Sørenga (historisk område)

Se også Sørenga (strøk)

Sørenga er historisk sett et område sørvest i Gamlebyen i Oslo. Oslo byleksikon definerer Sørenga som «området mellom Bispevika (Sørengkaia) og Østfoldbanen». Det historiske Sørenga ligger innafor Middelalderbyen Oslo som er fredet etter Kulturminneloven. Det vil si at Riksantikvaren har førstelinjeansvar for området. Sørenga er særlig kjent for Middelalderparken med Vannspeilet og for Klypen, den gamle jernbaneskjeringa for Smaalensbanen som deler Sørenga i to. På øststsida av Klypen ligger Klemmetskirkeruinen og på vestsida ruinene av Mariakirka og Oslos eldste kongsgård.

Middelalderen

Utdypende artikkel: Middelalderbyen Oslo

Sørenga tilsvarer det gamle Oslos (Middelalderbyens) søndre bydel. Den søndre bydelen var avgrenset i øst og sør av Alnaelva, i vest av Bjørvika, og i nord av Gamlebyens tverrgående sentrumsakse Biskopallmenningen, Oslo torg og Hallvardskatedralen med kirkegård.

I Middelalder-Oslos søndre bydel var det ifølge arkeologene bystruktur i området ved Klemmetskirka rundt år 1000. Middelalder-Oslo ble videre utbygd i de påfølgende hundreårene. Den sørvestlige odden ved Alnaelvas utløp ble kalt Øra (Eyra på norrønt). Her ble Oslo kongsgård og kongens kapell, Mariakirka, bygd. Veien ut til Øra ble kalt «Eyrastrete» eller Østre strete. Ellers gikk Vestre strete og Klemmetsallmenninga over Sørenga. Middelalderbyens gamle vei- og gateløp eksisterer delvis den dag i dag.

Rundt år 1300 gikk strandlinja mellom Sørenga (land) og Bjørvika (vann) omtrent der Middelalderparken møter Vannspeilet i dag.

1600-tallet

Navnet Sørenga skriver seg tilbake til tida etter den tredager lange bybrannen i Oslo 1624. Etter brannen i 1624 ble Oslo-borgerne pålagt å flytte til kongens nye by Christiania på vestsida av Bjørvika, mens Gamlebyens (Middelalderbyens) branntomter ble dekket av jord og lagt ut til ladegård (jordbruksmarker) for garnisonen på Akershus festning. Middelalderbyens Biskopallmenning (tilsvarer Bispegata mellom Oslo gate og Kong Håkon 5.s gate, bare mye smalere), delte ladegårdsmarkene i en nordre del (Nordenga) og en søndre del (Sørenga). Sørenga var (i likhet med Middelalderbyens søndre bydel) avgrenset av

Loen (navn på Alnaelva i skriftlige kilder fra 1613) i øst og sør,
Berrvigen (stavemåte for Bjørvika i et kart fra 1648) i vest, og av
Gaden Fra Gamelbys Brygge (navn på Biskopallmenningen på et kart fra 1742) – Oslo torg – Hallvardskatedralen med kirkegård i nord.

På denne tida gikk strandlinja mellom Sørenga (land) og Bjørvika (vann) omtrent der Middelalderparkens vannspeil møter Kong Håkon 5.s gate i dag.

1700-tallet

Oslo ladegård kjøpte slottsområdene Nordenga og Sørenga sist på 1700-tallet. På et kart fra denne tida kalles Nordenga og Sørenga Opsloe Ladegårds nordre Æng og Opsloe Ladegårds søndre Æng.

1800-tallet

På ulike kart fra 1800-tallet finner vi Sørenga som Sörengen eller Lökken Sörengen. I 1860 kjøpte Norges Statsbaner Sørenga for å legge jernbane her. I 1862/63 ble sporområdet på Sørenga tatt i bruk. På 1870-tallet ble Smaalensbanen (fram til 1930 navn på Østfoldbanen) anlagt gjennom Sørenga.^[1] I den forbindelse ble blant annet ruinen av Nikolaikirka fjernet.^[2] Smaalensbanen ble offisielt åpnet i 1879.

Sørengas nordre og østre deler ble utbygd med murbygårder mot slutten av 1800-tallet. I 1893 reiste NSB Lokomotivverkstedet på Sørenga.

1900-tallet

På kartene fra 1900-tallet nevnes området Sörengen eller Sørenga. I løpet av hundreåret ble Sørenga ytterligere oppsplittet og nedbygd av transportarealer.

Da NSB trengte mer plass ble Loelva som buktet seg rundt Sørenga øst og sør, lagt delvis i kulvert rundt 1905.^[3]

Ved Sørengas sjøside ble kaianlegget Sørengkaia (Sørengbrygga) bygd i perioden 1906-16.

Etter vedtak av 1912 ble Loelvas nedre løp (fra Kværner til Bjørvika) i 1922 flyttet til en nybygd kulvert gjennom Ekebergåsen. Elvas nye utløp var ved Kongshavn. Det som var igjen av det opprinnelige elveløpet ble gjenfylt av jord, masser og jernbaneskinner. Smaalensbanen ble flyttet fra Klypen til den nye jernbaneskjeringa i det tørrlagte elveløpet for Loelva.

NSBs reparasjonsverksted Borgen ble bygd på Sørenga i 1923.

På begynnelsen av 1960-tallet ble Loenga bru anlagt over Sørengas østre deler, og dermed fikk E18 trasé over Loenga og Sørenga og videre ned Bispegata. Sørengautstikkeren, som er en forlengelse av Sørengkaia sørover, ble bygd i perioden 1961-71. På Sørengkaia og Sørengutstikkeren var det containerhavner.

Ekebergtunnelen og Sørenggata (i dag Kong Håkon 5.s gate) ble åpnet i 1995. I påvente av Bjørvikatunnelen (Operatunnelens vestre del) ble E18 lagt midlertidig nord-sør over Sørenga ved fjorden.

Middelalderbyen løftes fram

I mai 1980 kom publikasjonen Gamlebyen i Oslo med undertittel Innstilling om de antikvariske verneverdiene. Den ble gitt ut av Riksantikvaren i samarbeid med Byantikvaren, og Universitetets oldsaksamling. Blant medarbeiderne finner vi arkeologene Erik Schia og Petter Molaug.^[4] Utgivelsen representerer et vendepunkt for Gamlebyen: I kjølvannet av innstillinga ble det gjort en rekke vedtak og tiltak til fordel for Middelalderbyen – på bekostning av ymse transportarealer på og ved Sørenga.

Mot slutten av 1900-tallet ble Klemetsruinen frilagt – på bekostning av Loenga bru. (Brua ble revet i 1996 som konsekvens av Ekebergtunnelens åpning). I år 2000 ble Middelalderparken med Vannspeilet åpnet – på bekostning av NSBs sporområder. Dermed ble Kongsgården og Mariakirka tilgjengelig for folk flest.

Middelalderbyen Oslo var hovedstadens tusenårssted.

2000-tallet

Planene om Fjordbyen (og dermed også reguleringsplanen for Bjørvika) inkluderer både det historiske Sørenga (Middelalderbyens søndre bydel) og det nye Sørenga (Sørengkaia og Sørengutstikkeren). Det gamle og det nye Sørenga ligger på hver sin side av Kong Håkon 5.s gate (KH5). Gata, som fra 1995 til 2014 bar navnet Sørenga eller Sørenggata, er i løpet av 2010-tallet utviklet fra tofelts lokalgate til seksfelts bymotorvei. E18 er lagt til Operatunnelen, og dermed er den midlertidige E18-traseen langs fjorden historie. Sørengautstikkeren ble i sluttfasen av utbyggingen 2016-2017 avskilt fra fastland med en kanal og er i dag forbundet med fastland med broer og er per definisjon en øy.

Sørenga øst for KH5 (det historiske Sørenga) preges i dag av Follobane-bygging og arkeologiske utgravinger.^[5] Follobanen og Østfoldbanen skal føres gjennom Sørenga via en sterkt utvidet Klypen, den gamle jernbaneskjeringa for Smaalensbanen som deler Sørenga på langs. NSB-verkstedet Borgen er i den forbindelse revet. Det graves i dagbrudd.

Sørenga vest for KH5 (det nye Sørenga) preges av boligstrøksutvikling.

Framtid

Når Follobanen og Østfoldbanen er ferdig anlagt gjennom Sørenga, er planen å dekke over Klypen-skjeringa. Dette vil imøtekomme kommunens plan om å utvide Middelalderparken til å omfatte brorparten av det opprinnelige Sørenga. Her nevnes at Oslo kommune arbeider med en kommunedelplan for gjenåpning av Alnaelva (Loelva) fra Oslo-marka til Oslo-fjorden, og at Oslo bystyre i 2013 gjorde et prinsippvedtak om at Alnaelva skal åpnes fra Lodalen og til Middelalderparken innen 2020. Det ser ut til at gjenåpning av Alnaelva rundt Sørenga vil inkluderes i arbeidene med arrondering etter Follobanen/Østfoldbanen.^[6]

Se også

Referanser

^ «Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanene i Norge - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. januar 2016.
^ «Skjelettfunn i Gamlebyen i Oslo». NRK. Besøkt 11. januar 2016.
^ «Alnakulverten ved geitabru» (PDF). ^{[død lenke]}
^ «Gamlebyen i Oslo».
^ «Middelalderbyen tilbake til Oslo».
^ «Alnaelva tilbake til Middelalderparken».

Eksterne lenker

(en) Sørenga – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

[1] «Banedata 2004 : data om infrastrukturen til jernbanene i Norge - Nasjonalbiblioteket». www.nb.no. Besøkt 11. januar 2016.

[2] «Skjelettfunn i Gamlebyen i Oslo». NRK. Besøkt 11. januar 2016.

[3] «Alnakulverten ved geitabru» (PDF). ^{[død lenke]}

[4] «Gamlebyen i Oslo».

[5] «Middelalderbyen tilbake til Oslo».

[6] «Alnaelva tilbake til Middelalderparken».

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]