Slaget ved Blenheim

Slaget ved Blenheim
Konflikt: Den spanske arvefølgekrigen
Hertugen av Marlborough som undertegner et brev ved Blenheim, oljemaleri av Robert Alexander Hillingford
Dato 13. august 1704 Sted Blindheim, Bayern 48°38'42"N 10°36'0"Ø Resultat Storalliansen vant slaget
Stridende parter
Frankrike Bayern	Storalliansen:  England Det tysk-romerske rike * Preussen * Østerrike * Hessen-Kassel * Hessen-Homburg De forente Nederlandene Danmark-Norge
Kommandanter og ledere
Maximilian II Emmanuel Greven av Tallard Ferdinand de Marsin	Hertugen av Marlborough Eugen av Savoia
Styrker
Ca. 60 000	Ca. 52 000
Tap
Ca. 30 000	Ca. 12 000

Slaget ved Blenheim var et større slag under den spanske arvefølgekrigen utkjempet ved landsbyen Blindheim i Bayern den 13. august 1704. Det er normalt kjent under den engelske formen av stedsnavnet, Blenheim. Det er også kjent som slaget ved Höchstädt etter den nærmeste større byen, Höchstädt an der Donau.

Opptakten til slaget

For å stoppe en fransk og bayersk hær på vei til Wien utførte de britiske og nederlandske styrkene en rask marsj fra Nederland til Bayern. Dessuten ble de møtt fra sør av en østerriksk hær. De møtte de franske og bayerske styrkene ved Blenheim i Bayern.

Slaget

Den allierte hæren hadde 52 000 soldater. De dansk-norske, hessiske, hannoverske, prøyssiske, nederlandske og britiske styrkene ble plassert i midten med de østerrikske styrkene på høyre flanke. En tredje gruppe holdt venstre flanke.

De franske og bayerske styrkene var på omtrent 60 000 mann.

Slaget åpnet med at den allierte venstre flanken angrep den franske høyre flanken to ganger. Samtidig angrep den franske venstre flanken den allierte høyre flanken. Den midtre delen av den franske hæren, som besto av unormalt mye kavaleri, ble svekket siden de måtte avgi tropper til flankene. Dette utnyttet de allierte som angrep denne med sin midtseksjon og drev den franske midtseksjonen på flukt. Etter denne aksjonen svingte den allierte midtseksjonen mot høyre og drev den franske høyreflanken på flukt. Den allierte høyreflanken drev deretter den franske venstreflanken på flukt. De franske tapene var på 30 000 mann, mens de allierte tapene var på 12 000 mann.

Utfallet av slaget

Slaget ved Blenheim var et avgjørende slag, det satte den franske allierte, Bayern, ut av krigen og drev de franske styrkene tilbake øst for Rhinen. Dessuten skiftet de franske allierte Savoia og Portugal side. Slaget var også en av de første store britiske seiere på det europeiske kontinentet siden slaget ved Agincourt 300 år før.