Hopp til innhold

Tour de France 1931

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Tour de France 1931
Detaljer
Dato30. juni–26. juli 1931
Utgave25
Etapper24
Distanse5 091 km
StartbyFrankrikes flagg Paris
MålbyFrankrikes flagg Paris
Snitthastighet28.735 km/h
Resultater
VinnerFrankrikes flagg Antonin Magne (Frankrike)
0002. plassBelgias flagg Jef Demuysere (Belgia)
0003. plassItalias flagg Antonio Pesenti (Italia)
LagkonkurranseBelgias flagg Belgia
← 1930000000000000001932 →

Tour de France 1931 var den 25. utgaven av sykkelrittet Tour de France og det ble avholdt fra 30. juni til 26. juli 1931.

Gjennomføringen av rittet

[rediger | rediger kilde]

Rittet ble vunnet av den franske syklisten Antonin Magne, med en margin på nesten 13 minutter til andreplassen, Jef Demuysere, og over 22 minutter til tredjeplassen, Antonio Pesenti. Belgia vant lagkonkurransen. Sprinterne Charles Pélissier og Rafaele di Paco vant begge fem etapper hver. Rittet hadde kun 35 fullførende ryttere.

Syklistene var delt inn i to klasser, én for nasjonale lag og én touriste-routiers som var delt inn i regionale lag. På noen av de flate etappene startet touriste-routiers-rytterne 10 minutter bak de nasjonale lagene. En av touriste-routiers-rytterne var Max Bulla. På den andre etappen der touriste-routiers startet 10 minutter bak de nasjonale lagene, tok Bulla dem igjen. Han vant etappen og tok ledelsen sammenlagt i rittet. Han er den eneste touriste-routieren som har ledet Tour de France sammenlagt i rittets historie. Han tok også Østerrikes første etappeseier i rittet. Bulla vant totalt 3 etapper og endte på 15.-plass sammenlagt.

Endringer fra 1930

[rediger | rediger kilde]

I 1931 startet touriste-routiers 10 minutter bak de nasjonale lagene på etappe 2, 3, 4, 6 og 12. Antall hviledager i rittet ble redusert til 3 dager.

Tidsbonusen til etappevinneren, som hadde blitt brukt i noen utgaver frem til Tour de France 1924, ble reintrodusert i 1931.

Resultater

[rediger | rediger kilde]

Etapper

[rediger | rediger kilde]
Etapperesultater[1][2]
Etappe Dato[3] Rute Terreng Lengde Vinner Leder
1 30. juni Paris – Caen Flat 208 km Belgias flagg Alfred Haemerlinck (BEL) Belgias flagg Alfred Haemerlinck (BEL)
2 1. juli Caen – Dinan Flat 212 km Østerrikes flagg Max Bulla (AUT) Østerrikes flagg Max Bulla (AUT)
3 2. juli Dinan – Brest Flat 206 km Italias flagg Fabio Battesini (ITA) Frankrikes flagg Léon Le Calvez (FRA)
4 3. juli Brest – Vannes Plain stage 211 km Frankrikes flagg André Godinat (FRA) Italias flagg Rafaele di Paco (ITA)
5 4. juli Vannes – Les Sables d'Olonne Flat 202 km Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA) Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA)
Italias flagg Rafaele di Paco (ITA)
6 5. juli Les Sables d'Olonne – Bordeaux Flat 338 km Belgias flagg Alfred Haemerlinck (BEL) Italias flagg Rafaele di Paco (ITA)
7 6. juli Bordeaux – Bayonne Flat 180 km Belgias flagg Gérard Loncke (BEL) Italias flagg Rafaele di Paco (ITA)
8 7. juli Bayonne – Pau Flat 106 km Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA) Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA)
9 8. juli Pau – Luchon Fjelletappe 231 km Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
10 10. juli Luchon – Perpignan Fjelletappe 322 km Italias flagg Rafaele di Paco (ITA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
11 12. juli Perpignan – Montpellier Flat 164 km Italias flagg Rafaele di Paco (ITA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
12 13. juli Montpellier – Marseille Flat 207 km Østerrikes flagg Max Bulla (AUT) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
13 14. juli Marseille – Cannes Plain stage 181 km Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
14 15. juli Cannes – Nice Fjelletappe 132 km Italias flagg Eugenio Gestri (ITA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
15 17. juli Nice – Gap Fjelletappe 233 km Belgias flagg Jef Demuysere (BEL) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
16 18. juli Gap – Grenoble Fjelletappe 102 km Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
17 19. juli Grenoble – Aix-les-Bains Fjelletappe 230 km Østerrikes flagg Max Bulla (AUT) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
18 20. juli Aix-les-Bains – Evian Fjelletappe 204 km Belgias flagg Jef Demuysere (BEL) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
19 21. juli Evian – Belfort Fjelletappe 282 km Italias flagg Rafaele di Paco (ITA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
20 22. juli Belfort – Colmar Fjelletappe 209 km Frankrikes flagg André Leducq (FRA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
21 23. juli Colmar – Metz Flat 192 km Italias flagg Rafaele di Paco (ITA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
22 24. juli Metz – Charleville Flat 159 km Italias flagg Raffaele di Paco (ITA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
23 25. juli Charleville – Malo-les-Bains Flat 271 km Belgias flagg Gaston Rebry (BEL) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)
24 26. juli Malo-les-Bains – Paris Flat 313 km Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA) Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA)

Sammenlagt

[rediger | rediger kilde]
A man holding flowers
Louis Peglion, som endte på 7.-plass sammenlagt i ritter.
Sluttstilling (1–10)[1]
Pos Rytter Lag Tid
1 Frankrikes flagg Antonin Magne (FRA) Frankrike 177h 10' 03"
2 Belgias flagg Jef Demuysere (BEL) Belgia +12' 56"
3 Italias flagg Antonio Pesenti (ITA) Italia +22' 51"
4 Belgias flagg Gaston Rebry (BEL) Belgia +46' 40"
5 Belgias flagg Maurice De Waele (BEL) Belgia +49' 46"
6 Belgias flagg Julien Vervaecke (BEL) Belgia +1h 10' 11"
7 Frankrikes flagg Louis Peglion (FRA) Frankrike +1h 18' 33"
8 Tysklands flagg Erich Metze (GER) Tyskland +1h 20' 59"
9 Sveits’ flagg Albert Büchi (SUI) Australia/Sveits +1h 29' 29"
10 Frankrikes flagg André Leducq (FRA) Frankrike +1h 30' 08"
Sluttstilling (11–35)
Pos Rytter Lag Tid
11 Tysklands flagg Oskar Thierbach (GER) Tyskland +1h 34' 03"
12 Australias flagg Hubert Opperman (AUS) Australia/Sveits +1h 36' 43"
13 Frankrikes flagg Benoît Fauré (FRA) Frankrike +1h 40' 38"
14 Frankrikes flagg Charles Pélissier (FRA) Frankrike +1h 45' 11"
15 Østerrikes flagg Max Bulla (AUT) Touriste-routier +1h 51' 32"
16 Tysklands flagg Kurt Stöpel (GER) Tyskland +2h 05' 58"
17 Italias flagg Rafaele Di Paco (ITA) Italia +2h 11' 11"
18 Belgias flagg Alfons Schepers (BEL) Belgia +2h 15' 27"
19 Tysklands flagg Ludwig Geyer (GER) Tyskland +2h 16' 22"
20 Tysklands flagg Herbert Sieronski (GER) Tyskland +2h 23' 40"
21 Sveits’ flagg Roger Pipoz (SUI) Australia/Sveits +2h 25' 19"
22 Tysklands flagg Hermann Buse (GER) Tyskland +2h 28' 22"
23 Tysklands flagg Alfred Siegel (GER) Tyskland +2h 36' 06"
24 Frankrikes flagg Marius Guiramand (FRA) Touriste-routier +3h 05' 39"
25 Italias flagg Michele Orecchia (ITA) Italia +3h 09' 26"
26 Frankrikes flagg André Van Vierst (FRA) Touriste-routier +3h 33' 44"
27 Frankrikes flagg Joseph Mauclair (FRA) Frankrike +3h 41' 22"
28 Frankrikes flagg Louis Bajard (FRA) Touriste-routier +4h 06' 02"
29 Frankrikes flagg Fernand Fayolle (FRA) Touriste-routier +4h 20' 58"
30 Italias flagg Fabio Battesini (ITA) Italia +4h 39' 43"
31 Frankrikes flagg Lazare Venot (FRA) Touriste-routier +4h 42' 04"
32 Frankrikes flagg Jean Maréchal (FRA) Frankrike +4h 43' 15"
33 Belgias flagg Julius Goedhuys (BEL) Touriste-routier +4h 47' 09"
34 Frankrikes flagg François Henri (FRA) Touriste-routier +5h 13' 00"
35 Australias flagg Richard Lamb (AUS) Australia/Sveits +6h 27' 06"

Lagkonkurranse

[rediger | rediger kilde]
A man with a cap and a jersey that says "Dilecta Wolber"
Jean Maréchal på den franske laget som ble nummer 2.
Lag sluttstilling
Pos Lag Tid
1 Belgias flagg Belgia 533h 19' 31"
2 Frankrikes flagg Frankrike +57' 19"
3 Tysklands flagg Tyskland +3h 11' 38"
4 Australias flagg/Sveits’ flagg Australia/Sveits +3h 53' 54"
5 Italias flagg Italia +4h 00' 06"

Andre konkurranser

[rediger | rediger kilde]

Hovedsponsoren, l'Auto, kåret en meilleur grimpeur (beste klatrer), og vinneren var Jef Demuysere.[4]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «25ème Tour de France 1931» (på fransk). Memoire du cyclisme. Besøkt 29. september 2009. 
  2. ^ Arian Zwegers. «Tour de France GC Top Ten». CVCC. Arkivert fra originalen 4. mai 2009. Besøkt 20. april 2009. 
  3. ^ Augendre, Jacques (2009). «Guide Historique, Part 3» (PDF) (på fransk). Amaury Sport Organisation. Arkivert fra originalen (PDF) . Besøkt 15. januar 2010. 
  4. ^ Michiel van Lonkhuyzen. «Tour-giro-vuelta». Besøkt 29. september 2009. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Tour_de_France_1931&oldid=23929511»