Stortingsvalget 2005
| 12. september 2005 | |||
|---|---|---|---|
| 169 mandater på valg, 85 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 77,43 % av 3,42 millioner stemmeberettigede | ||
 |
 |
 |
|
| Partileder | Jens Stoltenberg | Carl I. Hagen | Erna Solberg |
| Parti | Ap | FrP | H |
| Stemmer | 32,7 %
|
22,1 %
|
14,1 %
|
| Oppslutning | 32,7 % | 22,1 % | 14,1 % |
| Mandater | 61
 18 |
38
12 |
23
 15 |
 |
 |
 |
|
| Partileder | Kristin Halvorsen | Dagfinn Høybråten | Åslaug Haga |
| Parti | SV | KrF | Sp |
| Stemmer | 8,8 %
|
6,8 %
|
6,5 %
|
| Oppslutning | 8,8 % | 6,8 % | 6,5 % |
| Mandater | 15
8 |
11
11 |
11
1 |
 |
 |
||
| Partileder | Lars Sponheim | Torstein Dahle | Steinar Bastesen |
| Parti | V | RV | KYST |
| Stemmer | 5,9 %
|
1,2 %
|
0,8 %
|
| Oppslutning | 5,9 % | 1,2 % | 0,8 % |
| Mandater | 10
8 |
0
 |
0
1 |
| Sittende regjering | Bondevik II | ||
| Ny regjering | Stoltenberg II | ||
Stortingsvalget 2005 var et riksvalg i Norge, der det ble valgt delegater til Stortinget for perioden 2005–2009. Valget ble avholdt mandag 12. september 2005. Alle norske borgere som fylte 18 år innen utgangen av 2005, hadde stemmerett. 3 421 741 personer hadde stemmerett ved valget.
Det var to klare regjeringsalternativer før valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik (KrF) som statsministerkandidat, og det rød-grønne regjeringsalternativet bestående av Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet, som hadde Jens Stoltenberg (Ap) som sin statsministerkandidat. Arbeiderpartiet ble største parti med 32,7 % av stemmene. Rødgrønn side fikk totalt 87 mandater og dermed flertall. Dette førte til at Kjell Magne Bondeviks andre regjering gikk av og ble erstattet av Jens Stoltenbergs andre regjering. Stoltenberg-regjeringen ble sittende i hele stortingsperioden og gjenvalgt i 2009. Største parti på borgerlig side ble Fremskrittspartiet med 22,1 % av stemmene. Lars Sponheims Venstre gjorde også et godt valg, med 5,9 % og 10 mandater.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Valgprogram
[rediger | rediger kilde]- Med hjerte for hele landet. Senterpartiet. 2005.
- Prinsipp- og politisk program : 2005-2009 vedtatt på landsmøtet 2005. Kristelig Folkeparti. 2005.
- Partiprogram for Demokratene. Demokratene. 2005.
- Mer frihet, mer ansvar. Venstres hovedorganisasjon. 2005.
- Høyres Stortingsvalgsprogram 2005-2009 (PDF). Høyre. 2005.
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]Nasjonalt
[rediger | rediger kilde]| Parti | Stemmer | % | +/- F03 | +/- S01 | Mandater | +/- |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Det norske Arbeiderparti | 862 456 | 32,7 % | +5,7 | +8,4 | 61 | +18 |
| Fremskrittspartiet | 581 896 | 22,1 % | +4,1 | +7,4 | 38 | +12 |
| Høyre | 371 948 | 14,1 % | -3,7 | -7,1 | 23 | -15 |
| Sosialistisk Venstreparti | 232 971 | 8,8 % | -4,2 | -3,7 | 15 | -8 |
| Kristelig Folkeparti | 178 885 | 6,8 % | -0,1 | -5,6 | 11 | -11 |
| Senterpartiet | 171 063 | 6,5 % | -1,6 | +0,9 | 11 | +1 |
| Venstre | 156 113 | 5,9 % | +2,2 | +2,0 | 10 | +8 |
| Rød Valgallianse | 32 355 | 1,2 % | -0,3 | 0,0 | 0 | 0 |
| Kystpartiet | 21 948 | 0,8 % | +0,2 | -0,9 | 0 | -1 |
| Pensjonistpartiet | 13 556 | 0,5 % | -1,1 | -0,1 | 0 | 0 |
| Kristent Samlingsparti | 3 911 | 0,1 % | 0,0 | -0,1 | 0 | 0 |
| Miljøpartiet De Grønne | 3 652 | 0,1 % | -0,1 | 0,0 | 0 | 0 |
| Demokratene i Norge | 2 705 | 0,1 % | -0,2 | +0,1 | 0 | 0 |
| Abort-motstanderne | 1 934 | 0,1 % | +0,1 | +0,1 | 0 | 0 |
| Norges Kommunistiske Parti | 1 070 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Reformpartiet | 727 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Sámeálbmot Bellodat | 659 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Det Liberale Folkepartiet | 213 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Norsk Republikansk Allianse | 92 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Pilsens Samlingsparti | 65 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Samfunnspartiet | 44 | 0,0 % | 0,0 | 0,0 | 0 | 0 |
| Andre partier | 0 | 0,0 % | -1,0 | -1,4 | 0 | 0 |
Valgdeltakelsen var 77,4 %.[1]
Valgkretsene
[rediger | rediger kilde]Mandatfordeling og endringer fra 2001
[rediger | rediger kilde]| Valgkrets | Ap | Sp | H | KrF | SV | Frp | Ky | V | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold fylke | 3 1
|
1 1
|
1
|
1*
|
3 1
|
9 1
| ||||
| Akershus fylke | 5 2
|
1
|
4* 1
|
1
|
1 1
|
4 1
|
1 1
|
16 1
| ||
| Oslo | 6* 2
|
3 2
|
1
|
2 1
|
3 1
|
2 1
|
17 1
| |||
| Hedmark fylke | 4 1
|
1
|
1
|
1
|
1*
|
1
|
8
| |||
| Oppland fylke | 4* 1
|
1
|
1
|
1
|
1
|
7
| ||||
| Buskerud fylke | 4* 2
|
1 1
|
1 1
|
1
|
1
|
2 1
|
9 2
| |||
| Vestfold fylke | 3* 1
|
1 1
|
1
|
1
|
2
|
7 1
| ||||
| Telemark fylke | 3 1
|
1
|
1
|
1
|
2* 1
|
6
| ||||
| Aust-Agder fylke | 2* 1
|
1
|
1
|
1
|
4
| |||||
| Vest-Agder fylke | 1
|
1* 1
|
1 1
|
2 2
|
1 1
|
6 1
| ||||
| Rogaland fylke | 3 1
|
1
|
2 1
|
2
|
1*
|
3 1
|
1 1
|
13 2
| ||
| Hordaland fylke | 4 1
|
1
|
3* 1
|
2 1
|
1 1
|
3
|
1
|
15 2
| ||
| Sogn og Fjordane fylke | 2* 1
|
1
|
1
|
1
|
1
|
1 1
|
1 1
|
5
| ||
| Møre og Romsdal fylke | 2
|
1
|
1 1
|
1 1
|
1
|
2
|
1* 1
|
9 1
| ||
| Sør-Trøndelag fylke | 4* 1
|
1
|
1 1
|
1
|
1 1
|
2 1
|
10
| |||
| Nord-Trøndelag fylke | 2
|
1
|
1
|
1*
|
1
|
1 1
|
6
| |||
| Nordland fylke | 4* 1
|
1
|
1 1
|
1
|
1 1
|
2
|
1
|
10 2
| ||
| Troms fylke | 3* 1
|
1
|
1
|
1
|
2 1
|
7 1
| ||||
| Finnmark fylke | 2
|
1
|
1*
|
1 1
|
1 1
|
5 1
| ||||
| Total | 61 18
|
11 1
|
23 15
|
11 11
|
15 8
|
38 12
|
1
|
10 8
|
1694
|
- markerer det partiet som oppnådde utjevningsmandat i hver valgkrets
Partier
[rediger | rediger kilde]Følgende 21 partier stilte til valg. Det totale antallet kandidater var 3 814[2]
- Abort-motstanderne: stilte lister i Østfold, Akershus, Oslo, Aust-Agder, Vest-Agder, Rogaland og Hordaland
- Demokratene i Norge: stilte lister i samtlige fylker
- Det Liberale Folkepartiet: stilte lister i Oslo og Hordaland
- Det norske Arbeiderparti: stilte lister i samtlige fylker
- Fremskrittspartiet: stilte lister i samtlige fylker
- Høyre: stilte lister i samtlige fylker
- Kristelig Folkeparti: stilte lister i samtlige fylker
- Kristent Samlingsparti: stilte lister i samtlige fylker unntatt Buskerud og Vestfold
- Kystpartiet: stilte lister i samtlige fylker
- Miljøpartiet De Grønne: stilte lister i samtlige fylker unntatt Hedmark, Telemark, Aust-Agder, Sogn og Fjordane og Finnmark
- Norges Kommunistiske Parti: stilte lister i Østfold, Oslo, Hedmark, Buskerud, Vestfold, Vest-Agder, Hordaland, Sør-Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark
- Norsk Republikansk Allianse: stilte liste i Sør-Trøndelag
- Pensjonistpartiet: stilte lister i samtlige fylker unntatt Sogn og Fjordane, Møre og Romsdal, Nord-Trøndelag, Troms og Finnmark
- Pilsens Samlingsparti: stilte liste i Vest-Agder
- Reformpartiet: stilte lister i Østfold, Akershus, Oppland, Vestfold, Rogaland og Møre og Romsdal
- Rød Valgallianse: stilte lister i samtlige fylker
- Sámeálbmot Bellodat (Samefolkets Parti): stilte liste i Finnmark
- Samfunnspartiet: stilte liste i Nordland
- Senterpartiet: stilte lister i samtlige fylker
- Sosialistisk Venstreparti: stilte lister i samtlige fylker
- Venstre: stilte lister i samtlige fylker
Mandatfordeling
[rediger | rediger kilde]Ved valget i 2005 ble antallet stortingsrepresentanter utvidet med 4 mandater, til 169. Ordningen med utjevningsmandat ble utvidet fra åtte fordelt mellom de største valgkretsene, til nitten og ett mandat for hvert fylke. Disse blir fordelt slik:
| Østfold | 9 mandater | Rogaland | 13 mandater | |
| Akershus | 16 mandater | Hordaland | 15 mandater | |
| Oslo | 17 mandater | Sogn og Fjordane | 5 mandater | |
| Hedmark | 8 mandater | Møre og Romsdal | 9 mandater | |
| Oppland | 7 mandater | Sør-Trøndelag | 10 mandater | |
| Buskerud | 9 mandater | Nord-Trøndelag | 6 mandater | |
| Vestfold | 7 mandater | Nordland | 10 mandater | |
| Telemark | 6 mandater | Troms | 7 mandater | |
| Aust-Agder | 4 mandater | Finnmark | 5 mandater | |
| Vest-Agder | 6 mandater | Herav utjevningsmandater | 19 mandater |
Valgkampen
[rediger | rediger kilde]Regjeringsalternativene
[rediger | rediger kilde]Det var to relativt klare regjeringsalternativer ved dette valget: Den sittende regjeringen bestående av Høyre, Kristelig Folkeparti og Venstre, med Kjell Magne Bondevik som statsministerkandidat og det rød-grønne regjeringsalternativet, med Arbeiderpartiet, Sosialistisk Venstreparti og Senterpartiet. Dette alternativet hadde Jens Stoltenberg som sin statsministerkandidat.
Uenigheter
[rediger | rediger kilde]På en pressekonferanse 20. juni erklærte leder for Fremskrittspartiet, Carl I. Hagen, at han ikke under noen omstendigheter ville støtte en regjering ledet av statsminister Kjell Magne Bondevik.
På den rød-grønne siden var det blant annet utenrikspolitiske uenigheter. Aps tidligere leder Thorbjørn Jagland angrep SVs utenrikspolitikk offentlig.
LO
[rediger | rediger kilde]Landsorganisasjonen hadde denne gangen bestemt seg for å være med å sette dagsordenen for valget. LO hadde igjennom kampanjen Du bestemmer – LO på din side spurt alle sine 850 000 medlemmer om hva de mente burde være temaer som skulle forme debatten før valget. Det var tidlig klart at LO ville bli en viktig støttespiller for det rødgrønne alternativet, og LO-leder Gerd-Liv Valla ble sammen med Jan Davidsen i Fagforbundet og Kjell Bjørndalen i Fellesforbundet valgt inn i Aps sentralstyre før kampanjen var avsluttet.
Den borgerlige siden angrep LOs rolle i sterke ordelag, og det ble mer enn antydet at LOs finansielle støtte til Ap og SV var korrupsjon satt i system. Særlig var språkbruken fra Høyre, Venstre og Frp hard. Høyre og de andre regjeringspartiene tapte stort blant LO-medlemmene ved valget, mens Frp og de rødgrønne fikk en høyere oppslutning enn ved valget i 2001. To tredjedeler av LO-medlemmene stemte på et av de rødgrønne partiene.
Skolevalget 2005
[rediger | rediger kilde]Skolevalget ble avholdt 5.–6. september for elever på den videregående skole, og pleier å gi en pekepinn på om partier går opp eller ned i forhold til forrige valg.
Resultat
[rediger | rediger kilde]- Fremskrittspartiet, 25,1 % (ned 0,6 prosentpoeng fra skolestortingsvalg 2003)
- Arbeiderpartiet, 22,1 % (opp 8,7 prosentpoeng)
- Sosialistisk Venstreparti, 16,7 % (ned 4,8 prosentpoeng)
- Høyre, 11,6 % (ned 1,3 prosentpoeng)
- Senterpartiet, 7,1 % (opp 0,1 prosentpoeng)
- Rød Valgallianse, 4,2 % (ned 0,4 prosentpoeng)
- Kristelig Folkeparti, 3,7 % (à prosentpoeng)
- Venstre, 3,1 % (ned 0,3 prosentpoeng)
120 316 stemmer ble kjent gyldig.[3]
Gjennomføring av valget
[rediger | rediger kilde]Forhåndsstemming
[rediger | rediger kilde]Det var mulig å forhåndsstemme i perioden 10. august til 9. september. I utlandet kunne man stemme fra og med 1. juli. 452 488 personer forhåndsstemte.
Todagersvalg
[rediger | rediger kilde]I enkelte kommuner var det også mulighet for å stemme søndag 11. september. Her er en ufullstendig liste over kommuner som tillot dette.
 | Ufullstendig liste: Denne listen er ufullstendig og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den. |
- Bodø*
- Fet
- Lillehammer
- Gausdal
- Kongsberg
- Nore og Uvdal
- Rælingen
- Ski
- Vindafjord (Hadde også kommunestyrevalg og direkte valg på ordfører grunnet kommunesammenslåing med Ølen)
- Øvre Eiker
- Nord-Odal
*Kun i sentrale strøk
Valgobservatører
[rediger | rediger kilde]27 valgobservatører fra landene Kirgisistan, Tadsjikistan, Kasakhstan, Usbekistan, Georgia, Aserbajdsjan, Armenia og Moldova ble sendt til Norge for å observere at stemmeavgivning og opptelling går riktig for seg. Seks kommuner fikk besøk av valgobservatørene. Valgobservasjonen var et samarbeidsprosjekt mellom Norsk utenrikspolitisk institutt og Den norske Helsingforskomité.
Uregelmessigheter
[rediger | rediger kilde]Et valglokale i Holtålen kommune i Sør-Trøndelag ble midlertidig stengt da en velger oppdaget at det manglet stemmesedler til partiet Venstre. Stemmelokalet åpnet igjen da de mottok stemmesedler til Venstre.[4]
De utenlandske valgobservatørene og flere velgere var også kritiske til at man ved flere valglokaler ikke måtte vise legitimasjon for å avgi stemme.[5] Velgerne trengte heller ikke å signere i manntallet, slik praksis er i flere andre land. Det ble også oppdaget at noen velgere brettet stemmeseddelen feil vei og at flere var inne i samme stemmeavlukke samtidig.[6] Reaksjonene førte til at praksisen ble endret foran kommunestyre- og fylkestingsvalget 2007 slik at det nå er krav om å vise legitimasjon for å avgi stemme.[7]
Representanter
[rediger | rediger kilde]
- Totalt fikk den borgerlige siden (Frp, Høyre, KrF og Venstre) inn 82 representanter på tinget. Totalt 1 288 842 stemmer. Partiene fremstod imidlertid ikke som ett samlet regjeringsalternativ.
- Det rødgrønne regjeringsalternativet (Ap, SV og Sp) fikk totalt inn 87 representanter. Totalt 1 266 490 stemmer.
- Ap ble det klart største partiet og fikk inn 61 representanter. Ap var også det partiet med størst fremgang fra forrige valg.
- To av de mindre partiene, RV og Kystpartiet, lå an til å komme inn på Stortinget på de fleste meningsmålinger før valget. Tidlig i stemmetellingen lå de an til å komme inn på tinget, men det endte med at Kystpartiet mistet sin ene representant.
Se også
[rediger | rediger kilde]- Sametingsvalget 2005
- Stortingsvalg
- Stemmerett
- Sperregrense
- Liste over stortingsrepresentanter 2005–2009
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 15. desember 2006. Besøkt 15. november 2006.
- ^ «Stortingsvalget, listekandidater». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 3. september 2021.
- ^ «Skolevalg 2005 - Landsoversikt». Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste AS (NSD). Arkivert fra originalen 7. september 2009. Besøkt 31. mai 2009.
- ^ «Venstre-lister manglet – valglokale måtte stenge». VG Nett. 12. september 2005. Besøkt 1. september 2013.
- ^ «Utenlandske valgobservatører sjokkerte». VG Nett. 12. september 2005. Besøkt 1. september 2013.
- ^ «Kritikk fra valgobservatører». Bergensavisen. 13. september 2005. Besøkt 1. september 2013.[død lenke]
- ^ «Inviterer 30 valgobservatører». NRK.no. 10. juni 2009. Besøkt 1. september 2013.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- «Statistisk sentralbyrås temaside om Stortingsvalget 2005». 16. februar 2006. Besøkt 21. august 2018.
- «08219: Stortingsvalet. Valde representantar, etter kjøn og politisk parti (F) 1945 - 2017». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 23. august 2018.
- Internasjonale valgobservatører til Norge – Den norske Helsingforskomité
