Raet
.jpg)
.JPG)
Raet er den største sammenhengende randmorene eller endemorenen i Skandinavia. Den ble dannet under ett av breens siste store fremstøt i perioden yngre dryas (12 800–11 500 år siden).[1]
Da innlandsisen trakk seg tilbake mot slutten av siste istid, kunne den stoppe i flere hundre år av gangen, den kunne også gjøre nye framrykkinger for så igjen å trekke seg tilbake. Der iskanten ble liggende stille, samlet det seg opp materiale som isbreen førte med seg fra innlandet: Stein, grus, sand og leirepartikler. Israndavsetninger eller endemorene kalles slike avsetninger, som dels er avsatt på land, dels i havet. Da isen trakk seg videre tilbake og landet hevet seg, ble disse avsetningene liggende igjen som svære voller i landskapet. Senere har disse avsetningene blitt påvirket av hav og nedbør, slik at på overflaten ligger det groveste materialet igjen. Graver man seg gjennom en endemorene, er det variasjonen i størrelsen på partiklene som er slående; en morene består av usortert materiale.
En kan identifisere flere trinn israndavsetninger eller ra-trinn i Norge. De eldste ligger ytterst mot havet og i havet, de yngste ligger i fjelldalene.
Raet har fra oldtiden til i dag vært viktig som ferdselsvei, i Norge spesielt i Vestfold og Østfold.
Randmorenene fra Yngre Dryas (Ra-trinnet) rundt hele Fennoskandia er et av verdens mest markerte og tydelige "minnesmerker” fra istidene.
Begrepet ra
[rediger | rediger kilde]Ordet ra er av gammelnorsk opprinnelse og betyr grusrygg. Ordet brukes i norsk som et generelt begrep om endemorener; mer presist brukes ordet som et navn på Skandinavias største endemorene, Raet, som utgjør en sammenhengende geologisk struktur fra Finland gjennom Sverige og Norge til Kolahalvøya. Denne strukturen går store deler over land og andre steder er den undersjøisk. I Vestfold og Østfold er denne geologiske formasjonen svært synlig og velkjent. Ra-trinnet ble avsatt for ca. 10 600 år siden omkring en isbre som dekket mesteparten av Skandinavia, og hadde sitt senter over det som i dag er Bottenviken.
Raet, eller Vestfoldraet, som navn på denne lange jordryggen gjennom Vestfold er svært gammelt. I Horten kommune ligger gården Ra midt på raet. Ordet brukes (i ulike varianter og sammensetninger) som gårdsnavn mange steder i Norge, ofte på gårder som er lokalisert i forbindelse med endemorener, .
I dag tar vi kunnskap om morener og isbreer som en selvfølgelig ting, men kunnskapen om dette er ikke mer enn ca. 150 år gammel. Geologisk forskning omkring morenedanning i istiden tok til midt på 1800-tallet, og det tok lang tid før man kom fram til en forståelse for hvordan ra-trinnet danner en sammenhengende struktur.
Ra-trinnet
[rediger | rediger kilde]Ra-trinnet kan følges rundt fra Finland til Oslofjorden og videre til Nord-Norge, noen steder i sjøen, andre steder langt inne på land. Fra Sverige følges ra-trinnet inn i Østfold ved Halden-Moss, det krysser Oslofjorden ved Jeløya og kommer opp på Vealøs i Horten, fortsetter gjennom Vestfold, følger riksvei 19 til Gulli, deretter gamle E18 til Larvik, gjennom Bøkeskogen, over Farriseidet og fortsetter utover Brunlanes, går ut i sjøen og er synlig over havnivå som øyer langs Telemark og Agder, Mølen, Stråholmen, Jomfruland, Målen, Merdø og Jerkholmen. På Hasseltangen øst for Fevik i Grimstad går ra-trinnet på land og fortsetter vestover til Rogaland og langs Vestlandet, Trøndelag og Nord-Norge.
Mellom Bergen og Sognefjorden ligger Ra-trinnet langt ut mot kysten. Lenger nord var brefronten plassert lenger inn i landet slik at en stor del av fjordene på Nordvestlandet lå utenfor iskanten. Dette området har høye fjell med tinder og botner. I botnene var det lokale breer mot slutten av istiden.[3]
I Trøndelag kalles ra-trinnet for Tautra-trinnet, fordi iskanten krysset Trondheimsfjorden ved Tautra.
I Sverige er Ra-trinnet omtalt som mellomsvenske israndavsetninger, og den mest markante lokalitet har navnet Hindens rev. Dette er i terrenget et langt rett nes som strekker seg utover i innsjøen Vänern. I Sør-Finland fortsetter raet under navnet Salpausselkä. Her er det to store endemorenerygger.[4]
Ra-trinnet demmer opp flere innsjøer. I Østfold er Femsjøen og Vansjø blant sjøene som er dannet på denne måten, og i Vestfold gjelder dette både Borrevannet, Goksjø og Farris. I Agder demmer raet opp innsjøen Rore i Grimstad kommune. Salpausselkä, de store moreneryggene i Finland, demmer opp de finske innsjøene Ladoga og Saimen.
Ytre Raet
[rediger | rediger kilde]Det er også en noe eldre moreneavsetning litt utenfor det store Raet, eller Ra-trinnet, og denne kalles gjerne Ytre Raet. Dette eldste raet dateres 250 år eldre enn hovedtrinnet. Den geografiske avstanden mellom Raet og Ytre Raet varierer. Avstanden er størst gjennom Sandefjord, Nøtterøy og Tønsberg, der Ytre Raet går over nordre del av Nøtterøy ved Kolberg, og fortsetter i Slagen over Tolvsrød, Ringshaug og Skallevold. I Brunlanes og ved Fredrikstad og Halden er avstanden kortere mellom de to ra-trinnene.
Ytre Raet bidrar til store gode jordbruksarealer i kommunene Sandefjord, Nøtterøy og Tønsberg.
Veien på Raet
[rediger | rediger kilde]
Raet brukes som stednavn for store deler av raet gjennom Østfold og Vestfold. Raet var i oldtiden en praktisk ferdselsvei, bl.a. fordi det var så få vannløp å krysse. Da biskop Jens Nilsson dro på visitas til Østfold og Bohuslän på slutten av 1500-tallet, reiste han på Raet fordi det var lett fremkommelig. E6 i Østfold og E18 i Vestfold følger fremdeles Raet over lange strekninger. Raet trakk også til seg bosetninger, slik at de eldste, største og beste gårdene stadig ligger der. På samme vis ble jernalderens gravminner ofte anlagt langs Raet.[5]
Toppen av morenen har vært brukt som vei fra forhistorisk tid, og noen steder kalles veien Raveien. E18 fulgte lenge denne gamle traseen i Vestfold fra Sem til Farriseidet. Nå følger veien i hovedtrekkene en trasé på innsiden av raet. I Østfold følger E6 raet fra Halden til Moss. Stedet Helgeroa i Vestfold, nær Mølen, der raet går ned på sjøbunnen, var i en periode et sentralt knutepunkt for offentlig ferdsel, nettopp fordi stedet lå der den naturlige veien i retning østover gjennom Vestfold begynte.
Raveien er et kjent begrep i både Vestfold og Østfold. Raveien brukes som gatenavn langs deler av gamle Sørlandske hovedvei, E18, blant annet i Tønsberg kommune.
Kildevann fra raet
[rediger | rediger kilde]
Ut av Raet kommer flere steder kildevann. I Larvik tappes slikt vann på flaske og selges som Farris, i Grimstad springer en vannkilde tilegnet St. Olav ut av Raet like ved Fjære kirke.
Naturvern på Raet
[rediger | rediger kilde]Under hele avsmeltningen hadde isranden et konsentrisk forløp på tvers av landegrensene. Israndsonene forflyttet seg over de nordiske regionene og dagens statsdannelser. Kun ved å betrakte Norden som helhet er det umulig å peke ut et representativt utvalg lokaliteter. Israndavsetningene gir kunnskap om klimaendringene da siste istid tok slutt. Et prosjekt i regi av Nordisk ministerråd har konkludert med at en rekke lokaliteter langs raets hovedtrinn bør vernes, slik at de er tilgjengelige for framtidig forskning om klimaendringer. Dette gjelder: Rokkeraet i Viken, Mølen i Vestfold, Jomfruland i Telemark, Jerkholmen i Agder, Lysefjorden i Rogaland, Ånneland i Sogn og Fjordane, Kaldvelldalen, Skaudalen, Skurvdalen og Ursøra i Trøndelag, Ramfjordmoen, Skardmunken og Strupskardelva i Troms og Skipagurra i Finnmark.[6]
Flere området av raet er vernet som nasjonalparker, landskapsvernområder og naturreservater.
I Vestfold er flere landskapsvernområder og naturreservater. I Larvik finner vi Bøkeskogen og Mølen. I Sandefjord ligger Bokemoa.
I Kragerø kommune ligger Jomfruland nasjonalpark. I kommunene Arendal, Grimstad og Tvedestrand i Agder er Raet nasjonalpark,[7] som dekker store deler av kysten i disse kommunene; her finnes blant annet Målen der raets topp stikker opp av sjøen som ei lita rullesteinsøy. Hasseltangen landskapsvernområde ligger der raet går opp på fastlandet i Grimstad kommune. Deler av verneområdene er naturreservater.
Formidling
[rediger | rediger kilde]Gea Norvegica Geopark har som en av sine oppgaver å formidle kunnskaper om geologiens betydning, og har informasjonstavler bl.a. på Mølen i Brunlanes i Larvik kommune.
Trinn i isavsmeltingen på Østlandet
[rediger | rediger kilde]Det eldste trinn i isavsmeltingen i Norge kalles Lista-trinnet som etterfølges av Spangereid-trinnet. Lista-trinnet er datert til omlag 14000 år før nåtid.[8]
På Østlandet er de ulike trinn i isavsmeltingen tydelig markert i landskapet med endemorener i flere trinn. Avsetningene på Østlandet er best undersøkt i norsk målestokk, og morenenetrinnene på Østlandet er derfor blitt referanseramme i nasjonal sammenheng. Hovedsakelig har det vært slik at isen har rykket fram samtidig i et større område.
Det eldste morenetrinn en ser spor etter i Ytre Oslofjord kalles Tjøme-Hvaler-trinnet og er ca. 12 400 år gammelt.
Det etterfølgende trinn kalles Ytre Raet og er ca. 12 050 år gammelt, mens hovedtrinnet, Ra-trinnet, er ca. 11 800 år gammelt.[9]
Et yngre trinn er Ås-Ski-trinnet, som også kalles Ski-trinnet eller Ås-trinnet og danner terskelen for Indre Oslofjord. Dette er ca. 11 400–11 600 år gammelt. [10] Store sandterrasser er avsatt da isen lå ved Drøbak-Svelvik.
Neste stopp for iskanten kaller vi Akertrinnet i Groruddalen der morenen demmer opp Maridalsvannet, Bogstadvannet og Sognsvann. I Sylling demmer Akertrinnet opp Holsfjorden. Aker-trinnet er ca. 11 000 år gammelt. Eldre litteratur oppgir 9 800 år, men dette var basert på manglende kalibrering av karbon-14-metoden.[11]
På Romerike er det flere trinn hvorav Gardermoen-trinnet eller Hauerseter-trinnet er det mest markerte med store sandterrasser. Dette er om lag 10 800 år gammelt.
Deretter kommer Minnesundtrinnet som det siste før isen trakk seg tilbake for godt. Dette er ca. 10 700 år gammelt.
Endemorene er markeringer av forskjellige trinn i isavsmeltningen, og de må derfor ikke oppfattes som en referanse til isbreens største utbredelse i istiden.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ S.Andersen og S.S.Pedersen: Weichsel Istiden og Isens Afsmeltning
- ^ http://www.statkart.no/filestore/Landdivisjonen_ny/Fylkeskartkontorene/Kristiansand/geologiseminar_oktober_/Raet-AA-GULLAVGRSTEIN-IJJ-081023del1.pdf[død lenke]
- ^ Israndslinier i Norden. Nordisk Ministerråd. 1998. s. 317. ISBN 9289302550.
- ^ Salpausselkä I Store norske leksikon.
- ^ Einar Østmo: Arkeologi for alle (s. 94), Landbruksforlaget, Oslo 1998, ISBN 82-529-1156-0
- ^ https://www.nb.no/items/184daf837a4a9990ca5a6473b3e9858b?page=273&searchText=lars%20erikstad%20isrand Israndlinjer i Norden. København 1998
- ^ Raet nasjonalpark kongelig resolusjon vedtatt 16.12.16
- ^ G11 Kvartærgeologi kompendium Del2 Høsten 1993 Institutt for jordfag
- ^ Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet som daterer dette 1200 år eldre enn tidligere. Andre trinn som nevnes her dateres tilsvarende 1200 år eldre.
- ^ Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet som daterer dette 1200 år eldre enn tidligere. Andre trinn som nevnes her dateres tilsvarende 1200 år eldre.
- ^ Naturhistorisk Museums nettside om Akertrinnet
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Israndlinjer i Norden. Red. S.Andersen og S.S. Pedersen. Tema Nord 1998: 584. København 1998.
- Tollefsrud, Jan-Inge, Tjøve, Even og Hermansen, Pål. 1991. Perler i norsk natur ? en veiviser. Aschehoug.
- Tormod Klemsdal: Landformene i Østfold. Natur i Østfold 21. 2002