11. århundre
◄ · 9. århundre · 10. århundre ◄ 11. århundre ► 12. århundre · 13. århundre · ►
11. århundre startet den første dagen år 1001 og sluttet den siste dagen år 1100 etter den gregorianske kalenderen. Det nesten tilsvarende tidsforløpet 1000-tallet strakte seg fra år 1000 til år 1099.
Begivenheter
[rediger | rediger kilde]Europa
[rediger | rediger kilde]I europeisk historie utgjør 11. århundre en tidlig del av Høymiddelalderen. Det var et brått fall av bysantinsk makt og en framgang for den normanniske dominansen over England (fra 1066) og deretter det meste av vestlige Europa. Pavemakten fikk økt innflytelse, mens delingen i en østkirke og en vestkirke ble permanent. I området som nå er nordlige Italia vokste befolkningen i byer. Veksten og urbaniseringen kom samtidig med den første organiserte kapitalisme og en mer sofistikert, kommersiell kultur mot slutten av århundret.
Norden
[rediger | rediger kilde]I Norden ebbet vikingtiden ut fra og med slaget ved Stamford bru hvor den norske krigerkongen Harald Hardråde døde. Den viktigste enkelthendelsen var helgengjøringen av Olav Haraldsson som Olav den hellige, som satte sitt preg på århundret og det neste. Helgenfortellinger fremmet også skriftkulturen i Norden, først på latin, og deretter på norrønt, noe som ga grobunn for sagalitteraturen, spesielt på Island på 1100-tallet. En gang i 1001 oppdaget Leiv Eiriksson Nord-Amerika, men oppdagelsen var av liten betydning i samtiden.
I Russland var det en gullalder for Kievriket.
Det fjerne østen og Midtøsten
[rediger | rediger kilde]I Song-dynastiets Kina og den islamske verden er dette århundret markert som et høydepunkt for både den klassiske kinesiske sivilisasjon, vitenskap og teknologi, og middelalderens islamske vitenskap, teknologi og litteratur. Rivaliserende politiske fraksjoner i Song-dynastiets hoff skapte strid blant de ledende statsmenn og ministere i imperiet. Det var også en befolkningsvekst, størrelsen ble doblet til 100 millioner mennesker, og en økonomisk revolusjon i Kina som fremskyndet fabrikasjon og produksjonsvekst som overgikk Storbritannias kull og jernfremstilling.
Både Tsjola-dynastiets India og Fatimide-kalifatet i Egypt hadde nådd deres høydepunkt i militær makt og internasjonal innflytelse i dette århundre. Det vestlige Tsjalukya-riket (Tsjola-dynastiets rival) reiste seg også til makt i løpet av slutten av århundret. Det tyrkiske seldsjuk-dynastiet kom til makt i Midtøsten over det nå fragmenterte abbasidene, et islamsk kalifdynasti med hovedsete i Bagdad, mens det første korstog ble ført i kamp mot slutten av århundret.
I Japan fortsatte Fujiwara-klanen å dominere statens saker.
I Korea blomstret kongedømmet Goryeo og møtte betydelig ytre trusler nord fra Liaodynastiet i Mandsjuria. I Vietnam begynte Lý-dynastiet mens i Myanmar (Burma) nådde det hedenske kongedømmet sitt metningspunkt i politisk og militær makt.
Amerika
[rediger | rediger kilde]I Amerika blomstret Toltec-sivilisasjonen i det sentrale Amerika sammen med Huari-kulturen i Sør-Amerika.
Inkariket blir grunnlagt.
Viktige personer
[rediger | rediger kilde]- Vilhelm erobreren, hertug og konge
- Avicenna, islamsk lege og filosof
- Guido av Arezzo, komponist
- Omar Khayyám, filosof
- Harald Hardråde, norsk konge
- Olav den hellige, helgen og konge