Hopp til innhold

Regnskog

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Regnskog på Fatu-Hiva, Marquesas-øyene

Regnskog er et terrestrisk økosystem (biom) som i hovedsak består av skog og grønne planter som jevnlig mottar (minimum 200 dager i året) mye nedbør, minst 1 200 mm årlig. Regnskogfondet hevder at regnskogen kan inneholde opptil 80 prosent av landjordas dyre- og plantearter. De to hovedtypene med regnskog er tropisk regnskog og temperert regnskog. Den siste typen omfatter blant annet boreal regnskog, som også finnes i begrenset omfang i Norge, blant annet langs kysten av Rogaland[1], Trøndelag[2] og det sørlige Nordland[3].

Tropisk regnskog

[rediger | rediger kilde]
Utbredelsen av tropisk regnskog
Trekronetaket på den tropiske regnskogen i Ituri, DDR Kongo)
Mangrover er en del av den tropiske regnskogen (Salinópolis, Brasil)
Tåkeskogen ved Mount Kinabalu på Borneo

Tropisk regnskog får årlig minst 1 800–2 000 mm med nedbør (noen steder kan nedbøren overstige 10 000 mm årlig), og den tørreste måneden har minst 60 mm nedbør og den kaldeste måneden har en temperatur på 18° C eller mer.

Tropisk regnskog finnes der varm og fuktig luft stiger hurtig til værs på grunn av kraftig termisk lavtrykk. Når den fuktige luften er kommet et stykke opp, avkjøles den og fuktigheten faller ned som regn. Denne syklusen gjentas hvert døgn, og er mange steder så regelmessig at regnet faller på samme tid av døgnet i månedsvis. Det er alltid varmt og fuktig, mellom 27 og 35 grader.

Den tropiske regnskogen på jorden ligger som et sporadisk, bredt belte omkring ekvator. Den finnes først og fremst i Sentral-Amerika og Vest-India, nordre halvdel av Sør-Amerika, Sentral-Afrika samt Sørøst-Asia. Frem til år 2000 har over 150 000 km² regnskog – tilsvarende halve Norges areal – forsvunnet årlig på grunn av menneskelige handlinger. Fordi regnskogen minsker, utryddes omkring 150 arter, hver dag.

Omkring 6 % av jordoverflaten er dekket av regnskog. Dette er trolig under halvparten av hva arealet har vært før. Kjennetegnene for tropisk regnskog er at den er ekstremt artsrik. Over halvparten av verdens dyr og planter lever der, og mange av artene lever bare der.

Der det har skjedd avskoging av regnskog er det begrensninger for hvilke avlinger som kan dyrkes, og i hvor lang tid. Men ny skog kan plantes, og slikt arbeid foregår mange steder i verden.

Regnskogfondet er den ledende organisasjonen i Europa som arbeider for å bevare regnskogen for framtidige generasjoner.

Økologisk kan tropiske regnskoger grupperes i fjellregnskog, sumpregnskog, mangroveskog og lavlandsregnskog. Felles for lavlandsregnskogene er:

  • Eviggrønn skog, ingen årstidsvariasjoner i blomstring, fruktsetting eller bladfelling.
  • Flere sjikt med trekroner. De fleste trær er 25-45 m høye, enkelte er opp til 70 m.
  • Rik på klatreplanter (lianer) og planter som vokser i trærne uten å snylte (epifytter).
  • Trærnes blader er ofte ovale og hengende med en dryppspiss, slik at vannet renner fort av.
  • Mange av trærne har blomster rett på stammen (kauliflori).
  • Jordsmonnet er tynt og næringsomsetningen er svært rask.

På grunn av den høye temperaturen og luftfuktigheten, råtner døde dyr og planter svært raskt og næringen herfra tas opp raskt av trærne. Selve jorden er derfor fattig på næringsstoffer. Dette kan tydelig sees på de stedene hvor man forsøker å utnytte regnskogsjord til landbruk. Jorden kan kun brukes i få sesonger innen den er utpint. Skogplanting er av samme årsak vanskelig å få til etter avskoging.

Tropiske regnskoger har eksistert i ca. 60 millioner år, og i løpet av denne tiden har et enormt mangfold av arter fått utvikle seg. De tropiske regnskogene har det høyeste biologiske mangfoldet på landjorda, men bare et fåtall av artene er registrert eller undersøkt av forskere.

Montan regnskog og tåkeskog

[rediger | rediger kilde]

Montan regnskog dannes i høyereliggende tropiske og subtropiske områder (typisk i fjellsider og lignende), der fuktigheten er høy nok. Montane regnskoger er ofte sammenhengende med tropiske regnskoger og danner som oftest en naturlig avslutning på disse, typisk i fjellsider som ligger mellom 900 og 3 800 moh. Ofte er montan regnskog også synonym med tåkeskog, men tåkeskog kan også dannes i temperert regnskog, som Los Tilos på La Palma (Kanariøyene). Montan regnskog er gjerne rik på lianer, epifytter, bregner, moser og lignende.

Eksempler på montan regnskog finner man blant annet i Ny-Guineahøylandet på Ny-Guinea.

Eksempler på tropiske regnskoger

[rediger | rediger kilde]

Temperert regnskog

[rediger | rediger kilde]
Utbredelsen av temperert regnskog

Temperert regnskog er skog med konstant høy fuktighet og består typisk av løvskog eller barskog. I vestvendte kystnære områder med oseanisk temperert klima, der vanndamp fra havet presses opp over kystnære fjell, vil det ofte dannes regnskog. I tempererte områder med konstant høy luftfuktighet kalles slik skog, som gjerne er urørt og har fått utvikle seg naturlig under bestemte forhold over svært lang tid, for temperert regnskog. Den årlige nedbørsmengden ligger gjerne omkring 1 200–3 000 mm og er jevnt fordelt gjennom året. Selv om nedbørsmengden er mindre enn i tropisk regnskog, opprettholdes fuktigheten fordi fordampningene er mindre på grunn av lavere temperaturer. Tåke er derfor vanlig. Biomassen i temperert regnskog kan dessuten være større enn i tropisk regnskog.

I temperert regnskog er temperaturen og oksygeninnholdet i jorden for lav til at nedbryterne klarer å bryte ned alt ikke-levende organisk materiale (detritus) som skapes årlig. Derfor vil det oppstå myr og opphopning av humus i jorden. Dette fører i annen omgang til at pH-verdien faller og jorden forsures. På den måten setter klimaet både direkte (via nedbøren) og indirekte (via jordbunnsforholdene) vilkårene for plantevekst. Dette gjør de temperert regnskogene til unike biotoper med ekstra stort biologisk mangfold.

Boreal regnskog

[rediger | rediger kilde]

Boreal regnskog er en type temperert regnskog som domineres av fuktig kystgranskog, med et betydelig mangfold av lavarter. Slik regnskog finnes langs kysten av Trøndelag[2][2] (fra Agdenes) og nordover til de sørlige delene av Nordland[3] (til Rana). Det finnes imidlertid også temperert regnskog langs kysten fra Stavanger-området og nordover,[1] men denne domineres i større grad av temperert lauvskog. Per 2006 var kun 41 km² av et totalareal på cirka 770 km² temperert kystregnskog vedtatt vernet.

Eksempler på temperert regnskog

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b Fylkesmannen i Rogaland (2014) Naturtypekartlegging og kartlegging av regnskog sommaren 2014. Fylkesmannen i Rogaland, 07.07.2014. Besøkt 2018-01-11
  2. ^ a b c Fylkesmannen i Trøndelag (udatert) Norsk regnskog
  3. ^ a b Susanne Lysvold (2008) Verner regnskog i Nordland. NRK Nordland, 19.12.2008. Besøkt 2018-01-11

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Regnskog&oldid=24081002»