Hopp til innhold

Antilopinae

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Antilopinae
Hjorteantilope (Antilope cervicapra)
Nomenklatur
Antilopinae
Gray, 1821
Synonymi
Aegodontia
Populærnavn
antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger
Klassifikasjon
RikeDyreriket
RekkeRyggstrengdyr
KlassePattedyr
OrdenKlovdyr
FamilieKvegfamilien
Økologi
Antall arter: ca. 120
Habitat: terrestrisk
Utbredelse: Afrika, Eurasia, Nord-Amerika
Inndelt i

Antilopinae (antiloper, gaseller og deres nærmeste slektninger) er en underfamilie av kvegfamilien (Bovidae), som ellers også består av underfamilien Bovinae. Hannen kalles okse eller bukk, hunnen ku eller geit, og avkommet kalv, killing eller kje. Gruppen består av små, mellomstore og store arter, herunder besoargeit (Capra aegagrus) som regnes som progenitor for tamgeit (C. hircus). Alle arter bærer horn.

Antilopinae viser stort biologisk mangfold og er delt inn i ni distinkte klader, her definert som tribus. Artene varierer mye i størrelse og mange har kontrastfarger. De fleste artene, unntatt dem i Cephalophini og Neotragini, lever i åpet eller lett bevokst terreng. Et særtrekk hos artene i Antilopinae er at hornene har traverse ringer, og nesten alle artene har prominente kjertler i framkant av øynene og på framfoten.[1]

Denne gruppen må ikke forveksles med antiloper, som er en kunstig gruppe med flere ulike drøvtyggere. Mange «antiloper» tilhører riktig nok Antilopinae, men noen regnes også til Bovinae. Sauer og geiter tilhører Antilopinae og kalles også geiteantiloper, men de er ikke genuine antiloper.

Inndeling

[rediger | rediger kilde]

Inndelingen følger Faysal Bibi (2013), som deler Antilopinae inn i ni tribus og seks undertribus.[2] Rekkefølgen er imidlertid ikke nødvendigvis korrekt, selv om tribus, undertribus og slekter følger Bibi. Norske navn følger Verdens dyr (1986), men systematikken er endret etter utgivelsen av dette verket, så noen arter mangler norsk navn.[3]

Treliste

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ José R. Castelló. Bovids of the World: Antelopes, Gazelles, Cattle, Goats, Sheep, and Relatives. Princeton University Press, 12. apr. 2016 - 664 sider. ISBN 9781400880652
  2. ^ Faysal Bibi (2013). A multi-calibrated mitochondrial phylogeny of extant Bovidae (Artiodactyla, Ruminantia) and the importance of the fossil record to systematics. BMC Evolutionary Biology 2013, 13:166. DOI:10.1186/1471-2148-13-166. Besøkt 2017-01-01
  3. ^ A. Semb-Johansson (red.); R. Frislid (oversetter) (1986). Hovdyr, bind 4 i serien Verdens dyr. Cappelen. ISBN 82-525-1907-5.  [originalens tittel Hoofed Mammals i serien World of Animals, Equinox Ltd., Oxford, 1984]

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Autoritetsdata