U-2-affæren
U-2-affæren startet i 1960, da et amerikansk rekognoseringsfly av typen U-2 ble skutt ned over Sovjetunionen på vei fra en NATO-base i Peshawar i Pakistan til Bodø. Amerikanske myndigheter benektet hendelsen inntil det ble klart at flyveren Francis Gary Powers var tatt til fange. Han ble dømt til 10 års fengsel for spionasje. U-2-affæren førte direkte til at Nikita Khrusjtsjov avlyste et toppmøte i Paris. Hendelsen forverret forholdet øst-vest under den kalde krigen. Norge protesterte overfor USA mot at flyet skulle ha landet i Bodø.
Hendelsen
[rediger | rediger kilde]
Den 1. mai 1960, femten dager før den planlagte åpningen av Øst-Vest-konferansen i Paris, lettet et amerikansk spionfly fra Peshawar i Pakistan, med Francis Gary Powers ved spakene. Planen var at flyet skulle fly over Sovjetunionen og deretter lande i Bodø.[1] Oppdraget gikk ut på å fotografere ICBMer under utplassering i området rundt Sverdlovsk og Plesetsk.
Flyet ble ført ut av Pakistan av Francis Powers, mens oberst Marty Knutson ventet i Bodø, for å overta flyet og fly det videre, ut av Norge.
Det hadde tidligere blitt gjort flere forsøk på å skyte ned flyet, men dette hadde mislyktes fordi flyet opererte i en ekstrem høyde i forhold til de fleste andre kjente fly. Noen få typer rakettluftskyts var istand til å nå opp til flyet, men ved å unngå å komme for nær rampene, og ved å unngå å gi disse tilstrekkelig varslingstid, hadde de tidligere flyvningene lykkes. Under denne flyturen var det lagt inn en sving som brakte flyet innen rekkevidden til et rakettbatteri to ganger.
Da flyet ble oppdaget, ble det skutt til sammen 14 SA–2 Guideline bakke-til-luft-missiler, hvorav ett av disse detonerte tilstrekkelig nær flyet. Viktor Belenko, en russisk avhopper, har senere fortalt at en sovjetisk jager som forfulgte flyet ble truffet av et av missilene.[2] Flyet ble kraftig skadet og krasjet dypt inne i Sovjetunionen, nær Sverdlovsk. Powers hoppet ut og landet i fallskjerm, uten å utløse flyets selvødeleggelsesmekanisme. Det er senere antatt at han fryktet at mekanismen ikke hadde den påståtte forsinkelsen.
Amerikanske forsøk på å dekke over hendelsen
[rediger | rediger kilde]
Fire dager etter at Powers forsvant over Sovjetunionen gav NASA ut en detaljert pressemelding om at et fly hadde forsvunnet nord for Tyrkia.[3] I pressemeldingen ble det spekulert om piloten hadde fått problemer med oksygentilførselen og besvimt mens autopiloten var påslått. Det fremgikk at piloten hadde rapportert om slike problemer, «the pilot reported over the emergency frequency that he was experiencing oxygen difficulties». For å sannsynliggjøre historien ble en annen U–2, malt om i NASAs farver, vist frem for media.
Da dette ble kjent, fortalte Khrusjtsjov det øverste sovjet at et spionfly var blitt skutt ned. Kort etter kom det en amerikansk uttalelse om at flyet var et forskningsfly, brukt for å samle inn værdata, og at det hadde kommet på avveie og havnet i Sovjetunionen etter at piloten fikk problemer med oksygentilførselen. Det hvite hus antok at Powers var død og antok at Khrusjtsjov refererte til det samme flyet. Samtidig uttalte de at «there was absolutely no deliberate attempt to violate Soviet airspace and never has been», og annonserte at de gjenværende flyene var satt på bakken og ble grundig undersøkt for mulige «oxygen problems».
7. mai annonserte Khrusjtsjov[4]:
Jeg må fortelle en hemmelighet. Da jeg først fortalte om hendelsen så fortalte jeg bevisst ikke at piloten var i live og uskadd… og se nå på hvor mange dumme ting. (I must tell you a secret. When I made my first report I deliberately did not say that the pilot was alive and well… and now just look how many silly things [amerikanerne har sagt].
Ikke bare var Powers i live, men flyet var mer eller mindre intakt. Selv fotoutrustningen fra flyet ble funnet og bildene fremkalt. Powers' overlevelsespakke, inneholdende 7500 rubler og smykker for bestikkelser, ble funnet. I dag er rester av flyet utstilt i Sentralmuseet for de væpnede styrker i Moskva. Noen deler er returnert til USA og er utstilt i The National Cryptologic Museum.[5]
Ringvirkninger
[rediger | rediger kilde]Møtet mellom Dwight Eisenhower og Nikita Khrusjtsjov under Øst-vest-konferansen i Paris falt sammen. Det er antatt at hovedgrunnen var at Eisenhower ikke gav noen innrømmelser eller beklagelser ovenfor Khrusjtsjov, noe han krevde. Khrusjtsjov forlot samtalene 16. mai.
Powers sa seg skyldig i tiltalene og ble dømt for spionasje 19. august, og ble deretter idømt 3 års fengsel og 7 års tvangsarbeid. Han avtjente ett år og ni måneder før han ble utvekslet med Rudolf Abel, den 10. februar 1962. Utvekslingen skjedde på Glienicker Brücke, som går fra Potsdam i tidligere DDR til Vest-Berlin.
Et annet resultat av nedskytningen var at det amerikanske spionsatellittprogrammet Corona ble akselerert, samtidig som at CIA akselererte utvikling og utstasjonering av A–12 OXCART. Dette flyet ble senere omarbeidet til det mer kjente SR-71. For operasjoner i spesielt utsatte områder ble den ubemannede dronen Lockheed D-21/M-21 utviklet.
Filmatisering
[rediger | rediger kilde]Hendelsen ble i 2015 dramatisert for film av Steven Spielberg, under tittelen Bridge of Spies.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Norsk Luftfartsmuseum: Kald krig. Arkivert 26. november 2007 hos Wayback Machine.
- ^ William E. Burrows (1987). Deep Black: Space Espionage and National Security. New York: Random House. ISBN 0-394-54124-3.
- ^ Alexander Orlov. «The U–2 Program: A Russian Officer Remembers». Arkivert fra originalen 13. juli 2006. Besøkt 1. august 2007.
- ^ L. Fletcher Prouty (1973). THE SECRET TEAM - The CIA and Its Allies in Control of the United States and the World.
- ^ «U–2 Incident». Arkivert fra originalen 7. mars 2004. Besøkt 10. februar 2007.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Alf R. Jacobsen: U-2-Affæren. Oslo, Aschehoug & co, 2009. ISBN 978-8-20-329155-5.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- The U–2 airplane incident Arkivert 25. juli 2020 hos Wayback Machine., ifølge U.S. Department of State, Office of the Historian.