Hopp til innhold

Sclera

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Sclera
Skisse av det menneskelige øyet
Latinsclera
SystemSyn
MeSHD012590
TA98A15.2.02.002
TA26750
FMA58269
Hornhinneranden (limbus) er overgangen mellom hornhinnen (cornea) og sclera

Sclera, sklera[1] eller senehinnen, er det ugjennomsiktige, fibrøse, beskyttende ytre lag av øyet. Den er sammensatt av kollagene, elastiske fibre. Hos friske, voksne mennesker er sclera hvit, mens enkelte dyr (f.eks. hester, firfisler, m.fl.) kan ha sort sclera.[2]

Hos barn er sclera tynn og noe av det underliggende pigmentet kan skinne igjennom og gi en svakt blå farve. Hos eldre kan fettavleiringer i sclera føre til en svak gulfarve.

Sclera utgør den bakre 5/6 del av bindevevslaget i øyeeplet. Den er sammenhengende med dura mater og opprettholder øyeeplets form samtidig som den gir støtte og beskyttelse mot ytre og indre påvirkninger. Videre gir den feste for de eksterne øyemuskler som styrer øyets bevegelse.

Tykkelsen varierer fra 1mm til 0,3mm.

Sclera grenser til hornhinnen (cornea) ved hornhinneranden (limbus corneae). Her sees normalt en svak fure.

Histologi

[rediger | rediger kilde]

Fra utsiden og innover består sclera av de 3 lagene:

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Kjell Sandvig (13. februar 2009). «sklera». Store medisinske leksikon. Besøkt 7. desember 2016. 
  2. ^ Cassin, B. and Solomon, S. Dictionary of Eye Terminology. Gainesville, Florida: Triad Publishing Company, 1990.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]