Stortingsvalget 1856
| mai 1856 - 3. november 1856 | |||
|---|---|---|---|
| 111 mandater på valg, 56 trengs for flertall | |||
| Valgdeltakelse | 44,08 % av 75 202 stemmeberettigede | ||
| Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
| Mandater | 39
|
72
|
|
Stortingsvalget 1856 ble avholdt i 1856 i Norge som indirekte valg til det 15. ordentlige storting. Det 15. ordentlige storting var samlet 2. februar 1857 til 14. oktober 1857.
De samme representantene ble innkalt til det 5. overordentlige storting som var samlet 14. mai 1858 til 9. juni 1858.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de sytten amtene valgmannsting, og utpekte inntil fire av 67 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn skulle velge én stortingsrepresentant, 15-24 skulle velge to, 25-34 valgte tre, flere enn 34 valgte fire.
Kjøpstedene var oppdelt i 25 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Molde, Grimstad, Hønefoss, Hamar, Hammerfest, Vadsø, og Levanger) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 hadde tre, flere enn 14 hadde fire.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn og rettighetsmenn i Finnmark kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Hønefoss stemte som kjøpstad for første gang. Vadsø stemte som kjøpstad for første gang, men den ene valgmannen derfra møtte ikke til valgmannstinget. Holmestrand var egen valgmannskrets for første gang, med én egen stortingsrepresentant. Moss og Drøbak fikk for første gang to representanter. Det samme gjorde Skien. Tromsø, Hammerfest og Vadsø valgte til sammen to representanter som også var en økning.
Den totale folkemengden var anslått til 1 511 400, 75 202 hadde stemmerett. Av disse stemte 33 150. 347 valgting i landdistriktene utpekte totalt 856 valgmenn. 34 valgting i byene utpekte totalt 185 valgmenn.[3] Valgmannstingene ble holdt i perioden 29. mai 1856 til 3. november 1856.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Hensikten med det 5. overordentlige storting var et forslag om opptak av et betydelig statslån, som ble bifalt. Likviditetskrisen var et resultat av Krimkrigen. Den nystartede forretningsbanken Den norske Creditbank ble et viktig instrument for regjeringens håndtering av krisen.[4]
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[5]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Aalesund og Molde | 5 
|
5
| |||
| Arendal og Grimstad | 6
|
4
| |||
| Bergen | 21  1
|
20
|
16
|
12
|
10
|
| Brevik | 3
|
2
| |||
| Kristiania og Hønefos | 24  1
|
24
|
23
|
21
|
13
|
| Kristiansand | 11
|
9
|
7
|
6
| |
| Kristiansund | 5 1
|
2
|
* | ||
| Drammen | 15 1
|
10
|
10
|
9
| |
| Flekkefjord | 3
|
2
| |||
| Fredrikhald | 7
|
6
|
6
| ||
| Fredrikstad | 3
|
2
| |||
| Holmestrand | 3 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 5
|
4
| |||
| Kragerø | 3
|
2
| |||
| Larvik og Sandefjord | 5 1
|
4
| |||
| Lillehammer og Hamar | 4 1
|
3
| |||
| Moss og Drøbak | 8 2
|
6
|
5
| ||
| Porsgrund | 3
|
3
| |||
| Sarpsborg | 3
|
2
| |||
| Skien | 7 3
|
7
|
5
| ||
| Stavanger | 12
|
11
|
10
|
9
| |
| Tromsø, Hammerfest og Vadsø | 7 2
|
6
|
5
| ||
| Trondhjem og Levanger | 18 1
|
17
|
13
|
11
|
10
|
| Tønsberg | 4 2
|
3
| |||
| Østerrisør | 4
|
3
| |||
| Sum byene | 185 9
|
44 4
| |||
*Mathias Andreas Boye ble valgt ved loddtrekning
Amtene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 45 1
|
43
|
37
|
25
|
25
| |
| Nordre Bergenhus amt | 57 3
|
55
|
54
|
26
|
26
| |
| Søndre Bergenhus amt | 80 4
|
63
|
54
|
31
|
26
| |
| Bratsberg amt | 44 2
|
43
|
41
|
31
|
26
| |
| Buskeruds amt | 42 3
|
39
|
37
|
34
|
21
| |
| Kristians amt | 55 1
|
54
|
43
|
41
|
23
| |
| Finmarkens amt | 40 1
|
33
|
28
|
25
|
24
| |
| Hedemarkens amt | 59 1
|
58
|
57
|
51
|
43
| |
| Jarlsberg og Larviks amt | 40 1
|
39
|
23
|
23
|
20
| |
| Lister og Mandals amt | 52 2
|
50
|
39
|
25
|
25
| |
| Nedenes og Robygdelagets amt | 33 3
|
29
|
29
|
11
| ||
| Nordlands amt | 51 3
|
48
|
38
|
33
|
29
| |
| Romsdals amt | 70
|
68
|
68
|
32
|
30
| |
| Smaalenenes amt | 46
|
45
|
40
|
23
|
15
| |
| Stavanger amt | 54
|
52
|
52
|
31
|
23
| |
| Nordre Trondhjems amt | 39 2
|
38
|
28
|
28
|
26
| |
| Søndre Trondhjems amt | 49
|
47
|
39
|
28
|
22
| |
| Sum amtene | 856 17
|
67
| ||||
Se også
[rediger | rediger kilde]
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Trond Gram. «Bankkriser i Norge» (PDF). Norges Bank. Arkivert fra originalen (PDF) 16. november 2017. Besøkt 16. november 2017.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 275.
