Urup
| Urup | |||
|---|---|---|---|
 NASA-bilde av Urup | |||
| Land |  Russland | ||
| Ligger ved | Okhotskhavet Proliv Urup Vriessundet Stillehavet | ||
| Areal | 1 437 kvadratkilometer | ||
| Befolkning | 0 | ||
| Bef.tetthet | 0 innb./kvadratkilometer | ||
| Høyde o.h. | 1 426 meter | ||
 Urup 45°54′00″N 149°59′00″Ø | |||
Urup (russisk: Уру́п; japansk: 得撫島; Uruppu) er ei øy i Kurilene nord for Japan som hører til Russland. Den har et areal på 1430 km² og det høyeste punktet er Gora Ivao (1426 moh).
Øya hørte opprinnelig til Matsumae-klanen, før det kom inn under regionen Hokkaidō sin kontroll. Siden andre verdenskrig har Urup hørt til Sakhalin oblast i Russland.
Sundet mellom Urup og Iturup heter Vriessundet etter den nederlandske oppdageren Maarten Gerritsz Vries, som var den første europeeren som utforsket området.[1] Sundet mellom Urup og Simusjir heter Boussolesundet, etter det franske ordet for «kompass», som var navnet på et av fartøyene til La Pérouse. Denne franske sjøfareren utforsket området rundt Kurilene i 1787.
Historie
[rediger | rediger kilde]Til å begynne med var øya bosatt av ainofolk, det innfødte folkeslaget på Kurilene, Sakhalin og Hokkaidō. Den første europeeren kom hit i 1643, med et skip fra Det nederlandske østindiske selskapet kommandert av Maarten Gerritsz Vries. De gikk i land her og letet trolig etter pels.
Russiske pelsjegere dukket opp i området på 1700-tallet på jakt etter havoter. Det oppstod strid mellom russerne og ainufolket i 1772 og russerne forlot området for en periode, men kom raskt tilbake. En liten russisk bosetning ble opprettet på Urup av pelsjegeren Ivan Tsjernyj i 1768, etter instruksjoner fra guvernøren i Sibir. I 1770-årene ble det gjort forsøk på å opprette handel med japanerne på Yezo (Hokkaido), men dette tok slutt da Yezo ble ødelagt av en tsunami i juni 1780.[2]
I 1801 tok japanerne offisielt kontroll over øya og innlemmet den i provinsen Ezo (i dag Hokkaidō prefektur). Dette førte raskt til strid med Russland over Urup og resten av Kurilene. Øya ble offisielt russisk territorium i 1855 etter en avtale som fastsatte grensen mellom de to landene langs sundet mellom Urup og Etorofu (Iturup), men Japan kjøpte øya tilbake tjue år senere i bytte for Sakhalin. Det var i denne perioden at øya kom inn under administrasjonen til Hokkaidō prefektur og ainufolket ble drevet bort.
Øya ble værende under Japan fram til august 1945, da sovjetiske styrker invaderte Mandsjuria og Kurilene og sendte de japanske innbyggerne på Urup tilbake til Hokkaidō. I 1952 signerte de to partene San Francisco-traktaten der Japan sa fra seg kravet på øya.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Utforsking på 1600- og 1700-tallet Arkivert 25. mars 2008 hos Wayback Machine.
- ^ George A. Lensen, The Russian Push toward Japan: Russo-Japanese relations, 1697-1875, Princeton University Press, 1959, s.61-85; Valerij O. Sjubin, ‘Russian Settlements in the Kuril Islands in the 18-th and 19th centuries’, Russia in North America: Proceedings of the 2nd International Conference on Russian America, Kingston & Fairbanks, Limestone Press,1990, s. 425-450.
- ^ Historien til Kurilene
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Beliggenhet Arkivert 9. januar 2008 hos Wayback Machine.
- Bilder fra øya