Hopp til innhold

Seamus Heaney

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Seamus Heaney
Født13. apr. 1939[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
Castledawson (Det forente kongerike Storbritannia og Irland, kildekvalitet: nær)[5][6]
Død30. aug. 2013[1][7][2][8]Rediger på Wikidata (74 år)
Dublin[9]
BeskjeftigelseDramatiker, oversetter, lingvist, lyriker,[10] skribent,[11][12][13] universitetslærer, skuespiller,[14] forfatter[15][16]
Utdannet vedSt Columb's College[17]
Queen's University Belfast[17]
Bates College
EktefelleMarie Devlin
FarPatrick Heaney
MorMargaret Kathleen McCann
NasjonalitetIrland[18][19][20]
MorsmålEngelsk
SpråkEngelsk[21][22]
Medlem avAosdána (1997–)[23]
Royal Irish Academy
Royal Society of Literature
American Academy of Arts and Sciences (1993–)[24]
Academia Europaea (2008–) (tilknytning: AE section Literary and theatrical studies)[25]
Utmerkelser
43 oppføringer
Nobelprisen i litteratur (1995)[26][27]
Cholmondeley Award (1967)[28]
Geoffrey Fabers minnepris (1968)[29]
Eric Gregory Award (1966)[30]
Irish PEN Award (2005)[31]
T. S. Eliot Prize (2006)[32]
Kommandør av Ordre des Arts et des Lettres (1996)[33]
E. M. Forster Award (1975)[24]
Common Wealth Award of Distinguished Service (1997)
St. Louis Literary Award (1998)[34]
James Joyce-prisen
Sikkens-prisen (1991)[35]
Fellow of the Royal Society of Literature
Honorary doctorate of the University of La Coruña[36]
Ulysses Medal (2011)[37]
Duff Cooper Prize (1975)[38]
Poetry Now Award (2011) (for verk: Human Chain)[39]
Poetry Now Award (2007) (for verk: District and Circle)[40]
David Cohen Prize (2009)
Irish Book Awards (2011)
Griffin Poetry Prize (2012)[41]
Forward Poetry Prize (2010) (for verk: Human Chain)[42]
PEN Translation Prize (1985) (for verk: Sweeney Astray)
The Costa Book Awards (1987)
The Costa Book Awards (1996) (for verk: The Spirit Level)
The Costa Book Awards (1999)
Truman Capote Award for Literary Criticism (2003)
People of the Year Awards (1989)
Lannan Literary Awards (1990)
Golden Rose Award
Somerset Maugham-prisen (1968) (for verk: Death of a Naturalist)
WH Smith Literary Award (1976) (for verk: North)
Flaiano-prisen (1995)
AWB Vincent Literary Award (1973)
AWB Vincent Literary Award (2012)
Cunningham Medal (2008)
Golden Wreath (2001)
Æresdoktor ved Jagiellon-universitetet i Krakow
Member of the Royal Irish Academy
Bodleymedaljen (2004)[43]
Horst Bienek Award for Poetry (1994)
Æresdoktor ved Université Sorbonne-Nouvelle (1996)[44][45]
Honorary doctor of Caen University (2000)[46]
SjangerPoesi
Debuterte1966
Aktive år1966–
Viktige verkDeath of a Naturalist, District and Circle, Human Chain
Påvirket avDante Alighieri, Derek Mahon, Wilfred Owen, Robert Frost, Vergil, John Montague, John Millington Synge, Herbert McCabe, William Butler Yeats, T.S. Eliot, William Wordsworth, Geoffrey Chaucer, Patrick Kavanagh, Lord Byron, Rainer Maria Rilke, Samuel Palmer, William Shakespeare, John Keats, Czesław Miłosz
IMDbIMDb
Signatur
Seamus Heaneys signatur
Seamus Heaney på Commons
Nobelprisen i litteratur
1995

Seamus Justin Heaney (født 13. april 1939 i Castledawson, død 30. august 2013[47] i Dublin) var en irsk poet. Han ble tildelt nobelprisen i litteratur i 1995.

Liv og virke

[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn

[rediger | rediger kilde]

Heaney ble født på en liten bondegård i Mossbawn, i nærheten av Castledawson og Toomebridge i grevskapet County Derry i Nord-Irland. Han var det eldste barn av ni i en katolsk familie. Han vokste opp på bondegården, der bøker var fåtallige og poesien var muntlig. De første skoleårene var på en skole i nærheten som både protestanter og katolikker, men han fikk etter den et stipend for barn fra fattigere familier of kunne studere ved St Columb's College i Derry. Ved sin tid der kom han i kontakt med personer som John Hume, Seamus Deane og Brian Friel.[48]

Deretter studerte han ved Queen's University i Belfast, der han senere selv underviste.

Karriere

[rediger | rediger kilde]

I 1960-årene var han med i en krets lovende diktere, med navn som Michael Longley og Derek Mahon, ved universitetet i Belfast. I begynnelsen av 1960-årene begynte Belfast Telegraph og Irish Times å publisere hans dikt. I 1965 utkom en tynn samling kalt Eleven Poems og i 1966 hans første større samling, Death of a Naturalist.[49] Den fikk mange positive anmeldelser, og New Review kalte stilen «Heaneyesque» (heaneysk). Dessuten giftet han seg i 1965 med Marie Devlin.[49]

Da urolige tider brøt ut i Nord-Irland forsøkte Heaney å la være å ta stilling, og ble beskyldt for å stå utenfor og se på. En del av hans dikt har poetiske undertoner, som Requiem for the Croppies, men han selv anså at dikterens rolle ikke var å påvirke, ettersom poeten «selv vet at han er inkapabel til egen heroisk dåd». For å slippe unna spenningene tok han i 1982 imot en lærerpost ved Harvard University, noe som gjorde hans berømmelse internasjonal. Han kom til å undervise i 14 år på Harvard og fem år ved Oxford University.[48]

Heaney mottok Nobelprisen i litteratur i 1995, og ble slik Irlands første nobelprisvinnende dikter siden W.B. Yeats.

I 1998 utkom hans oversettelse av Beowulf som ble en bestselger, og hans dikt solgte i hans livstid i større antall enn noen annen levende dikter i Storbritannia.[48] Hans bibliografi omfatter 13 diktsamlinger og flere essaysamlinger og antologier.[48] I 2006 vant han også TS Eliot Prize for diktsamlingen District and Circle.

Han døde etter kort tids sykdom den 30. august 2013.

Verker

[rediger | rediger kilde]

Poesi: hovedsamlinger

[rediger | rediger kilde]

Poesi: samleutgaver

[rediger | rediger kilde]

Prosa: hovedsamlinger

[rediger | rediger kilde]
  • 1980: Preoccupations: Selected Prose 1968–1978, Faber & Faber
  • 1988: The Government of the Tongue, Faber & Faber
  • 1995: The Redress of Poetry: Oxford Lectures, Faber & Faber
  • 2002: Finders Keepers: Selected Prose 1971–2001, Faber & Faber

Skuespill

[rediger | rediger kilde]

Oversettelser

[rediger | rediger kilde]

Begrensede utgivelser og hefter (poesi og prosa)

[rediger | rediger kilde]
  • 1965: Eleven Poems, Queen's University
  • 1968: The Island People, BBC
  • 1968: Room to Rhyme, Arts Council N.I.
  • 1969: A Lough Neagh Sequence, Phoenix
  • 1970: Night Drive, Gilbertson
  • 1970: A Boy Driving His Father to Confession, Sceptre Press
  • 1973: Explorations, BBC
  • 1975: Stations, Ulsterman Publications
  • 1975: Bog Poems, Rainbow Press
  • 1975: The Fire i' the Flint, Oxford University Press
  • 1976: Four Poems, Crannog Press
  • 1977: Glanmore Sonnets, Editions Monika Beck
  • 1977: In Their Element, Arts Council N.I.
  • 1978: Robert Lowell: A Memorial Address and an Elegy, Faber & Faber
  • 1978: The Makings of a Music, University of Liverpool
  • 1978: After Summer, Gallery Press
  • 1979: Hedge School, Janus Press
  • 1979: Ugolino, Carpenter Press
  • 1979: Gravities, Charlotte Press
  • 1979: A Family Album, Byron Press
  • 1980: Toome, National College of Art and Design
  • 1981: Sweeney Praises the Trees, Henry Pearson
  • 1982: A Personal Selection, Ulster Museum
  • 1982: Poems and a Memoir, Limited Editions Club
  • 1983: An Open Letter, Field Day
  • 1983: Among Schoolchildren, Queen's University
  • 1984: Verses for a Fordham Commencement, Nadja Press
  • 1984: Hailstones, Gallery Press
  • 1985: From the Republic of Conscience, Amnesty International
  • 1985: Place and Displacement, Dove Cottage
  • 1985: Towards a Collaboration, Arts Council N.I.
  • 1986: Clearances, Cornamona Press
  • 1988: Readings in Contemporary Poetry, DIA Art Foundation
  • 1988: The Sounds of Rain, Emory University
  • 1989: An Upstairs Outlook, Linen Hall Library
  • 1989: The Place of Writing, Emory University
  • 1990: The Tree Clock, Linen Hall Library
  • 1991: Squarings, Hieroglyph Editions
  • 1992: Dylan the Durable, Bennington College
  • 1992: The Gravel Walks, Lenoir Rhyne College
  • 1992: The Golden Bough, Bonnefant Press
  • 1993: Keeping Going, Bow and Arrow Press
  • 1993: Joy or Night, University of Swansea
  • 1994: Extending the Alphabet, Memorial University of Newfoundland
  • 1994: Speranza in Reading, University of Tasmania
  • 1995: Oscar Wilde Dedication, Westminster Abbey
  • 1995: Charles Montgomery Monteith, All Souls College
  • 1995: Crediting Poetry: The Nobel Lecture, Gallery Press
  • 1997: Poet to Blacksmith, Pim Witteveen
  • 1998: Commencement Address, UNC Chapel Hill
  • 1998: Audenesque, Maeght
  • 1999: The Light of the Leaves, Bonnefant Press
  • 2001: Something to Write Home About, Flying Fox
  • 2002: Hope and History, Rhodes University
  • 2002: Ecologues in Extremis, Royal Irish Academy
  • 2002: A Keen for the Coins, Lenoir Rhyne College
  • 2003: Squarings, Arion Press
  • 2003: Singing School / Poems 1966 – 2002, Rudomino, Moscow
  • 2004: Anything can Happen, Town House Publishers
  • 2005: The Door Stands Open, Irish Writers Centre
  • 2005: A Shiver, Clutag Press
  • 2007: The Riverbank Field, Gallery Press
  • 2008: Articulations, Royal Irish Academy
  • 2008: One on a Side, Robert Frost Foundation
  • 2009: Spelling It Out, Gallery Press
  • 2010: "Writer & Righter", Irish Human Rights Commission

Priser og utmerkelser (utvalg)

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 24. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ a b Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000017264, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Dictionary of Irish Biography, oppført som Seamus Justin Heaney, Dictionary of Irish Biography-ID 010036[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 25712[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.poemhunter.com[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ www.broadwayworld.com[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ «Seamus Heaney, Irish Poet of Soil and Strife, Dies»[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ Store norske leksikon, Store norske leksikon-ID Seamus_Heaney[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ poets.org, poets.org poet-ID seamus-heaney, Wikidata Q24635963, https://www.poets.org 
  11. ^ BBC Programme Catalogue, BBC program-id b007ctnx, Wikidata Q4834894, https://www.bbc.co.uk/programmes 
  12. ^ BBC Programme Catalogue, BBC program-id b03ybs21, Wikidata Q4834894, https://www.bbc.co.uk/programmes 
  13. ^ BBC Programme Catalogue, BBC program-id b040r9g9, Wikidata Q4834894, https://www.bbc.co.uk/programmes 
  14. ^ http://www.theguardian.com/artanddesign/2014/jun/16/colin-davidson-jerusalem-portraits-dublin.
  15. ^ BBC Programme Catalogue, BBC program-id b03c3bhv, Wikidata Q4834894, https://www.bbc.co.uk/programmes 
  16. ^ BBC Programme Catalogue, BBC program-id b03c46nt, Wikidata Q4834894, https://www.bbc.co.uk/programmes 
  17. ^ a b Who's Who, Who's Who UK-ID U19659[Hentet fra Wikidata]
  18. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  19. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  20. ^ www.nytimes.com[Hentet fra Wikidata]
  21. ^ Bibliothèque nationale de France (på fr), Autorités BnF, BNF-ID 120378139, Wikidata Q19938912, https://data.bnf.fr/ 
  22. ^ CONOR.SI, CONOR.SI-ID 26304355, Wikidata Q16744133 
  23. ^ www.independent.ie, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  24. ^ a b artsandletters.org, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  25. ^ www.ae-info.org[Hentet fra Wikidata]
  26. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  27. ^ www.nobelprize.org[Hentet fra Wikidata]
  28. ^ www.societyofauthors.org, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  29. ^ www.foyles.co.uk, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  30. ^ www.societyofauthors.org, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  31. ^ www.irishpen.com, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  32. ^ tseliot.com, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  33. ^ www.siv.archives-nationales.culture.gouv.fr, besøkt 19. april 2019[Hentet fra Wikidata]
  34. ^ lib.slu.edu, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  35. ^ www.sikkensprize.org, besøkt 18. april 2017[Hentet fra Wikidata]
  36. ^ www.udc.es[Hentet fra Wikidata]
  37. ^ www.ucd.ie, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  38. ^ www.theduffcooperprize.org, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  39. ^ www.irishtimes.com, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  40. ^ www.irishtimes.com, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  41. ^ www.griffinpoetryprize.com, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  42. ^ www.forwardartsfoundation.org, besøkt 2. august 2019[Hentet fra Wikidata]
  43. ^ www.bodleian.ox.ac.uk[Hentet fra Wikidata]
  44. ^ www.univ-paris3.fr, besøkt 24. juni 2024[Hentet fra Wikidata]
  45. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  46. ^ Journal officiel de la République française, legifrance.gouv.fr[Hentet fra Wikidata]
  47. ^ http://www.cnn.com/2013/08/30/showbiz/ireland-heaney-death/
  48. ^ a b c d «Seamus Heaney». The Daily Telegraph. 30. august 2013. Besøkt 30. august 2013. 
  49. ^ a b Bury, Liz (30. august 2013). «Seamus Heaney dies aged 74». The Guardian. Besøkt 31. oktober 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]


Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Seamus_Heaney&oldid=24773853»