Vatikanmuseene
Vatikanmuseene (italiensk: Musei Vaticani) er museene i Vatikanstaten i Roma i Italia og er lokalisert innenfor Vatikanets grenser. Museene viser verker fra en enormt stor samling kunst som er samlet av ulike paver i århundrenes løp, inkludert en rekke av de mest berømte klassiske skulpturer og de viktigste mesterverker innenfor renessansens kunst.
| Vatikanmuseene | |||
|---|---|---|---|
 | |||
 Hovedkomplekset for Vatikanmuseene i Vatikanet i Roma, sett fra Peterskirkens tak. | |||
 | |||
| Sted | Vatikanstaten, Roma | ||
| Type | Kunstmuseum | ||
| Museumsdirektør | Antonio Paolucci | ||
| Leder | Barbara Jatta (2017–)[1] | ||
| Etablert | 1506 | ||
| Årlig besøkstall | 1 612 530 | ||
 10 nummererte markører
1 = Museo Chiaramonti
2 = Pinacoteca Vaticana 3 = Pio-Clementino museum 4 = Anima Mundi 5 = Gregorian Egyptian Museum 6 = Gregorian Etruscan Museum 7 = Gregoriano Profano Museum 8 = Museo Pio Cristiano 9 = Vatican Historical Museum 10 = Collection of Modern Religious Art, Vatican Museums 41°54′23″N 12°27′16″Ø | |||
| Adresse | Viale Vaticano 6, I-00192 Roma | ||
| Nettsted | http://www.museivaticani.va | ||
Pave Julius II grunnla museene tidlig på 1500-tallet. Det sixtinske kapell med dets tak dekorert av Michelangelo og Stanze della Segnatura («Rafaels rom») dekorert av Rafael er på den faste besøkruten gjennom Vatikanmuseene. I 2013 ble de besøkt av 5,5 millioner mennesker som til sammen gjør det til den femte mest besøkte kunstmuseum i verden.[2]
Det er 54 gallerier, eller salas, inkludert Det sixtinske kapell som er den siste sala i museene. Det er ikke bare et kunstmuseum, men består også av gjenstandssamlinger. Til sammen inneholder museene store mengder skriftlig materiale, kunst og andre gjenstander.
Vatikanmuseenes begynnelse
redigerMuseene kan spore sitt opphav til vinteren 1506. Det var da pave Julius II gikk til innkjøp av en marmorstatue som så etter noen uker ble utstilt i Vatikanet.
Det dreide seg om en skulptur av Laokoon, en prest kjent fra gresk mytologi for forgjeves å ha prøvd å overtale befolkningen i det gamle Troja om ikke å ta imot den «gave» grekerne hadde til dem; en stor hest (den trojanske hest).
Skulpturen ble funnet av en vinbonde den 14. januar 1506 i en vingård ikke langt fra basilikaen Santa Maria Maggiore i Roma. Pave Julius II sendte Giuliano da Sangallo og Michelangelo Buonarroti, som da begge arbeidet i Vatikanet, for å granske oppdagelsen.
Nøyaktig én måned etter funnet ble gjort, utstilte Paven skulpturen av Laokoon og hans sønner i sjøormens grep.
Vatikanmuseene i engere og videre forstand
rediger
I engere forstand
redigerDe egentlige vatikanmuseer omfatter de følgende institusjoner og avdelinger, som alle ligger i samme hjørne av Vatikanstaten:
- Museo Gregoriano Egizio
- Museo Gregoriano Etrusco
- Musei di Antichità Classiche
- Museo Pio Cristiano (med Lapidari Cristiano og Ebraico)
- Pinakoteket
- Galleria degli Arazzi
- Keramikkmuseet (9. til 13. årh.)
- De mindre mosaikker
- Samlingen av moderne og religiøs kunst
- Museo Missionario-Etnologico
- Museo Sacro (bibliotek)
- Museo Profano
- Museo Storico Vaticano
Pavepalasset
redigerDet apostoliske palass tilhører ikke egentlig vatikanmuseene, men ved inngangsbilett til vatikanmuseene får man likevel adgang til:
- Palazzetto del Belvedere
- De øvre gallerier (Candelabri, Arazzi, Carte Geografiche)
- Pave Pius Vs appartamento (leilighet)
- Sala delle Dame
- Sala dell'Immacolata
- Stanze di Raffaello
- Sala dei Chiaroscuri
- Cappella Niccolina
- Pave Urban VIIIs kapell
- Det sixtinske kapell
- Appartamento Borgia
- Salone Sistino
- Sala delle Nozze Aldobrandine
- De lavere gallerier (Urbano VIII., Alessandrina, Clementina)
Publikumsbesøk
redigerOmkring fire millioner turister og andre besøker Vatikanmuseene hvert år (opplysning fra februar 2006). For en del år siden var tallet omtrent det halve, men fra og med Det hellige år 2000 ekspanderte tilstrømningen dramatisk. Dette skjedde omtrent samtidig som verdenssituasjonen tilsa strengere sikkerhetstiltak, noe som har ført til at museet er blitt beryktet for sine lange køer gatelangs foran inngangsportalen.
Referanser
rediger- ^ «Barbara Jatta, una donna ai vertici dei Musei Vaticani», publisert i la Repubblica, verkets språk italiensk, utgitt 21. desember 2016[Hentet fra Wikidata]
- ^ «Top 100 Art Museum Attendance» (PDF), The Art Newspaper, 2014.
Litteratur
rediger- Spinola, G.: Il Museo Pio-Clementino (3 bind, 1996, 1999, 2004)
- Visconti, G. B. & Visconti, E. Q. Il Museo Pio-Clementino Descritto (8 bind, 1782-1792)
Eksterne lenker
rediger- (de) Offisielt nettsted
- (en) Vatican Museums – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Vatican Museums – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
- Vatikanmuseenes offisielle billettkontor
- Offisiell informasjon på engelsk
