Restaurering og tilbakeføring

Nå er vi i gang med restaurering og tilbakeføring av hovedhuset.
Husmorvindu med falske sprosser, kledning fra 70-åra, betongstein og pipehatten er fjernet.
Noen av takbordene var dårlige og måtte skiftes ut.

Inngangspartiet er bygget på i 1875, og skal tilbakeføres til den tid.
Den liggende kledningen under skal bevares på denne siden.

Huset vårt i Pilebakken

Huset ble ført inn i grunnboken som hus nr. 8 i Brevik, i 1833.

Søren Marcussen festet denne tomt av Inger sal. Chrystie som eide hele Breviks grunn.

Tomten var da allerede bebygd og Søren Marcussen bodde her.

Folketellingen i 1801: 

Søren Marcussen 37 år, huseier og matros. Gift i 1786 med Ingeborg Frantzdatter 44 år.

Barn: Marcus Sørensen 10 år og Else Sørensdatter 4 år.

Else Sørensdatter 58 år mandens mor enke etter første ekteskap.

Mari Anfindsdatter 79 år losjerende ugift nyder almisse.

Johanne Christophersdatter 64 år losjerende ugift nyder almisse.

Fra Brevik Årbok 2012: 

Grunnseddel fra 1833 med årlig grunnleie på 80 skilling ble først tinglyst 26. mai 1875.

Grunnseddel ble utstedt i 1833 til Søren Marcusen, innen kort tid ble det notert i grunnboka at eiendommen ble overtatt av til Hans Guldbrandsen.

Tomten hadde en størrelse på 44,5x34x17x14,5 alen.

Grunnleien ble i 1833 satt til 80 skilling med innbetaling på lille julaften.

Selv om grunnseddel og leieforhold ble utstedt i 1833 ble den ikke tinglyst før 26. mai 1875. En må derfor anta at det har vært samme familie som har bebodd eiendommen i tidsrommet 1833 til 1875.

Vi leter etter eldre mønepanner

Har vært så heldige og fått tak i eldre teglstein.
Denne har tidligere vært på et hus i Brevik. Reddet - og lagret i Bamble.
Nå skal den tilbake til Brevik igjen. Vi gleder oss til våren!

Nå leter vi etter ca 25 eldre mønepanner

TAKTEKKING  i "BREVIK BYGGESKIKKVEILEDER"

Taket blir ofte beskrevet som husets femte fasade, og bakkene i Brevik gjør

at takflatene blir mer synlige enn vanlig. Noen tiår tilbake var alle takene i

Brevik grå på grunn av sementstøv fra Norcem, men taktekkingen har nå

stort sett fått igjen sin opprinnelige farge.

På 1700- og 1800-tallet var alle hus i Brevik tekket med tegltakstein, og

på de mest påkostede var det glassert tegl. I mellomkrigstiden kom de

første takene med flat sementstein og det kom bølgeblikk på uthus og

næringsbygg. I nyere tid har vi fått betongtakstein i ulike former og farger,

samt sortmalte metallplater med utseende som takstein.

Når tak skal utbedres kan ofte deler av det gamle tekkingsmaterialet

brukes om igjen. Teglstein får over tid et fint fargespill som er med på

å gi bygningsmiljøet et alderspreg. Er det ikke nok gammel takstein til

hele taket kan det vurderes å samle brukbar stein på den mest synlige

takflaten og legge ny takstein på motsatt side. Dersom det skal kjøpes

inn ny tegltakstein må leverandøren garantere at den er frostsikker iht.

Norsk Standard NS-EN 1304. Et tegltak stiller også krav til kvaliteten på

undertaket og lektene, så hør gjerne med fagfolk hvilke materialer som er

best egnet.

Ved utbedring av gamle tak er det viktig å velge et tids- og stilmessig

riktig materiale, både når det gjelder materialbruk, form og fargebruk. Et

skifertak må ikke byttes ut med moderne betongstein eller shingel med

skiferutseende. Enkelkrum tegl må ikke ertstattes med betongstein eller

dobbelfalset teknisk tegl, eller for den saks skyld med glassert stein som

gir et “finere” uttrykk enn det som er antikvarisk riktig. Sorte metallplater

med taksteinsform er også et fremmedelement i Brevik.

Om det skulle være behov for mer omfattende reparasjoner på taket så

vær nøye med at takutstikk ikke endres, og at detaljering av vindskier,

gesimser og vannbord opprettholdes. Et karakteristisk trekk på flere hus

i Brevik er takflater som har en bue ned mot takfoten, ofte betegnet som

“kinavipp”. Her må vindskier og gesimser følge den samme buen, og som

med kledningsbord skal synlige overflater på treverk være glatthøvlet.

Takrenner, takfotbeslag og nedløpsrør skal være av metall, fortrinnsvis

sink, som males i samme farge som treverket bakenfor. Plasttakrenner

hører ikke hjemme på hus i Brevik.

Fakta om linisolasjon

Å benytte lin til isolerende formål er ikke noe nytt, fibrene er brukt i boliger i tusenvis av år. De siste årene har imidlertid produksjonen blitt større og produktene tilpasset dimensjonene i det moderne byggeriet. Man kan nå blant annet få isolasjonsplater og ruller i ulike tykkelser.

Linplanten er blant de eldste kulturvekstene vi har. Allerede for 7000 år siden dyrket egypterne linplanten for å lage tekstiler og som mat. Når planten kom til Norge, vet vi ikke. Det er gjort funn som viser at den ble dyrket allerede på 300-tallet. Carl von Linné ga planten det treffende navnet Linum usitatissimum, som betyr “det svært anvendelige linet”. Både fibrene og oljen fra frøene har en rekke bruksområder. Oljelin kan brukes til blant annet plast, matolje, maling, såpe og brødbakst. Fiberlin benyttes til garn, tau, tapeter, lerret og isolasjonsprodukter.

Kald på sommeren og varm på vinteren

På en varm dag oppleves lintekstiler som kjølige. I varmen fordamper fuktigheten som tas opp i fibrene. Det er denne uttørkingen som danner en kjølende effekt. Om vinteren vil lintekstilene føles varme. Fibrene er hule, så de holder godt på oppvarmet luft. Linisolasjon i huset virker på samme måte. De kan oppta det dobbelte av egen vekt i fukt, tørke fort igjen og holder på isolerende luft.

Pustende hus

Det har blitt hevdet at gamle hus “puster” og at det er en bra ting. Dette begrepet oppsto i 1960 årene da plastfolien kom på markedet. Den nye måten å bygge på ble omtalt som “tett”. Mange tror at pustende materialer har egenskaper som lar en luftstrøm passere gjennom seg. Det er ikke så enkelt. Gamle hus uten dampsperre av plast kan la fuktighet vandre gjennom veggen, ofte hjulpet av utettheter rundt vinduer og langs gulvet, trekk. Et “pustende hus” oppleves ofte som et kaldt hus.

Tetting av huset. Selv tynne lag, som plastmaling og plastbelagte tapeter, fungerer som en damptetting og kan føre til at huset ikke “puster”. Fuktig, varm luft vil da trekke ut i utetthetene mot gulv og tak. 

Fuktighet har en negativ innvirkning på egenskapene til de fleste isolasjonsmaterialer. Ingen isolasjon bør bli våt. Skulle dette derimot skje vil lin fortsatt beholde sine isolerende egenskaper selv ved høy luftfuktighet. De hule linfibrene prøver alltid å opprettholde sin naturlige fuktighetsbalanse. Fukten vil transporteres naturlig ut mot kald side av veggen. Det er derfor anbefalt at sjiktet på kald side rommet er minst 10 ganger mer diffusjonsåpent enn på varm side. Det må monteres en vindsperre med lav dampmotstand og et ventilasjonssjikt bak kledningen ute. Utbedring av kuldebroer er også viktig, eksempelvis i etasjeskiller. Det er stillestående og tørr luft som isolerer best.

I tilfeller hvor konstruksjonsfeil som hull og kuldebroer fører til kondens eller luftlekkasjer vil ikke linisolasjonen spre fuktigheten til den omliggende konstruksjonen. Isolasjonen vil dessuten forbli på sin opprinnelige plass og binde fuktighetenen til den fordamper.  Problemområder som dette må snarest sjekkes og utbedres for å unngå ytterligere problemer. 

En sunn konstruksjon er en tørr konstruksjon. Riktig bruk av linullisolasjon kan bidra til å oppnå et sunt og tørt hus.  Men man må alltid vise aktsomhet i bruk av isolasjonsprodukter. Linisolasjon er heller ikke et “vidunderprodukt” som kan brukes i alle sammenhenger. Det er ikke anbefalt å bruke linisolasjon tett mot grunnmur, hvis den der vil være utsatt for en permanent fuktbelastning.

Fordeler ved linullisolasjon

Linullisolasjon fås i plater og som rullprodukter.  En av årsakene til at linisolasjon ikke leveres som innblåsing er at det kan være vanskelig å fylle ut hulrom jevnt. Det kan påvirke isolasjonsevnen. Som plater og på rull vil ikke linisolasjon falle sammen over tid. Produktene er fleksible slik at de effektivt lukker ujevne hulrom uten å lage åpne skjøter. Dersom man bruker et rullprodukt reduseres antall skjøter og monteringsarbeidet blir litt enklere. En rull vil kunne dekke fra tak til gulv. På vanskelig tilgjengelige steder anbefales imidlertid plateproduktene.

Miljømessige faktorer for linisolasjon

Isolasjonen er et bærekraftig alternativ med lite økologiske fotavtrykk sammenlignet med produkter laget av mineralfibre (som glassull og steinull), syntetiske produkter (som EPS/XPS, PUR/PIR) og andre naturlige isolasjonsprodukter (som papir og tre).

Man kan jobbe med poduktene uten verneutstyr.

Produksjonsprosessen og produktene forurenser ikke luft eller vann - og alle avfallsprodukter blir resirkulert. Det benyttes ikke farlige kjemikalier som formaldehyder, isocyanater, organohalogens, etc. som kan føre til utgassing etter installasjon.

I motsetning til mange andre isolerende produkter brukes ikke bor i forbindelser som boraks, borsyre, bromerte og klorerte flammehemmere, etc . Den flammehemmende tilsetningen er ufarlig soda, som blant annet brukes i vaskepulver, matvarer og tannkrem.

Linplanten er en ett-årlig plante som er en uuttømmelig ressurs som ikke bidrar til global oppvarming. Den bidrar på en positiv måte. Gjennom veksten omdanner den klimagassen karbondioksid (CO2) til oksygen (O2).

Tekst: Hans van der Heyde, Isolina BV, oversatt av Christer Stenby, Bygg og Bevar

Tykkelser 50/75/100/125/150mm B:565mm L:1170mm

www.frublaa.no/linisolasjon

fru Hesselbergs stol

fru Hesselbergs stol

Min Bestemor fikk denne fra fru Hesselberg i Larvik. Nå er den til omtrekking

Jul i huset 2013

Ny gammel ovn

Før sommeren fjernet vi peisen fra 90-tallet. Fikk nytt stålrør opp i den gamle pipa
og ny gammel ovn kom inn i spisestua.

En herlig Sommer

Vår båt - Polar 17 fra 1963

Vi er i gang med båtpuss i påsken.
Håper å få den ferdig og ut tidlig i juni.
Kan anbefale Speedheater til fjerning av lakk!

Effektiv Speedheater til fjerning av lakk og maling
Kr. 5495,- inkl. diverse skraper.
Selges hos fru Blaa

Vår teaterprinsesse

Foto: Geir Milton Ottersen

Rå linolje på betong, skap og vann

Nå er betongkjøkkenbenken oljet flerfoldige ganger med rå linolje, deretter vokset med linoljevoks.
Vannet er kommet på og skapdører, som skal males hvite

Svensk kaldpresset rå linolje fra Ottosson Färgmakeri
får du kjøpt hos fru Blaa
25L Kr. 1400,- 5L Kr. 360,- 1L Kr. 90,-

Linoljevoks
500ml Kr. 325,- 185ml Kr. 185,- 100ml Kr. 90,-

Jul i huset 2012

Serine og min lillebror Øystein

Litt retro på grovkjøkkenet

Nå er skuffeseksjonen på plass. Snekret i furu med fronter i finér.
Malt med linoljemaling TitanZinkhvit (fra Ottossons)
Benken er støpt i betong, denne skal oljes med rå linolje og deretter linoljevoks. Må vente til slutten av november, for da er den ph-nøytral.

Skåldhåndtakene er fra Kulturbeslag
(Kan kjøpes hos fru Blaa)

Litt retro fra 50-tallet

Kummen er stor med litt remedier. Som raspejern og grønnsakskyllekurv

Snart kommer kran og vann