Signatur (navnetrekk)
En signatur (latin signare, «tegn»), navnetrekk eller autograf er et håndskrevet navn, kallenavn eller eventuelt også symbol som for eksempel «X», mye brukt av analfabeter. Dette skrives for å få et identitetsbevis, vanligvis som et samtykke eller godkjenning til et dokument.
«Pynten» under eller rundt noen signaturer kalles på engelsk «paraph» (importert fra fransk), og i Norge er «paraf» blitt brukt.[1] Disse krusedullene gjør det teoretisk vanskeligere å forfalske en signatur.
Ved å sette sin signatur på et maleri, vedkjenner maleren seg sitt verk. I antikkens Hellas signerte kunstneren sitt verk, og derfor kjenner vi navnet på kunstnere som Praxiteles. I Romerriket var kunsten derimot anonym, for der ble ikke kunstverk signert, og dermed er de fleste romerske kunstnere forblitt navnløse.[2]
I renessansetiden skapte den voksende middelklassens velstand økt etterspørsel etter kunst til utsmykning av hjem og kirker. På slutten av 1400-tallet var antikke statuer så populære i Italia - og befolkningens interesse for både antikviteter og samtidskunst voksende - at kunstverker fikk karakter av rene handelsvarer, med verdi ut fra kunstnerens identitet. Derfor begynte kunstnere oftere å signere verkene sine. Albrecht Dürer brukte mye av tiden sin på å prosedere mot etterlignere. Han fikk hjelp av et keiserlig privilegium som beskyttet verkene hans, men etter hans død måtte enken fortsette prosederingen.[3] En gruppe kunstnere var så flinke til å kopiere Dürers malerstil at de tok sjansen på å skrive hans signatur på verkene sine for å få høyere pris. Det er derfor Dürer på sin gravering av jomfru Maria tilføyde: «Vær forbannet, røvere og etterlignere av andres arbeid og talent.»[4]
Berømte personers signaturer
[rediger | rediger kilde]Galleriet viser navnetrekket til noen berømte personer, blant annet flere svenske konger.
-
Karl den store (742/747-814) -
Kristian II (1481-1559) -
Martin Luther (1483-1546) -
Gustav Vasa (1496-1560) -
Gustav II Adolf (1594-1632) -
Karl X Gustav (1622-1660) -
Karl XII (1682-1718) -
![Benjamin Franklin] (1706-1790)](//upload.wikimedia.org/wikipedia/commons/thumb/d/d4/Autograph_of_Benjamin_Franklin_%28from_Nordisk_familjebok%29.png/120px-Autograph_of_Benjamin_Franklin_%28from_Nordisk_familjebok%29.png)
Benjamin Franklin] (1706-1790) -
Carl von Linné (1707-1778) -
Gustav III (1746-1792) -
Karl XIV Johan (1763-1844) -
Fjodor Dostojevskij (1821-1881) -
Oscar II (1829-1907) -
August Strindberg (1849-1912) -
Richard Nixon (1913-1994) -
Barack Obama (1961-)
![Benjamin Franklin] (1706-1790)](/wiki/Fil:Autograph_of_Benjamin_Franklin_(from_Nordisk_familjebok).png)
Norske
[rediger | rediger kilde]-
Petter Dass (1647-1707) -
Ludvig Holberg (1684-1754) -
Ivar Aasen (1813–1896) -
Henrik Ibsen (1828-1906) -
Oda Krohg (1860-1935) -
Fridtjof Nansen (1861-1930) -
Edvard Munch (1863-1944) -
Roald Amundsen (1872-1928) -
Harald V (1937-)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ Anders Kristiansen (28. mars 2021). «Søndagssplitten - Navnetrekk og parafer». Fyllepenna. Besøkt 19. mars 2022.
- ^ Aage Hauken: I skyggen av Vesuv (s. 47), forlaget Aschehoug, Oslo 2009, ISBN 978-82-03-23682-2
- ^ Torvald C. Løchen: «Kunstforfalskninger» (s. 604), Samtiden nr 10/1970
- ^ Adrian Darmon: Forgeries: a long story, hentet fra Wayback Machine
Se også
[rediger | rediger kilde]Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Tobias Burg: Die Signatur. Formen und Funktionen vom Mittelalter bis zum 17. Jahrhundert. LIT, Münster u. a. 2007, ISBN 978-3-8258-9859-5 (zur Signatur von Werken der Bildenden Kunst)
- Angelika Seibt: Unterschriften und Testamente – Praxis der forensischen Schriftuntersuchung. Beck, München 2008, ISBN 978-3-406-58113-7
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Signatures – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Hva er signatur? Signatur på 100 kjente personer
