Falne og omkomne under siste krig. Av
Rune Bang
Det er g�tt mer enn 50 �r siden Tyskland
overfalt Norge, og landet tok kampen opp mot overfallsmennene. 9. april 1940
kom meldingen om at landet var i krig, og fra da av skulle hverdagen bli
dramatisk forandret for de fleste av oss nordmenn. Innev�rende �r har vi
markert p� forskjellig vis fredsv�ren 1945, og i den forbindelse b�r vi
ikke minst minnes v�re falne gjennom disse fem krigs�rene.�
Noen ble drept i krigshandlingene under felttoget, andre ute p�
oppdrag i kystfartens tjeneste,� noen
i utenriksfart p� fremmede hav.� Felles
for de alle var at krigen for�rsaket deres d�d p� en dramatisk og voldsom
m�te.
De fleste av lur�yfjerdingene
var nok klar over at landet var blitt invadert av tyske tropper om morgenen
den 9. april. Kamphandlingene var imidlertid enn� langt borte, og f� var
vel klar over at allerede denne morgenen hadde den f�rste unge mann fra Lur�y
gitt sitt liv i krigen. I l�pet av de fem �rene v�rt land var okkupert av
den tyske krigsmakt, skulle han f�lges av flere ofre, de fleste p�
havet.
Olaus
Vold Ottesen, Kvina f.
25.6 1916 - d. 9.4� 1940
Han var s�nn av Otto Olausen og Elerine Pedersen, som var brukere p�
Gammen i Kvina. Var innkalt som dekksmann p� panserskipet �Eidsvold�.�Panserskipene �Eidsvold� og �Norge� var ved krigsutbruddet i
Narvik, da de fikk beskjed om at tyske krigsskip var underveis. Denne
gruppen som stevnet inn Ofotfjorden besto av ti jagere med ca. 2000 soldater
ombord. De gamle panserskipene fra 1900 kunne ikke m�le seg med de moderne,
tyske jagerne, som i tillegg til kanoner hadde torpedoer og dobbelt s� stor
toppfart. Imidlertid var det ingen ting i veien med den norske kampviljen!
Da tyskerne kom, heiste �Eidsvold�, som l� utenfor havna i Narvik, stoppsignal og skj�t varselskudd.
Tyskerne ba om � f� sende parlament�r ombord, og da han forlot
panserskipet med avslag p� kravet om � f� passere, sendte han signal til
jagerne. P� �Eidsvold� forsto man hva som ville skje. Sjefen, kommand�rkaptein
Odd Isachsen Willoch, ropte :�P� plass ved kanonene. N� skal vi sloss
gutter!� og ga ordre til full fart forover, mens kanonene ble rettet mot
den n�rmeste tyske jageren. Men f�r nordmennene rakk � skyte, traff tre
torpedoer �Eidsvold�, som ble sprengt i luften. Panserskipet brakk i to og
sank rett i dypet. Bare seks mann ble reddet, mens 175, blant dem Olaus V.
Ottesen, gikk ned med skipet.
Johan
Andreas Olsen, Odd�y f. 22.6
1918 - d. 15.7� 1940
S�nn av Ole Thomassen og hustru Julianna Pettersen.
Han var alt fra ung alder ut�ver av fiskeryrket. Etter endt milit�rtjeneste
ble han oppsatt i den bataljonen ved IR 14 som hadde tjeneste i Finnmark fra
desember 1939 til midten av mars 1940. Johan hadde s�ledes ikke v�rt
hjemme mange dagene da mobiliseringsordren gikk ut til soldatene den 9.
april. Etter at bataljonen var oppsatt i Mosj�en dro de s�rover om nettene
17- 19. april for � v�re med � stanse den tyske frammarsjen. Etter at
Helgelendingene hadde sl�tt tilbake det tyske fremst�tet mot Tiltnes 28.
april, trekker de seg stadig nordover under spredte krigshandlinger.������
Finneide var et viktig sikringspunkt for � gj�re det mulig for den
norske bataljonen � passere nordover mot Rana. P� Hemnesberget var tyske
styrker landsatt fra �Nord-Norge� allerede den 10. mai, og disse soldatene
kunne avskj�re den norske tilbaketrekningen. Det tyske angrepet p�
Finneid startet kl. 16.00 den 14. mai med to kompanier, og snart ble de
norske og engelske stillingene beskutt med mitralj�ser og bombekastere.
Hardest gikk det for seg p� venstre flanke der fenrik Hjelvik hadde
kommandoen. Flere ble skadet og her ble mitralj�se-skytter Johan Andreas
Olsen hardt skadet av splinter fra tyske bombekastergranater. En
sanitetskorporal kom straks til stedet og fikk brakt ham i sikkerhet.
Imidlertid ble han da selv truffet av 7 granatsplinter i ryggen. De
sammenhengene kampene p� Hemneshalv�ya fra 10. til 15. mai vil bli st�ende
som noe av de hardeste i krigshandlingene p� Helgeland.�
De skadene Johan Olsen ble p�f�rt og den harde transporten mot Mo,
skulle bli hans banes�r. To dager senere, den 16. mai, d�de han p�
Mo.�
Denne 17. maidagen p� Mo
ble spesiell p� s� mange m�ter. Soldatene fra kompani �Ellinger� fikk
beskjed om � m�te opp p� Sagbakken denne morgenen. Etter oppstillingen
ble alle bedt om � m�te opp i samlet flokk i kirken til begravelsesseremoni
for Johan Olsen.
H�ytideligheten i kirken ble innledet med salmen �V�r Gud han er s� fast
en borg�. I koret sto b�ren sv�pt i det norske flagg med �resvakter.
Sogneprest Widsteen forrettet over prekenen: �Ingen
har st�rre kj�rlighet enn dem som setter livet til for sine venner�.
Deretter fulgte taler fra den milit�re ledelse f�r kisten ble f�rt ut og
s�rgestunden avsluttet ved graven med �ressalutt.
Klifford Johan Johansen,
Lovund, f. 14.7 1914
- d. 20.5 1940
S�nn av Petter Johansen og hustru. Gift i 1936 med Bergly Johansen og hadde
et barn.
Han var med i krigshandlingene helt fra bataljonen ble sendt s�rover til Tr�ndelag
15. - 17. april. De norske styrkene ble i all hast utover formiddagen 18.
mai trukket ut av Rana i retning Storforshei. Snart fortsatte retretten
nordover fra Krokstrand og den 20. mai var de norske soldatene forlagt p�
Pothus, Vensmoen og i Drageid-omr�det i Saltdalen.
Ved 19.-tiden den 20. mai
kom tyske fly over omr�det p� Drageid og slapp mange bomber i flere
angrep. De fleste fors�kte � komme seg ut av bygningene og i dekning i
skogen. Soldatene i 2. kompani som l� i et ungdomshus ved veien. En flokk p�
seks soldater passerte over en �pning i terrenget akkurat idet en bombe slo
ned i utkanten av skogen de var p� vei mot. Fem av disse ble �yeblikkelig
drept, deriblant Klifford Johan Johansen. Han ble f�rt heim og er gravlagt ved Lur�y kirke.
�ystein
Holan,� Indre�
Kvar�y, f. 28.7�
1923� -� d. 10.6 1940
S�nn av Hans Holan og hustru Inga S�rg�rd, Indre Kvar�y, hvor de var g�rdbrukere.
Sytten�ringen var ved krigsutbruddet p� gymnas i Orkdalen. I de kaotiske
forhold som r�dde p� denne tiden, skulle han f�lge en b�t hjem til Kvar�y.
Hva som siden skjedde er noe uklart, men b�ten vendte kursen �s�rover�,
hvor den ble torpedert i n�rheten av �lesund.
Gunnar Bjarne Nyg�rd,
Ytre Kvar�y, f. 1.5�
1923 - d.�
23.10 1940
S�nn av Jeremias Nyg�rd og Borghild Ingebrigtsen. Han var dekksgutt p�
hurtigruteskipet� D/S �Prinsesse
Ragnhild�.� 9. april 1940 l�
�Prinsesse Ragnhild� i �lesund for s�rg�ende. Dagen etter s�kte den
inn i Hj�rundfjorden og ble lagt under en bratt fjellside. Tyske fly pr�vde
flere ganger � senke skipet der det l�, men uten hell.
Da hurtigruten i juli kom i
gang igjen, ble ogs� �Prinsesse Ragnhild� satt inn i rute. Det f�rste
krigsforlis i vanlig hurtigrutefart rammet �Prinsesse Ragnhild� allerede h�sten
1940. 23. oktober var skipet i nordg�ende rute p� vei fra Bod� til Svolv�r,
med fullt belegg av passasjerer og lastekapasiteten utnyttet til siste
kvadratmeter. Ved Landegode like nord for byen, inntraff plutselig en
eksplosjon som faktisk rev bunnet ut av skipet. I l�pet av f� minutter var
vrakgods og overlevende de eneste synlige spor. Om bord var ca. 450
mennesker, herav besetningen p� 50 og 90 norske passasjerer. Resten var
tyske soldater. Rundt 300 omkom ved forliset, ogs� dekksgutten Gunnar B.
Nyg�rd.� �rsaken til forliset
er aldri blitt helt klarlagt, trolig dreide det seg om en undervannsmine.
Fridjof
August Kristiansen,
Lur�y, f.� 15.10 1917 - d. 12. 9
1941
Han var s�nn av Edvard Kristiansen og hustru Augusta Marie Olaussen, Lur�y
Var under krigen b�tsmann p� d/s �Ottar Jarl�.�Omkom den 12. september 1941 da skipet ble torpedert utenfor Omgang,
mellom Gamvik og Berlev�g,� i
Finmark.
Albert H�yer Larsen,
Nord-Solv�r, f. 5.2�
1913 -
d. 21. 9� 1942
S�nn av Nikolai Larsen og Mathilde Marie Andreassen, Nord-Solv�r. Han
hadde kystskipperskole og var b�tsmann p� d/s �Augvald� ved
krigsutbruddet. Omkom den 2. mars 1941 da skipet ble torpedert i
Nord-Atlanteren p� vei fra Halifax� til� England.
Leif Karoliussen,�
Nord-Solv�r, f. 27.4�
1913 -d. 1.1� 1943�
S�nn av Laurits Karoliussen og hustru
Ella Klingenberg, Nord-Solv�r. Han var nordp� ved krigsutbruddet og kom
p.g.a. �uoverensstemmelser� p� flukt fra okkupasjonsmakten da han f�lte
seg truet.�Under flukten dro
han og 2 - 3� andre opp i
fjellene ovafor K�fjord i Lyngen. Her kom de ut for d�rlig v�r og etter
hvert klarte ikke Leif� � f�lge
med videre. De andre m�tte forlate ham sittende ved en stor stein p�
fjellheimen i Lyngen, og det var siste gang han ble sett i live. Leif ble
senere ikke funnet p� tross av leting,�
og er oppgitt som omkommet under flukt.
Haldis Andreassen,
Konsvik, f. 4.1�
1913 - d. 22.3 1944
Datter av Bernhard Jacobsen og Barbro Markussen, Konsvik. Haldis giftet seg
i 1939 med Jens Ferdinant Andreassen fra L�dingen.
Hun hadde v�rt hjemme i Konsvikosen og bes�kt sin mor og skulle f�lge
b�ten som hennes mann var stuert p�, tilbake til L�dingen. Dette ble
imidlertid ekteparets siste tur, idet d/s �Narvik� ble senket av en ub�t
p� R�d�yfjorden den 22. mars 1944 og begge omkom.
8. mai 1945 feiret vi 50 �r
for fred og frihet i dette landet. Markeringen er b�de en tid for glede og
takknemlighet, og en tid for ettertanke. Vi hedrer f�rst og fremst dem som
var sitt ansvar bevisst n�r tragedien f�rst var ute, og tok kampen opp p�
hver sin m�te. Mange ga alt det er mulig � gi i en slik stund. Nordahl
Grieg formet disse ord: � Frihet b�rer med seg strenge n�del�se krav�.
Summen av de mange sm� og store bidrag fra enkeltmennesker gav oss friheten
tilbake i 1945. V�r frihet og selvstendighet kom ikke av seg selv. Dette m�
vi aldri glemme!
�
Kilder:
Arnt O. �svang :� Det lange
felttoget
Bokverket om �V�re falne�
Bygdeungdommen nr. 18, 1941
Hurtigruten� 1893�
-� 1980
Berit N�kleby : Da krigen kom
Muntlige kilder:
Thorleif Edvardsen
K�re� Kvitv�r
|