon, Diodorus Siculus og Quintus Curtius Rufus) representerte et romantisk ideal for en østlig hage;[9] for det andre at de eksisterte i Babylon, men ble ødelagt en gang rundt det første århundre e.Kr.;[10][4] og for det tredje at legenden refererer til en veldokumentert hage som den assyriske kongen Sankerib (704–681 f.Kr.) bygget, ikke i Babylon, men i hovedstaden Nineve ved elven Tigris, nær den moderne byen Mosul.[1][11]
Detaljerte beskrivelser av Hagene kommer fra antikke greske og romerske tekster, blant annet de til Strabon og Filon fra Byzantion. De hengende hager beskrives som en trappepyramide som reiste seg mot himmelen, terrasse for terrasse. Den hvilte på et kvadratisk fundament med tverrmål på omtrent 480 m. Hver terrasse var støttet opp av skyggefulle søylearkader, og disse støttepillarene var hule og fylt med jord for å gi rom for store trær. Hver terrasseavsats var rikt beplantet med alle slags planter; bregner, blomster og trær. Det skal også ha vært eksotiske dyr i disse hagene. Et kunstig vanningsanlegg bestående av pumper og kanaler forsynte hele strukturen med vann fra Eufrat.
Mange moderne historikere mener derfor at Hagene kan ha vært oppdiktet. Det har blitt fremmet følgende teori: Da Aleksander den stores soldater nådde det fruktbare Mesopotamia i år 331 f.Kr (altså over 200 år etter at hagene angivelig ble bygget) og fikk se den vakre byen Babylon, ble de svært imponert. Da de senere kom tilbake til hjemlandet sitt, var det med fantastiske historier om hva de hadde sett:
- De fantastiske hagene og palmetrærne i Mesopotamia
- Nebukadnesars palass
- Babels Tårn og zigguratene
Fantasien til poetene og oldtidens historikere som blandet alt dette sammen og dannet forestillingen om Babylons hengende hager.
Ideene om Babylons hengende hager har blitt et forbilde for moderne takhager, og tradisjonen fra antikken har levd videre i persisk hagekunst.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Dalley, Stephanie (1993): «Ancient Mesopotamian Gardens and the Identification of the Hanging Gardens of Babylon Resolved», Garden History. 21 (1): 7. doi:10.2307/1587050. JSTOR 1587050.
- ^ Reade, Julian (2000): «Alexander the Great and the Hanging Gardens of Babylon», Iraq. 62: 195–217. doi:10.2307/4200490. ISSN 0021-0889. JSTOR 4200490. S2CID 194130782.
- ^ Foster, Karen Polinger (2004): «The Hanging Gardens of Nineveh», Iraq. 66: 207–220. doi:10.2307/4200575. ISSN 0021-0889. JSTOR 4200575.
- ^ a b «The Hanging Gardens of Babylon», Unmuseum.org
- ^ Cartwright, M. (juli 2018): «Hanging Gardens of Babylon», World History Encyclopedia.
- ^ Finkel (1988), s. 41.
- ^ Finkel (1988), s. 58.
- ^ Finkel, Irving; Seymour, Michael (2008): Babylon: City of Wonders. London: British Museum Press. ISBN 978-0-7141-1171-1; s. 52.
- ^ Finkel (1988)
- ^ «The Hanging Gardens of Babylon», Seven Wonders of the Ancient World
- ^ Dalley, Stephanie (2013): The Mystery of the Hanging Garden of Babylon: an elusive World Wonder traced. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-966226-5.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Finkel, Irving (1988): «The Hanging Gardens of Babylon», Clayton, Peter; Price, Martin, red.: The Seven Wonders of the Ancient World. New York: Routledge. ISBN 0-415-05036-7; s. 38 ff.
- Finkel, Irving L.; Seymour, Michael J., red. (2008). Babylon. New York: Oxford University Press. ISBN 978-0-19-538540-3.
- Dalley, Stephanie (2013). The Mystery of the Hanging Garden of Babylon: an elusive World Wonder traced. Oxford University Press. ISBN 978-0-19-966226-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Hanging Gardens of Babylon – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- How the Seven Wonders of the Ancient World Work: The Hanging Gardens of Babylon
- Plants in the Hanging Gardens of Babylon
