Athens agora
Athens agora var det sentrale torget i bystaten Athen i antikkens Hellas. Det er den mest kjente av agoraene.
Agoraen i Athen hadde privathus til den ble reorganisert av Peisistratos i det 6. århundre f.Kr. Selv om han selv kan ha bodd på agoraen, fjernet han de andre husene, stengte brønnene og gjorde den til sentrum til den athenske styresmakten. Han bygget også et dreneringssystem, fontener og et tempel til de olympiske gudene. Kimon forbedret senere agoraen ved å bygge nye bygninger og plante trær. I det 5. århundre f.Kr. ble det bygget templer til Hefaistos, Zevs og Apollon.
Areopagos og forsamlingen av alle borgerne møttes på et annet sted i Athen, men noen offentlige møter som de der en diskuterte ostrakisme, ble holdt i agoraen. Fra perioden til det radikale demokratiet (etter 509), møttes boulaien (byrådet), prytaneis (presidenten i rådet) og arkontene (magistrater) i agoraen. Domstolene var plassert der, og enhver borger som tilfeldigvis var i agoraen når en sak ble ført, kunne bli tvunget til å tjene som jurymedlem. De skythiske bueskytterne, en slags innleid politistyrke, vandret ofte på agoraen og lettet etter jurymedlemmer.
Agoraen i Athen ble igjen et boligområde i romersk og bysantinsk tid. Den ble også møtestedet for slaver og deres herrer. En kunne også leie prostituerte der.
Bygningene i den klassiske agoraen
[rediger | rediger kilde]
- Peristylarplassen
- Myntverk
- Enniakrovnos
- Sørlige stoa
- Heliaia
- Strategeion
- Kolonos Agoraios
- Tholos
- Agorastein
- Monument over de eponyme helter
- Metroon (Gamle bouleuterion)
- Nye Bouleuterion
- Hefaisteion
- Tempelet til Apollon Patroos
- Stoa av Zevs
- Alter for de tolv gudene
- Stoa Basileios (Kongelig stoa)
- Tempelet til Afrodite Urania
- Stoa av Hermes
- Stoa poikile