Når våren kommer i slutten av februar varer den lenge. Og sommeren lar vente på seg. Til helgen skal termometeret krype ned mot 4 grader på morgenen. Frosten har kommet og gått flere ganger i år. Den verste perioden tok knekken på alle knoppene på epletrærne. De frøs før de skulle starte blomstringen. Plommene derimot ser ut til å overlevd frosten. De blomstret i god tid før frosten satte inn.
En rekke andre planter fikk seg også en smell. På Hortensiaen frøys alle knoppene på kvistene, så den må klippes 30 cm tilbake. På et par valmuer bakerst i hagen henger det noen tørre og brune knopper som ikke tålte kulden og hostaen som står ved siden av hadde fått et par blomsterskudd som bare måtte klippes bort.
Men det er en rekke andre blomster som trives godt. Vi har etterhvert fått en lang rekke med primulaer som blomstrer fint nå. Den som blomstrer først er Primula tommasini med sine doble sett med kronblader. Og det beste er at den har jeg dyrket fram selv fra frø.
For to år siden kjøpte jeg en fylt blodrot på Vegge gård. Jeg har forsøkt å så denne selv, det står en boks i kjelleren nå, men den er nesten umulig å få til å spire. Eksemplaret som står i hagen vår derimot trives utmerket. Antallet blomster har mer enn doblet seg siden i fjor.
Snømagnoliaen blomstret lenge og med en mengde blomster, inntil frosten tok den. Og selve blomsten er jo et kunstverk i seg selv.
I år har alle dahliaknollene overlevd. Og jeg som var redd de ikke skulle gjøre det, har sådd en like stor mengde som i fjor. Så nå har jeg dobbelt opp med dahlia. Så godt som alle plantene er ute av drivhuset og tomater og agurk er flyttet inn. Noe prikling gjenstår. Blant annet har jeg sådd blå verbena – Verbena hasta. Den var utrolig sen til å spire, men nå er de klar for prikling. Slektningen kjempeverbena derimot, skal ut i bedene til torsdag.