Realfilm
Realfilm er all film som ikke er animasjonsfilm. Realfilm er vanligvis tatt opp i normal hastighet med tradisjonell filmteknikk og viser bevegelige bilder av levende skuespillere og virkeligheten slik den utspiller seg under filmopptaket.
Realfilm kalles ofte live-action på engelsk. Begrepet Live action brukes ofte for å beskrive en film når den er basert på en tegneserie eller en animasjonsfilm.
Realfilm og animasjon
[rediger | rediger kilde]Spesialeffekter i film og lek med realfilmen begynte svært tidlig i filmhistorien. Den gang var den fotografiske teknikken som kunne lage «levende bilder», og de visuelle effektene ofte like viktige som selve innholdet og historien i filmene. Et kjent eksempel er Georges Méliès' kortfilm Reisen til månen (Le Voyage dans la lune) fra 1902 der Jules Vernes fantastiske historie delvis gjengis som animasjon.
I 1915 utviklet animasjonsfilmpioneren Max Fleischer rotoskopet for å kunne tegne av realfilm med virkelige skuespillere og gjenstander bilde for bilde og dermed lage mer virkelighetstro bevegelser i en tegnefilm. Apparatet og teknikken ble blant annet brukt for å tegne Snøhvit-figuren i Walt Disneys tegnefilm Snehvit og de syv dverger fra 1937.
Flere filmer inneholder scener der realfilm er blandet med animasjonsfilm slik at levende skuespillere kan samhandle med animerte figurer. Dette gjelder for eksempel Disneys Mary Poppins fra 1963 og Hvem lurte Roger Rabbit? fra 1988. I enda flere spillefilmer er realfilm blitt kombinert med animasjon av tredimensjonale objekter i stop-motion-teknikk. Denne teknikken kan brukes for å skape liv i fantasivesener og monstre eller for å oppnå andre spesialeffekter. Klassiske eksempler er King Kong fra 1933 der scener med kjempegorillaen er utført som dokkefilm og klippes inn mellom realfilm-opptakene ellers i filmen, og eventyrfilmen The 7th Voyage of Sinbad fra 1958 der virkelige skuespillerne tilsynelatende slåss mot en rekke monstre i en teknikk som ble markedsført som dynamation.
Også dukkefilmer, som Jim Hensons The Dark Crystal fra 1982 eller Team America: World Police fra 2004, kan lages som realfilm, som et alternativ til dukkefilmer som baserer seg på stop motion.
Fra 1990-årene har dataanimasjon (CGI) stadig oftere inngått sammen med realfilm i vanlige spillefilmer. En av de tidlige filmene med denne teknikken var actioneventyret Jurassic Park fra 1993 der «levende» dinosaurer løper gjennom landskapet med virkelige skuespillere. En variant av CGI er motion capture-teknikken, på engelsk også kalt motion tracking eller forkortet mocap, der bevegelsene hos en virkelig person blir registrert digitalt for deretter å bli overført til en dataskapt figur som dermed får livaktige bevegelser. Teknikken brukes både i videospill og i filmer, for eksempel i filmene om Ringenes Herre der en levende skuespiller spilte bevegelsene til den dataskapte Gollum.
Blandingsformene med dataanimasjon og tradisjonell film blir oftest betegnet som realfilm.