Hopp til innhold

Saturn (gud)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Se også Saturn (andre betydninger)
Saturn ble avbildet med tildekket hode og en kornsigd. Veggmaleri fra Pompeii.
Saturn fortærer en av sine sønner (Rubens, 1636).

Saturn (av det latinske ordet Saturnus) er en av de eldste gudene i romersk mytologi. Opprinnelig var han en italisk, muligvis etruskisk, jordbruksgud. Navnet hans har vært forklart som avledet av latin serere (= å så), perfektum partisipp satus (= sådd), men dette menes å være folkeetymologi.[1]

I likhet med Kronos i gresk mytologi var Saturn sønn av himmelguden (Caelus, tilsvarende den greske guden Uranus) og jorden (Tellus; gresk Gaia). Caelus var en despot, og Saturn avsatte ham og overtok selv som øverste guddom. Men ifølge en spådom skulle en mektig sønn av Saturn i sin tur avsette ham, og som en forholdsregel åt Saturn alle sine barn med fruktbarhetsgudinnen Ops (tilsvarende grekernes Rhea) straks de var født. Blant barna var korngudinnen Ceres, sannhetens gudinne Veritas, hjemmets gudinne Vesta, underverdenens hersker Pluto, havguden Neptun og Juno. Ops skjulte derfor det sjette barnet, Jupiter, da han ble født, og viste i stedet for frem en stein svøpt som en nyfødt. Saturn svelget omgående steinen og kastet den opp igjen; dette resulterte i at han ble nødt å kaste opp alle de andre barna også. Spådommen ble siden oppfylt da Jupiter avsatte sin far og overtok som øverste gud. Den slagne Saturn flyktet til Latium, der guden Janus tok ham inn. Her innførte Saturn jordbruket og lærte folk å dyrke vindruer,[2] og med ham som hersker fulgte en gullalder med fred og tilfredshet. Alle mennesker ble sagt å ha vært jevnbyrdige, uten klasseforskjeller.[3]

Dyrkelsen

[rediger | rediger kilde]

Ofring til Saturn ble utført etter «gresk ritual» (ritus graecus), med udekket hode, motsatt offerseremonier til andre romerske guddommer, som ble utført med tildekket hode (capite velato). Men Saturn selv ble avbildet med slør (involutus), som på et veggmaleri fra Pompeii.[4]

Forum Romanum ble et alter innviet til ham omkring 497 f.Kr., Ara Saturni. Under den romerske republikk tjente tempelet også som aerarium, det romerske skattkammer.[5]

Saturnalia var en fest til ære for Saturn, den gamle romerske midtvinterfesten i desember, der folk hilste hverandre i gatene med Io Saturnalia! (= Gledelig saturnalia!), og det var tillatt å drive gambling i offentlighet.[6]

I gresk mytologi

[rediger | rediger kilde]

Saturn (Phaenon) er også nevnt som en guddom i gresk mytologi. Han var, i henhold til Hesiod, sønn av titanen Astraios og gudinnen Eos.[7][8]

Referanser

[rediger | rediger kilde]


Litteratur

[rediger | rediger kilde]
  • Bernd Harald Krause: Iuppiter Optimus Maximus Saturnus. Ein Beitrag zur ikonographischen Darstellung Saturns. Trierer Winckelmannsprogramme 5. von Zabern, Mainz 1984
  • Georges Dumézil: La religion romaine archaïque Paris Payot 1974 2nd; Italian translation (expanded version) La religione romana arcaica Milano Rizzoli 1977. Edizione e traduzione a cura di Furio Jesi.
  • Dominique Briquel: "Jupiter, Saturn et le Capitol. Essai de comparaison indoeuropéenne" in Revue de l' histoire des religions 198 2. 1981 s. 131-162.
  • Marcel Leglay: Saturn africain. Histoire BEFAR Paris de Boccard 1966.
  • H.S. Versnel: "Saturnus and the Saturnalia," in Inconsistencies in Greek and Roman Religion: Transition and Reversal in Myth and Ritual (Brill, 1993, 1994), s. 144–145.

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]