Hopp til innhold

Stortingsvalget 1985

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Stortingsvalget 1985
8.–9. september 1985
157 mandater på valg, 79 trengs for flertall
Valgdeltakelse 84,03 % av 3,1 millioner stemmeberettigede
  Gro Harlem Brundtland Kåre Willoch Kjell Magne Bondevik
Forgrunnsfigur Gro Harlem Brundtland Kåre Willoch Kjell Magne Bondevik
Parti Ap H KrF
Stemmer
40,8 %
30,4 %
8,3 %
Mandater
 71
5 
 50
3 
 16
1 
  Johan J. Jakobsen Theo Koritzinsky Carl I. Hagen
Forgrunnsfigur Johan J. Jakobsen Theo Koritzinsky Carl I. Hagen
Parti Sp SV FrP
Stemmer
6,6 %
5,5 %
3,7 %
Mandater
 12
1 
 6
2 
 2
2 
  Odd Einar Dørum   Øyvind Bjorvatn
Forgrunnsfigur Odd Einar Dørum Jahn Arne Olsen Øyvind Bjorvatn
Parti V RV DLF
Stemmer
3,1 %
0,6 %
0,5 %
Mandater
 0
2 
 0
 0
Sittende regjering Willoch
Ny regjering Willoch

‹ 1981 Norges flagg 1989 ›
Mandatfordelingen etter Stortingsvalget 1985
  Høyre

Stortingsvalget 1985 ble avholdt 9. september 1985. Antallet representanter økte fra 155 i 1981 til 157 i 1985, ved at Akershus hadde fått to representanter i tillegg.

Valget ble gjennomført med listeforbund, med mulighet for reservasjon. Ordningen ble benyttet av

  • Høyre og Senterpartiet i Østfold (tre mandater til H),
  • Det Liberale Folkepartiet og Høyre i Telemark (ingen innvirkning),
  • Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Oppland (ingen innvirkning), Buskerud (ett mandat til Sp), Vestfold (ett mandat til Krf), Telemark (ett mandat til Krf), Aust-Agder (ingen innvirkning) og Troms (ett mandat til Krf),
  • Det Liberale Folkepartiet og Kristelig Folkeparti i Sør-Trøndelag (ett mandat til Krf),
  • Det Liberale Folkepartiet, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet i Akershus (ett mandat til Sp), Oslo (ett mandat til Krf), Vest-Agder (ingen innvirkning), Hordaland (ingen innvirkning), Nord-Trøndelag (to mandater til Sp) og Finnmark (ingen innvirkning).

Kåre Willochs regjering fortsatte etter valget, men Fremskrittspartiet var kommet i en vippeposisjon, og bidro i 1986 til å stemme ned regjeringen med den konsekvens at Willoch trådte tilbake og ble etterfulgt av Gro Harlem Brundtlands andre regjering. Venstre falt ut av Stortinget for første gang i partiets historie.

Valgprogram

[rediger | rediger kilde]

Valgresultat

[rediger | rediger kilde]

Nasjonalt

[rediger | rediger kilde]
Parti Stemmer +/- Prosent +/- Mandater +/-
Det norske Arbeiderparti 1 061 712 136 625 40,8 3,6 71 5
Høyre 791 537 −1 036 30,4 –1,3 50 –3
Kristelig Folkeparti 214 969 −18 742 8,3 –1,1 16 1
Senterpartiet 171 770 7 297 6,6 –0,1 12 1
Sosialistisk Venstreparti 141 950 16 597 5,5 0,6 6 2
Fremskrittspartiet 96 797 −16 338 3,7 –0,8 2 –2
Venstre 81 202 −16 141 3,1 –0,8 0 –2
Rød Valgallianse 14 818 −3 784 0,6 –0,1 0 0
Det Liberale Folkepartiet 12 958 −938 0,5 0 0 0
Pensjonistpartiet 7 846 7 846 0,3 0,3 0 0
Norges Kommunistiske Parti 4 245 −2 909 0,2 –0,1 0 0
Andre lister 2 013 −1 736 0,1 –0,1 0 0
Totalt 2 601 817 106 741 84 0 157 2

Valgkretsene

[rediger | rediger kilde]

Mandatfordeling og endringer fra 1981

[rediger | rediger kilde]
Valgkrets Ap Sp H V KrF SV Frp Total
Østfold fylke 4 3 1 8
Akershus fylke 5 1 1 1 5 1 1 1 12 2
Oslo 5 7 1 1 1 15
Hedmark fylke 5 1 1 1 1 1 8
Oppland fylke 5 1 1 1 1 7
Buskerud fylke 4 1 2 7
Vestfold fylke 3 3 1 1 1 7
Telemark fylke 3 2 1 6
Aust-Agder fylke 2 1 1 4
Vest-Agder fylke 2 2 1 5
Rogaland fylke 3 1 4 1 2 1 10
Hordaland fylke 5 1 1 5 1 2 1 1 15
Sogn og Fjordane fylke 2 1 1 1 5
Møre og Romsdal fylke 4 1 1 3 1 2 10
Sør-Trøndelag fylke 4 1 3 1 1 10
Nord-Trøndelag fylke 3 2 1 6
Nordland fylke 6 1 1 3 1 1 1 12
Troms fylke 3 2 1 6
Finnmark fylke 3 1 4
Total 71 5 12 1 50 3 2 16 1 6 2 2 2 155 2
Autoritetsdata