Hopp til innhold

Vanaheim (mytologi)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
De ni verdener i norrøn kosmologi.

Vanaheim (også Vanaland; norrønt: Vanaheimr) var i nordisk mytologi hjemsted for vanenes slekt. Det finnes ikke noen egentlig beskrivelse av stedet i de bevarte kildene, verken plassering i forhold til andre verdener eller karakter er derfor kjent; det omtales bare som én av de ni verdener som utgjorde det nordiske verdensbilde. Tre av gudene fra vaneslekten: Njord og hans to barn, Frøya og Frøy, bor hos æsene i Åsgard. De skulle være med til å sikre freden etter Vanekrigen, da guder av de to slektene ble utlevert som gisler for å bo hos «fienden». Siden har det vært fred mellom gudeslektene.

Ettersom det sies at Njord ble født i Vanaheim, og at han skal vende tilbake dit etter Ragnarok, kan det ha vært en forestilling om at Vanaheim ikke ville bli berørt av de andre verdeners undergang.

Vanaheim i Ynglingesaga

[rediger | rediger kilde]

Navnet Vanaheim forekommer også i Ynglingesaga av Snorre Sturlason. Denne sagaen utgør første del av Heimskringla, og i den fortellingen opptrer de nordiske gudene som evhemeriske helter fra en fjern fortid, dvs. de beskrives som mennesker, som siden ble oppfattet som guder. De kosmologiske lokaliteter plasserer han i den virkelige verden, og Vanaheim knytter han til et område nord for Svartehavet ved elva Tanais, dvs. Don, som blir kalt Tanakvisl eller Vanakvísl hos Snorre.

Snorre introduserer Vanaheim slik:

den runde jordskiva som menneskene bor på, er mye innskåret av havet, store bukter går fra uthavet inn i landet. Vi vet at det går et hav fra Norvasund (Gibraltar) helt ut til Jorsalaland (Levanten); fra dette havet går det en lang havsbotn mot nordøst, det heter Svartehavet. Det skiller mellom de tre verdensdelene, østafor heter det Asia, og landene vestafor kaller noen Europa og noen Enea. Nord for Svartehavet ligger Store-Svitjod (Russland) […] Fra fjella som ligger i nord utenfor all bygd, faller ei elv omkring Svitjod; den heter med rett navn Tanais, fordum ble den kalt Tanakvisl eller Vanakvisl, den faller i sjøen inne i Svartehavet. Landet omkring Vanakvisl ble da kalt Vanaland eller Vanaheim. Denne elva skiller mellom verdensdelene; østafor heter det Asia, og vestafor Europa.[1]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Sturluson, Snorre (1981). Norges kongesagaer. Den norske Bokklubben. s. 13. ISBN 82-525-0641-0. 
Autoritetsdata