Tovdalselva

Tovdalselva
Land	Norge
Fylker	Agder
Kommuner	Åmli, Froland, Birkenes, Iveland, Kristiansand
Lengde	143 km
Nedbørfelt	1 864,74 km²
Start	Søylfjorden
– Høyde	217 moh.
– Koord.	58°48′31″N 8°09′32″Ø
Fjerneste kilde	tjern ved Sjutjønnheia, Fyresdal
– Høyde	ca 890 moh.
– Koord.	59°09′30″N 7°45′03″Ø
– Vannstreng	Bekker uten navn–Krossvatn–Ramvassåni–Straumsfjorden–...–Topsæ–Storåni–Dalsåna–Vrålstadvatn–Søylfjorden–Tovdalsåna
Munning	Topdalsfjorden
– Koord.	58°11′39″N 8°04′28″Ø
Sideelver
– Høyre	Koppsåna, Austrebekken, Uldalsåna, elv fra Ristjønn, Dikeelva, Bjorvatnbekken, Prestbekken
– Venstre	Håkodalsåna, Vesbekken
	Tovdalselva (Agder)
	; Tovdalselva; 58°11′39″N 8°04′28″Ø
	Tovdalselva på Commons

Tovdalselva, Topdalselva eller Tovdalsåna er en 143 km lang elv, og den lengste elveløpet på Sørlandet som fortsatt renner fritt i hele sitt løp.

Den ligger mellom Otra og Nidelva med sitt ene utspring i Setesdalen i Telemark, 1.100 meter over havet, og renner ut i havet ved Kristiansand lufthavn, Kjevik i Agder.^[2] Den har navn etter bygda Tovdal i Åmli kommune som den renner igjennom. I Topdalsfjorden mellom Hamresanden og Kjevik har elva på høyre bredd bygget opp en veldig sandbanke som flyplassen ligger på. Gjennomsnittlig vannføring ved utløpet er 65 m³/sek.

Vassdragets ulike deler

Elva har et østlig og et vestlig utspring som løper sammen i Herefossfjorden.

Den østlige delen, Tovdalsgreina, er smal og langstrakt og har sitt utspring i fjelltraktene mellom Valle i Agder og Fyresdal i Telemark. Øvre deler av vassdraget har mange innsjøer, med Straumsfjorden (757 moh.) som den største.

Den vestlige greina, Uldalsgreina, har tre tilførselselver: Skjeggedalsåna, Vatnedalsåna og Hovlandsåna. Her er det også en kraftstasjon, Hanefoss kraftverk. I elvas nedre del er det også et mindre elvekraftverk.

Elva får også tilførsel fra et tredje, noe mindre sidevassdrag, med innsjøen Ogge i sentrum. Ogge har to utløp. Det største av disse er Rettåna, som går nordover til Uldalsgreina. Dikeelva renner ut i Flakksvann i Birkenes langt nede i vassdraget.

I vassdragets nedre del ligger Boenfoss i bygda Tveit ved Topdalsfjorden. Dette er en foss med industriell betydning, bl.a. for Boenfoss bruk. Her ligger Boen kraftverk.

Nedbørsfeltet er ca. 1 800 km², og høyeste punkt ligger på 1 101 moh. Følgende kommuner har deler av dette feltet: Fyresdal, Valle, Bygland, Evje og Hornnes, Åmli, Froland, Grimstad, Birkenes, Iveland, Lillesand og Kristiansand.

Kulturminner langs vassdraget

Ved Tovdalsvassdraget er det registrert en rekke fornminner, blant annet steinalderboplasser og jernvinneplasser. Ved Straumsfjorden er det registrert hele 32 boplasser og ved Topsæ 10.

Tovdalsvassdraget går gjennom store skogsområdet og var viktig for tømmerfløting. En rekke kulturminner knyttet til denne virksomheten finnes fortsatt langs hovedelva og sideelvene.

En rekke bruer over elva er å betrakte som kulturminner, blant annet Slettene bru i Birkenes.

Kraftutbygging eller vern

På 1970-tallet ble det vurdert om deler av vassdraget skulle bygges ut for vannkraftproduksjon. Det ble den gangen fremhevet at Sørlandet er en av de hardest belastede landsdeler når det gjelder vassdragsutbygging, og at i vernemessig henseende var landsdelen en hvit flekk på kartet.

Vassdraget nord for Rjukanfossen ble vernet gjennom Verneplan IV for vassdrag. I supplering av Verneplan for vassdrag i 2005 ble vernet utvidet ned til Heresfossfjorden. I juni 2009 ble også den nedre delen av vassdraget tatt inn i verneplanen, og med det er hele Tovdalsvassdraget unntatt den allerede utbygde Uldalsgrenen vernet mot kraftutbygging.^[3]

Laksefiske

Elva var lenge ei av de beste lakseelvene i landet. I årene 1880-83 var den nummer tre i landet, regnet både etter vekt og verdi. Sur nedbør begynte å få betydning for elva allerede ved inngangen til 1900-tallet. Omkring 1970 var laksebestanden i elva tapt pga forsuring.^[4]

Det ble startet kalking i 1997, og dette ga resultater for fiskebestanden. I 2003 ble det tatt ca. 300 kg laks. Dette er likevel svært beskjedent i forhold til toppårene på 1880-tallet da fangsten var over 12 tonn. Laksen kan i dag vandre opp til Herefossfjorden, en strekning på ca. 45 km. Tidligere gikk den noe høyere, til Storefoss ovenfor Gauslåfjorden.

Nå (2012) er laksen på full fart tilbake i vassdraget. De senere år har fangstene økt, takket være rognutsetning, laksetrapper og kalking. Elva leverer meget gode resultater på lakseyngel og utvandrende smolt til havet.

De siste års fangster har vært som følgende:

2008 1,5 tonn
2009 1,6 tonn
2010 1,2 tonn (kvoten ble redusert fra 3 til 1 laks pr. fisker pr. døgn)
2011 3,0 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn)
2012 1,9 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn og en svært vannfattig sommer med lav vannstand og vanskelige fiskeforhold)
2013 1,5 tonn (fremdeles 1 laks pr. fisker pr. døgn og en svært vannfattig sommer med lav vannstand og vanskelige fiskeforhold)
2014 1,2 tonn^[5]
2015 1,7 tonn^[5]
2016 1,9 tonn^[5]
2017 1,9 tonn^[5]
2020 1,9 tonn^[5]

Gleden over å få laksen tilbake i elva er stor.

Offisielle navn på elva

5. juni 2015 gjorde Klagenemnda for stedsnavnsaker et endelig vedtak på at for elven fastsettes skrivemåten Tovdalselva for den øverste delen, og Topdalselva og Tovdalselva sidestilt for den aller nederste delen.^[6]

Bilder

Tovdalselva ved Svenes i Froland, her renner elva bred og stille.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Tovdalselva ved Slettene bru i Birkenes.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Denne tavlen i støpejern forteller at Slettene bru er oppført 1909 av Nedenes Amt.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Elva ved Senumstad bru i Birkenes. Brua krysser Senumstadfjorden i Tovdalsvassdraget.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen
Sagbruk ved Tveit i dagens Kristiansand. Saw Mills at Tved. J.W. Edy: Boydell's picturesque scenery of Norway
Boenfoss
Foto: Bjoertvedt
Topdalselvas utløp i Topdalsfjorden (til høyre), med Kjevik lufthavn til venstre. I bakgrunnen ses elvedalen som løper nesten snorrett mot venstre bildekant.