Sekstenkongerikene
Sekstenkongerikene i Kina (kinesisk: 十六國 eller 十六国; pinyin: Shíliù Guó) betegner perioden fra 304 til 439. Perioden var preget av kaos og opprør.
De seksten kongerikene (eller statene) var kongeriker i det sentrale Kina og områdene omkring mellom 304 og 439, eller mellom Jin-dynastiets tilbakegang og starten på De nordlige dynastiene.
Betegnelsen sekstenkongerikene ble først brukt av Cui Hong. I dag inkluderer man alle rikene i Kina mellom 304 og 439 i betegnelsen (altså var det flere enn seksten totalt). Alle disse rikene eksisterte ikke gjennom hele perioden.
Nesten alle kongene og keiserne (som de kalte seg) var av wu hu-folket. Han-kineserne grunnla rikene Nordlige Yan, Vestre Liang, Tidlige Liang og staten Wei. Det nordlige Wei-dynastiet er ikke regnet med blant de seksten kongerikene, selv om det også var grunnlagt i denne perioden.
De 16 kongedømmene er:
- Han-Zhao
- Cheng-Han
- Senere Zhao
- Tidlige Liang
- Tidlige Yan
- Tidlige Qin
- Senere Qin
- Senere Yan
- Vestlige Qin
- Senere Liang
- Sørlige Liang
- Sørlige Yan
- Vestlige Liang
- Nordlige Liang
- Xia
- Nordlige Yan
Disse 16 rikene var imidlertid ikke samtlige uavhengige regjeringsenheter som oppstod i det nordlige Kina på denne tiden. Det fantes også en rekke andre og ofte heller kortlivede enheter hvis ledere lot seg utrope til konge eller keiser. Det må også nevnes at de fleswte av herskerne betraktet seg som keisere – slik kunne man gjerne ha talt om seksten keiserriker.
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Thomas J. Barfield: The Perilous Frontier: Nomadic Empires and China. Blackwell, Cambridge (MA)/Oxford 1989
- Albert E. Dien: Six Dynasties Civilization. Yale University Press, New Haven/London 2007.
- David A. Graff: Medieval Chinese warfare, 300–900. Routledge, London u. a. 2002