Stortingsvalget 1993
| 12.–13. september 1993 | |||
|---|---|---|---|
| 165 mandater på valg, 83 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 75,52 % av 3,26 millioner stemmeberettigede | ||
.jpg) |
 |
 |
|
| Frontfigur | Gro Harlem Brundtland | Anne Enger Lahnstein | Kaci Kullmann Five |
| Parti | Ap | Sp | H |
| Stemmer | 36,9 %
|
16,7 %
|
17 %
|
| Mandater | 67
 4 |
32
21 |
28
 9 |
 |
_(1).jpg) |
 |
|
| Frontfigur | Erik Solheim | Kjell Magne Bondevik | Carl I. Hagen |
| Parti | SV | KrF | FrP |
| Stemmer | 7,9 %
|
7,9 %
|
6,3 %
|
| Mandater | 13
4 |
13
1 |
10
12 |
.jpg) |
 |
||
| Frontfigur | Odd Einar Dørum | Erling Folkvord | ? |
| Parti | V | RV | PP |
| Stemmer | 3,6 %
|
1,1 %
|
1 %
|
| Mandater | 1
1 |
1
1 |
0
 |
| Sittende regjering | Brundtland III | ||
| Ny regjering | Brundtland III | ||
Stortingsvalget 1993 var et valg i Norge høsten 1993. Det var et stortingsvalg hvor det ble valgt 165 representanter til Stortinget for perioden 1993–1997. Valgdagen var mandag 13. september 1993, men i enkelte av landets 439 kommuner ble det også avholdt valg søndag 12. september.[1]
Politikk
[rediger | rediger kilde]EU-striden som bakteppe
[rediger | rediger kilde]Striden omkring norsk medlemskap i Den europeiske union spilte en stor rolle for både valgdeltagelsen og utfallet.[2] Nei-partiet Senterpartiet (Sp) gikk frem fra 10,3 % av stemmene til 16,7 %, som er den største oppslutningen i partiets historie.[2] Sp stod sterkest i de minst sentrale kommunene, med en oppslutning tett opptil Det norske Arbeiderparti (Ap).[2] I distriktsfylket Nord-Trøndelag fikk Sp 31,1 %, mens oppslutningen i Oslo var på 4,4 %.[2][3] For Kristelig Folkeparti (KrF) og Venstre (V) var det små endringer. Nei-partiet Sosialistisk Venstreparti (SV) gikk tilbake 2,2 % til 7,9 %. SV klarte ikke å markere seg like sterkt som Sp i EU-striden, der Sp-leder Anne Enger Lahnstein var den uformelle «Nei-dronningen».
Ja-partiet Høyre gikk tilbake 5,2 % til 17,0 %, og tapte stort i distriktene. I Nord-Trøndelag fikk partiet bare 8,1 %, mens oppslutningen i Oslo var på 27,4 %.[2][3] Ja-partiet Fremskrittspartiet mistet mer enn halvparten av stemmene, og gikk tilbake 6,7 % til 6,3 %. Regjeringspartiet Ap var det eneste av Ja-partiene som gikk frem. De økte med 2,6 % i oppslutning, og endte på 36,9 %. Rød Valgallianse (RV) ble for første gang representert på Stortinget med et mandat.
Valgprogram
[rediger | rediger kilde]- Lokalt ansvar, globalt samarbeid. Stortingsvalgprogram. Senterpartiet. 1993.
- Frihet uten egoisme. Venstres hovedorganisasjon. 1993.
- Høyres Stortingsvalgprogram 1993-97 (PDF). Høyre. 1993.
- Partiprogram (PDF). xx: Rød Valgallianse. 1993.
Resultat på landsbasis
[rediger | rediger kilde]Venstresiden fikk totalt 81 mandater (Ap 67, SV 13, RV 1), og gikk frem med 1 mandat. Den borgerlige blokken utenom Sp mistet hele 22 mandater, og endte opp med 52 (H 28, Frp 10, Krf 13, V 1). Den store seierherren ble Sp, som gikk frem med 21 mandater til 32. Gro Harlem Brundtlands tredje regjering kunne dermed fortsette som en mindretallsregjering utgått fra Ap, med SV og Sp som støttepartier, og med Gro Harlem Brundtland som statsminister.
3 259 957 nordmenn hadde stemmerett.[4] Frammøtet var 2 461 949 velgere, som utgjorde 75,8 prosent av den totale velgermassen, en nedgang på 7,4 %.[2]
Resultater
[rediger | rediger kilde]Nasjonalt
[rediger | rediger kilde]| Parti | Stemmer | +/− | Prosentandel | +/− | Mandater | +/− |
|---|---|---|---|---|---|---|
| Arbeiderpartiet | 908 724 | 1 331 | 36,9 | 2,6 | 67 | 4 |
| Senterpartiet | 412 187 | 240 918 | 16,7 | 10,2 | 32 | 21 |
| Høyre | 419 373 | −169 309 | 17 | −5,2 | 28 | −9 |
| Sosialistisk Venstreparti | 194 633 | −72 149 | 7,9 | −2,2 | 13 | −4 |
| Kristelig Folkeparti | 193 885 | −30 967 | 7,9 | −0,6 | 13 | −1 |
| Fremskrittspartiet | 154 497 | −190 688 | 6,3 | −6,7 | 10 | −12 |
| Venstre | 88 985 | 4 245 | 3,6 | 0,4 | 1 | 1 |
| Rød Valgallianse1 | 26 360 | 22 126 | 1,11 | 0,31 | 1 | 1 |
| Pensjonistpartiet | 25 835 | 17 972 | 1 | 0,7 | ||
| Fedrelandspartiet | 11 694 | 11 694 | 0,5 | 0,5 | ||
| Samlingspartiet Ny Fremtid | 7 404 | 7 404 | 0,3 | 0,3 | ||
| Politisk Alternativ Hordaland | 3 272 | 3 272 | 0,1 | 0,1 | ||
| Miljøpartiet De Grønne | 3 054 | −7 082 | 0,1 | −0,3 | ||
| Kristent Konservativt Parti | 1 974 | 1 974 | 0,008 | |||
| Naturlovpartiet | 1 853 | 1 853 | 0,008 | |||
| Hvit Valgallianse | 1 952 | −7 011 | 0,008 | −0,2 | ||
| Fellesliste mot fremmedinnvandring2 | 1 828 | 1 828 | 0,007 | |||
| Samfunnspartiet | 1 468 | 1 468 | 0,006 | |||
| Frihetspartiet mot EF-unionen | 774 | 774 | 0,003 | |||
| Det Liberale Folkepartiet | 725 | 255 | 0,003 | |||
| Felles Framtid | 548 | 548 | 0,002 | |||
| Norges Kommunistiske Parti | 361 | 361 | 0,001 | |||
| Fellesliste Pensjonistpartiet/Felles Framtid3 | 353 | 353 | 0,001 | |||
| Kristent Samlingsparti | 210 | 210 | 0,001 | |||
| Framtid for Finnmark4 | −8 817 | −0,3 | −1 | |||
| Totalt | 2 461 949 | −185 655 | 75,8 | 165 |
- Rød Valgallianse stilte i 1989 på felleslisten Fylkeslistene for miljø og solidaritet sammen med Norges Kommunistiske Parti. Endringstallene er sammenliknet med denne listen.
- Fellesliste med Stopp Innvandringen og Fedrelandspartiet i Oslo
- Fellesliste i Nord-Trøndelag
- Framtid for Finnmark «Aune-lista» hadde et mandat, men stilte ikke til gjenvalg.
Valgkretsene
[rediger | rediger kilde]Mandatfordeling og endringer fra 1989
[rediger | rediger kilde]| Valgkrets | Ap | Sp | H | KrF | SV | Frp | FfF | V | RV | Total | |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Østfold fylke | 4 1
|
1
|
1 1
|
1
|
1
|
1
|
8 1
| ||||
| Akershus fylke | 5 1
|
1*
|
4 1
|
1* 1
|
1 1
|
2* 1
|
14 1
| ||||
| Oslo | 6 1
|
1 1
|
5
|
1
|
2*
|
2 1
|
1 1
|
17 1
| |||
| Hedmark fylke | 4 1
|
2 1
|
1
|
1
|
8 | ||||||
| Oppland fylke | 4
|
2 1
|
1
|
1
|
7 | ||||||
| Buskerud fylke | 4
|
1 1
|
2
|
1*
|
8 1
| ||||||
| Vestfold fylke | 3
|
1 1
|
2
|
1
|
1
|
7 | |||||
| Telemark fylke | 3 1
|
1 1
|
1
|
1
|
1*
|
1*
|
8 2
| ||||
| Aust-Agder fylke | 2 1
|
1 1
|
1
|
1
|
1
|
4 | |||||
| Vest-Agder fylke | 2
|
1 1
|
1
|
1
|
1
|
5 | |||||
| Rogaland fylke | 3
|
2 1
|
2 1
|
2
|
1*
|
1 1
|
11 1
| ||||
| Hordaland fylke | 5
|
3 2
|
2 2
|
2
|
1
|
1 2
|
1 1
|
15 1
| |||
| Sogn og Fjordane fylke | 2
|
2 1
|
1
|
1
|
5 | ||||||
| Møre og Romsdal fylke | 4 1
|
3 2
|
1 1
|
2
|
1
|
1
|
10 | ||||
| Sør-Trøndelag fylke | 4
|
2 1
|
2
|
1
|
1
|
1
|
10 | ||||
| Nord-Trøndelag fylke | 3
|
2 1
|
1
|
1
|
6 | ||||||
| Nordland fylke | 5
|
3 2
|
1 1
|
1
|
2
|
1
|
12 | ||||
| Troms fylke | 2 1
|
2 2
|
1
|
1
|
1
|
6 | |||||
| Finnmark fylke | 2
|
1 1
|
1
|
1
|
4 | ||||||
| Total | 67 4
|
32 21
|
28 9
|
13 1
|
13 4
|
10 12
|
1
|
1 1
|
1 1
|
165 |
- markerer hvert av de åtte utjevningsmandatene
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- Stortingsvalget 1993 (PDF). Statistisk sentralbyrå. 12. juli 1994. ISBN 82-537-4038-7. ISSN 0802-9067.
- Personar med røysterett, godkjende røystgjevingar og valdeltaking i prosent. Stortingsvala 1945-2005
- Valde representantar etter parti/valliste og kjønn. Stortingsvala 1945-2005
- Godkjende røyster, etter parti/valliste
- Olaf Chr. Torp (1994). Stortinget i navn og tall. Universitetsforlaget. ISBN 8200217523.
