Vitenskapsåret 1573
| Vitenskapsåret 1573 |
| 1571 | 1572 | 1573 | 1574 | 1575 |
| Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Religion | |
| Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | |
| Teknologi og vitenskap Vitenskap |
| Andre årsmaler |
| Land Danmark | Frankrike | India | Korea | Norge | Sverige |
| Ledere Statsledere |
Vitenskapsåret 1573 er en oversikt over hendelser, prisvinnere, fødte og avdøde personer med tilknytning til vitenskap i 1573.
_Tratado_de_Astronomia,_Cosmographia_y_Philosophia_Natural.png)
Astronomi
[rediger | rediger kilde]- Tycho Brahe fikk publisert avhandlingen «De nova et nullius ævi memoria prius visa stella», delvis oversatt til dansk som «Om den nye og aldrig siden Verdens begyndelse i nogen tidsalders erindring før observerede stjerne ...»[1]. Boken etablerte begrepet nova. København.
- Giovanni Battista Benedetti fikk publisert avhandlingen «De gnomonum umbrarumque solarium usu liber» (Om fri bruk av gnomoners solskygge), med beskrivelse av solur. Venezia.
Matematikk
[rediger | rediger kilde]- Valentin Otho foreslo tilnærmingen . Wittenberg.
- Juan Pérez de Moya fikk publisert flere lærebøker: «Tratado de matemáticas», «Tratado de Geometría» og «Tratado de cosas de Astronomia y Cosmographia y Philosophia Natural». Alcalá de Henares.
Medisin og fysiologi
[rediger | rediger kilde]- Paracelsus' verk om kirurgi, «Die grosse Wundartzney», ble publisert posthumt i latinsk oversettelse under tittelen «Chirurgia Magna», og sikret det derved en større utbredelse i Europa.[2] Basel.
- Juan Huarte fikk publisert avhandlingen «Examen de ingenios para las ciencias» (Undersøkelse av bevissthet for vitenskapene), men diskusjon av hvordan fysiologi og psykologi henger sammen. Pamplona.
- Volcher Coiter fikk publisert verket «Externarum et Internarum Principalium Humani Corporis» (Det viktigste ytre og indre av menneskekroppen).
Institusjoner
[rediger | rediger kilde]- Berlin botaniske hage ble opprettet.
Fødsler
[rediger | rediger kilde]- 20. januar – Simon Marius (død 1624), tysk astronom.
- 25. juli – Christoph Scheiner (død 1650), tysk astronom.
- Ukjent dato − Juan de Pablo Bonet (død1633), spansk pionér i døveundervisning.
Dødsfall
[rediger | rediger kilde]- 31. mars – Guillaume Le Testu (født mellom 1509 og 1512), fransk oppdagelsesreisende.
- 29. juli – John Caius (født 1510), engelsk lege og naturhistoriker.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Tycho Brahes bok «De nova stella» i fulltekst med dansk oversettelse».
- ^ Zimmerman, Leo M.; Veith, Ilza (1961). Great Ideas in the History of Surgery. Baltimore, Md: Williams & Wilkins.