Spettmeisfamilien
| Spettmeisfamilien – spettmeisslekten – | |||
|---|---|---|---|
 Hvitbrystspettmeis (S. carolinensis)
| |||
| Nomenklatur | |||
| Sittidae Lesson, 1828 | |||
| Synonymi | |||
| Sitta Linnaeus, 1758 | |||
| Populærnavn | |||
| spettmeisfamilien, spettmeisslekten, spettmeiser | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Ryggstrengdyr | ||
| Klasse | Fugler | ||
| Orden | Spurvefugler | ||
| Overfamilie | Certhioidea | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 29 | ||
| Habitat: | de fleste artene holder til i skog, men enkelte er tilpasset fjell, klipper og steingrunn | ||
| Utbredelse: | den nordlige halvkule | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Spettmeisfamilien (Sittidae), også kalt spettmeiser, som er én av seks familier med spurvefugler (Passeriformes) i gruppen i Certhioidea, er et monotypisk taxon som kun inkluderer spettmeisslekten (Sitta), som ifølge Birds of the World omhandler 29 arter.[1] Kun én av artene hekker i Norge, nemlig spettmeis (S. europaea).[2]
Taksonomi
[rediger | rediger kilde]Tidligere ble også murkryper (Tichodroma muraria) regnet med til denne familien, men denne arten og slekten Tichodroma er nå flyttet til en egen familie, murkryperfamilien (Tichodromidae), som er én av de seks familiene som inngår i overfamilien Certhioidea.[1]
Biologi
[rediger | rediger kilde]
Spettmeisene måler 9–19,5 cm (typisk 11,5–14,5 cm) i lengde og har korte haler og store, sterke føtter, som gjør fuglene ypperlig tilpasset livet på vertikale treflater.[1]
Disse mesterne i barkklatring kan bevege seg både opp og ned på trestammer og greiner med imponerende smidighet og hodet først. De er dyktige til å finne små virvelløse dyr som gjemmer seg i bittesmå sprekker i barken på trærne, og de kan utvide et hull for å nå byttet – som oftest med nebbet, men noen ganger bruker de til og med et stykke bark som en slags løftestang. Om vinteren lever de opp til sitt engelske navn, «nuthatch», ved å knekke frø og nøtter med de sterke nebbene. Enkelte spettmeiser har også tilpasset seg livet i bratte steinvegger.[1]
Spettmeiser er utrolig tilpasningsdyktige fugler. De trives i et bredt utvalg av skog- og steinmiljøer, fra tropisk regnskog til savanneskog, boreal barskog, samt fjellklipper og steinrøyser. Disse habitatene gir dem tilgang til både mat og beskyttelse, og deres allsidighet gjør at de kan utnytte ulike økologiske nisjer.[1]
De fleste artene, spesielt i de nordlige delene av utbredelsesområdet, spiser hovedsakelig insekter og andre leddyr i de varmere månedene. Når det blir kaldere, skifter de til frø som sin primære matkilde. Det som er spesielt for spettmeiser, er hvordan de beveger seg opp og ned trestammer (eller steinflater) mens de leter etter skjulte leddyr i sprekker – ofte ved å gå nedover med hodet først.[1]
Noen av de større artene kan hakke og meisle på barken for å finne insekter. Brunhettespettmeis (S. pusilla) har til og med blitt observert da den bruker barkbiter som verktøy for å fjerne større barkstykker fra trestammer i jakten på insekter. Fuglene kan til tider opptre i flerartsflokker, men de holder seg innenfor reviret i hekketiden. Alle i familien lagrer matforråd, og kan finne dem igjen etter hukommelsen, opp til 98 dager etter lagring.[1]
Alle artene er standfugler, med unntak av rustspettmeis (S. canadensis) i Nord-Amerika, hvis nordlige populasjoner er trekkfugler som årlig drar sørover om vinteren.[1] De aller fleste lever i tempererte skoger og fjellskoger på den nordlige halvkule.[1] To arter, klippespettmeis og ravinespettmeis, lever blant klipper og fjellsider med lite vegetasjon.[1] Slekten har størst biologisk mangfold i Sør-Asia, der flere arter kan påtreffes i samme område. I Norge hekker bare arten spettmeis (S. europaea).
Fuglene i denne familien er monogame med biparental omsorg, og bare pygméspettmeis (S. pygmaea) og brunhettespettmeis (S. pusilla) ser ut til å være kooperative hekkere. Alle spettmeiser hekker i hulrom, som de enten hakker ut selv i råtnende treverk eller finner ferdige i en trestamme eller fjellsprekk. De som ikke hakker ut selv, forsterker eller begrenser ofte hulrommet med en slags «puss» laget av leire, gjødsel og plantematerialer, og pussen blir noen ganger bruks til å bygge en kort tunnel eller voll rundt inngangen. Noen spettmeiser smører også harpiks eller lukt fra insekter rundt trestammen ved redeinngangen. Hulrommene er fores med gress, små røtter, hår, pels og andre myke materialer. Hunnene legger normalt 1–8 egg, men dette kan variere litt. Begge foreldrene hjelper til med redebyggingen. Bare hunnen ruger, men begge foreldrene mater ungene. Inkubasjonen tar 12–19 dager, og ungene forlater redet etter 18–29 dager, men de mates i ytterligere opp mot 11 dager etter at de har forlatt redet.[1]
Slektstre
[rediger | rediger kilde]Slektstreet følger i hovedsak Oliveros et al. (2019),[3] men greinkrypere er siden, i henhold til Birds of the World, skilt ut som en selvstendig familiegruppe.[1]
| Certhioidea |
| ||||||||||||||||||||||||||||||
Inndeling
[rediger | rediger kilde]
Inndelingen følger Birds of the World og er i henhold til Winkler, Billerman & Lovette (2020).[1] Norske navn på artene følger Norsk navnekomité for fugl og er i henhold til Syvertsen et al. (2008, 2017, 2020).[4][5][6]
- Passeriformes, spurvefugler
- Passeri, sangfugler
- Passerida
- Certhioidea
- Sittidae, spettmeisfamilien
- Sitta, spettmeiser
- S. leucopsis, hvitkinnspettmeis
- S. przewalskii, kanelbukspettmeis
- S. magna, kjempespettmeis
- S. carolinensis, hvitbrystspettmeis
- S. formosa, praktspettmeis
- S. azurea, blåspettmeis
- S. frontalis, rødnebbspettmeis
- S. solangiae, vietnamspettmeis
- S. oenochlamys, filippinerspettmeis
- S. pygmaea, pygméspettmeis
- S. pusilla, brunhettespettmeis
- S. insularis, furuspettmeis
- S. yunnanensis, yunnanspettmeis
- S. ledanti, kabylspettmeis
- S. krueperi, tyrkerspettmeis
- S. canadensis, rustspettmeis
- S. whiteheadi, korsikaspettmeis
- S. villosa, kinaspettmeis
- S. neumayer, klippespettmeis
- S. tephronota, ravinespettmeis
- S. arctica, sakhaspettmeis
- S. victoriae, hvitbrynspettmeis
- S. himalayensis, hvithalespettmeis
- S. castanea, kastanjespettmeis
- S. cinnamoventris, kanelspettmeis
- S. neglecta, buddhaspettmeis
- S. europaea, spettmeis
- S. nagaensis, gråbrystspettmeis
- S. cashmirensis, kashmirspettmeis
- Sitta, spettmeiser
- Sittidae, spettmeisfamilien
- Certhioidea
- Passerida
- Passeri, sangfugler
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b c d e f g h i j k l m Winkler, D. W., S. M. Billerman, and I. J. Lovette (2020). Nuthatches (Sittidae), version 1.0. In Birds of the World (S. M. Billerman, B. K. Keeney, P. G. Rodewald, and T. S. Schulenberg, Editors). Cornell Lab of Ornithology, Ithaca, NY, USA. https://doi.org/10.2173/bow.sittid1.01
- ^ Stokke BG, Dale S, Jacobsen K-O, Lislevand T, Solvang R og Strøm H (24.11.2021). Fugler: Vurdering av spettmeis Sitta europaea for Norge. Rødlista for arter 2021. Artsdatabanken. http://www.artsdatabanken.no/lister/rodlisteforarter/2021/28494. Nedlastet 16.03.2025
- ^ Oliveros, C.H.; m.fl. (2019). «Earth history and the passerine superradiation». Proceedings of the National Academy of Sciences of the United States of America. 116 (16): 7916–7925. doi:10.1073/pnas.1813206116.
- ^ Syvertsen, P. O., Ree, V., Hansen, O. B., Syvertsen, Ø., Bergan, M., Kvam, H., Viker, M. & Axelsen, T. 2008. Virksomheten til Norsk navnekomité for fugl (NNKF) 1990-2008. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forening. www.birdlife.no (publisert 22.5.2008). Besøkt 2016-04-10
- ^ Syvertsen, P.O., M. Bergan, O.B. Hansen, H. Kvam, V. Ree og Ø. Syvertsen 2017: Ny verdensliste med norske fuglenavn. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider: http://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/om.php
- ^ Syvertsen, P. O., Bergan, M., Hansen, O. B., Kvam, H., Ree, V. & Syvertsen, Ø. 2020. Norske navn på verdens fugler. Norsk Ornitologisk Forenings hjemmesider. URL: https://www.birdlife.no/fuglekunnskap/navn/
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) spettmeisfamilien i Encyclopedia of Life
- (en) spettmeisfamilien i Global Biodiversity Information Facility
- (no) spettmeisfamilien hos Artsdatabanken
- (sv) spettmeisfamilien hos Dyntaxa
- (en) spettmeisfamilien hos Fauna Europaea
- (en) spettmeisfamilien hos Fossilworks
- (en) spettmeisfamilien hos ITIS
- (en) spettmeisfamilien hos NCBI
- (en) Kategori:Sittidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- (en) Sitta – galleri av bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Sittidae – detaljert informasjon på Wikispecies
