Stortingsvalget 1820
| mai 1820 - 14. februar 1821 | |||
|---|---|---|---|
| 77 mandater på valg, 39 trengs for flertall | |||
| Parti | Embetsmenn | Ikke-embetsmenn | |
| Mandater | 27
|
50
|
|
Stortingsvalget 1820 ble avholdt i 1820 i Norge som indirekte valg til det 3. ordentlige storting. Det 3. ordentlige storting var samlet 1. februar 1821 til 21. august 1821.
De samme representantene ble innkalt til det 2. overordentlige storting som var samlet fra 16. september 1822 til 16. november 1822.
Parlamentarismen var ikke innført, så statsrådet fungerte uten formell kontakt med stortinget.
Valgordning
[rediger | rediger kilde]I hvert prestegjeld hadde sognepresten ansvar for å holde valgting som utpekte valgmenn.[1] Sognepresten hadde også ansvaret for å vite hvem som var kvalifisert for stemmerett. Hvert kjøpsted holdt valgting og oppnevnte én valgmann for hver femti stemmeberettigede. Hvert prestegjeld på landet oppnevnte én valgmann for hvert påbegynte 100 stemmeberettigede.
Valgmennene møttes til valgmannsting. På landet hadde hvert av de femten amtene og to grevskapene valgmannsting, og utpekte inntil tre hver av 50 stortingsrepresentanter. 5-14 valgmenn valgte én stortingsrepresentant, 15-24 valgmenn valgte to. En krets med flere enn 24 valgmenn utpekte tre stortingsrepresentanter.
Kjøpstedene var oppdelt i 16 valgdistrikter. Disse valgdistriktene hadde én eller flere representanter, dels valgte flere kjøpsteder sammen én representant. En kjøpstad med færre enn 150 stemmeberettigede (Holmestrand, Sandefjord, Porsgrunn, Risør, og Molde) valgte tingmann sammen med nærmeste større kjøpstad. 3-6 valgmenn i en kjøpstadsvalgkrets hadde én representant, 7-12 hadde to, 11-14 kunne hatt tre, flere enn 14 hadde fire.
Larvik grevskap hadde én representant færre enn ved forrige valg. Valgene i Fredrikstad og i Kristiansand ble forkastet av stortinget, med nyvalg henholdsvis 12. februar 1821 og 14. februar 1821.
Kvalifisert for stemmerett var menn over 25 år med eiendom av en viss størrelse. I tillegg var embedsmenn kvalifisert. For å være stemmeberettiget måtte de i tillegg avlegge ed til grunnloven ved innføring i manntall.[2] Allmenn stemmerett for menn ble innført i 1898. Kvinner hadde ikke stemmerett.
Den totale folkemengden var anslått til 968 850. Det er beregnet at 62 026 hadde stemmerett. Det er ikke kjent hvor mange av disse som stemte. 321 valgting i landdistriktene utpekte totalt 730 valgmenn. 21 valgting i byene utpekte totalt 107 valgmenn.[3] De ordinære valgmannstingene ble holdt i perioden 26. mai 1820 til 17. november 1820.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Viktige vedtak av det 3. ordentlige Storting:
- Adelskapet oppheves - Laurvig Grevskab og Jarlsberg grevskap blir slått sammen til Jarlsberg og Larviks amt
- Godtok Gjeldskonvensjonen av 1. september 1819
Viktige vedtak av det 2. overordentlige Storting:
- Opptak av statslån for å betale gjeld til Danmark
- Opprettelse av en kommisjon til å forestå bygging av Det kongelige slott i Christiania, finansiert ved statsobligasjoner
Fraksjoner
[rediger | rediger kilde]- det Flor-Hoelske parti med Pierre Poumeau Flor og Jacob Hoel som ledere.
Resultater
[rediger | rediger kilde]Valgmennene kunne stemme på hver enkelt stortingsplass i sitt valgmannsting. Kandidatene måtte tilhøre valgkretsen, og kunne ikke stemme på seg selv.[4]
Kjøpstedene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | |||
|---|---|---|---|---|---|
| Arendal | 3 
|
2
| |||
| Bergen | 21  1
|
17
|
11
|
11
|
9
|
| Kristiania | 15
|
13
|
11
|
5
|
5
|
| Kristiansand | 8
|
? | ? | ||
| Kristiansund og Molde | 3  1
|
2
| |||
| Drammen | 8
|
? | ? | ||
| Fredrikhald | 3 1
|
2
| |||
| Fredrikstad | 3
|
2
| |||
| Kongsberg | 3
|
2
| |||
| Kragerø og Østerrisør | 4
|
? | |||
| Larvik og Sandefjord | 5
|
2
| |||
| Moss | 3
|
1
|
* | ||
| Skien og Porsgrund | 3
|
2
| |||
| Stavanger | 3
|
2
| |||
| Trondhjem | 18 1
|
11
|
9
|
? | ? |
| Tønsberg og Holmestrand | 3
|
2
| |||
| Sum byene | 106 2
|
27
| |||
*Momme Peterson ble valgt ved loddtrekning. Han anket valget. Anken ble forkastet
Amtene og grevskapene
[rediger | rediger kilde]| Valgmandsting | Antall valgmenn |
Valgmannsstemmer per representant | ||||
|---|---|---|---|---|---|---|
| Akershus amt | 41 1**
|
15
|
11
|
8
| ||
| Nordre Bergenhus amt | 63
|
46
|
41
|
30
| ||
| Søndre Bergenhus amt | 82 5
|
35
|
24
|
18
| ||
| Bratsberg amt | 29 2
|
? | ? | ? | ||
| Buskeruds amt | 33 1
|
16
|
16
|
11
| ||
| Kristians amt | 44 1
|
? | ? | ? | ||
| Finmarkens amt | 30 2***
|
20
|
17
|
9
| ||
| Hedemarkens amt | 41 3
|
22
|
20
|
11
| ||
| Jarlsberg grevskap | 18 1****
|
? | ? | |||
| Larvik grevskap | 12
|
11
| ||||
| Lister og Mandals amt | 47 2
|
13
|
13
|
9
| ||
| Nedenes og Robygdelagets amt | 23 5
|
? | ? | |||
| Nordlands amt | 44 2
|
31
|
30
|
23
| ||
| Romsdals amt | 60
|
28
|
21
|
21
| ||
| Smaalenenes amt | 36 2
|
? | ? | ? | ||
| Stavanger amt | 51 5
|
29
|
28
|
13
| ||
| Nordre Trondhjems amt | 33 4
|
? | ? | ? | ||
| Søndre Trondhjems amt | 43
|
21
|
19
|
19
| ||
| Sum amtene | 730 14
|
50 1
| ||||
**En valgmann uteble
***Fire valgmenn ble avvist
****Tre valgmenn ble avvist
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Vilhelm Haffner (1949). Stortinget og statsrådet : med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. B. 1 : Biografier med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814-1914. Oslo: Aschehoug. s. 68.
- ^ «Statistik vedkommende Valgthingene og Valgmandsthingene 1900» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 1.
- ^ «Statistik vedkommende Valgmandsvalgene og Storthingsvalgene 1815-1885» (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 148-173.
- ^ Tallak Lindstøl (1915). Stortinget og statsraadet. Kristiania: Steen'ske bogtrykkeri. s. 79.
