V2

V2 (Vergeltungswaffe 2, «gjengjeldelsesvåpen 2»), egentlig A4 (Aggregat 4), var et tidlig ballistisk missil utviklet av tyske Luftwaffe i den sene fasen av annen verdenskrig, og brukt mot mål i Storbritannia og senere Belgia. I mars 1945 ble V2 brukt i et forsøk på å sprenge Ludendorff-broen ved Remagen for å hindre vestmaktenes i å komme seg over Rhinen. Ett av brospennene ble ødelagt, antagelig fordi det var svekket etter tidligere flyangrep – men da hadde allerede betydelige styrker kommet seg over og dessuten slått to pongtongbroer over Rhinen.^[1].

V2 var forløperen til alle senere raketter utviklet under den kalde krigen, og teknologien ble senere brukt til å sende mennesker til månen og sonder utenfor solsystemet.

V2 var et langt mer sofistikert våpen enn sin forløper V1. Det ble utviklet ved Luftwaffes forskningsstasjon i Peenemünde. Utviklingen ble ledet av Wernher von Braun, som senere ledet USAs romfartsprogram og ble direktør for NASA. V1 og også V2-rakettene ble mot slutten av krigen produsert i Nordhausen ved Mittelwerke/Mittelbau. Fanger fra konsentrasjonsleiren Dora bygde anlegget der rakettene/rakettmotorene ble produsert og sammensatt.