Hopp til innhold

Petter Thomassen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Petter Thomassen
Født17. apr. 1941Rediger på Wikidata
Salangen kommune
Død8. okt. 2003Rediger på Wikidata (62 år)
Oslo
BeskjeftigelsePolitiker, forretningsdrivende, sakprosaforfatter Rediger på Wikidata
Utdannet vedCopenhagen Business School (1960–1963)
PartiHøyre
NasjonalitetNorge
Norges næringsminister
16. oktober 1989–3. november 1990
RegjeringSyse
ForgjengerFinn Kristensen
EtterfølgerOle Knapp
Høyres 2. nestleder
22. januar 1988–5. mai 1990
ForgjengerErlend Rian
EtterfølgerSvein Ludvigsen
Norges industriminister
4. oktober 1985–9. mai 1986
RegjeringWilloch
ForgjengerJan P. Syse
EtterfølgerFinn Kristensen
Stortingsrepresentant
1. oktober 1977–30. september 1997
ValgkretsNordland

Petter Johan Thomassen (1941–2003) var en norsk politiker (H). Han var stortingsrepresentant for Nordland fra 1977 til 1997, industriminister i Willoch-regjeringen fra 1985 til 1986 og næringsminister i Syse-regjeringen fra 1989 til 1990. Thomassen var en av databransjens pionérer i Nord-Norge.

Oppvekst, utdannelse og yrkesvei

[rediger | rediger kilde]

Han vokste opp på et småbruk i Salangen i Sør-Troms. Under den andre verdenskrig ble småbruket gjort til et innkvarteringssted for tyske soldater, mens jordveien ble brukt som leir for sovjetiske krigsfanger. Thomassen skildret denne tiden i sin bok Barneår i krig (1986).

Han utdannet seg først til siviløkonom ved Handelshøjskolen i København og studerte senere programmering, systemering og flere andre fag.[1]

24 år gammel ble han ansatt som disponent ved Bodø datasentral, senere Nordlandsdata, som hadde blitt etablert av to banker og to handelsbedrifter. Thomassen bygde opp selskapet fra grunnen med personell og datamaskiner.[2] Selskapet ble sammen med Tromsø-baserte Moment.Data fusjonert inn i iTet i 2000.[3]

Politisk arbeid

[rediger | rediger kilde]

Han begynte sin politiske løpebane i Unge Høyre i Bodø og satt i Unge Høyres sentralstyre fra 1969 til 1971.[1]

Han var medlem av Bodø bystyre i to valgperioder fra 1968 til 1975, den siste også som medlem av formannskapet. Fra 1972 til 1979 var han medlem av Nordland fylkesting og fylkesutvalg.[1]

Han var disponent i Nordlandsdata frem til 1976, da han ble politiker på heltid. Han var formann i Høyres fylkestingsgruppe frem til han ble valgt inn på Stortinget i 1977.[1]

Thomassen satt den første stortingsperioden i Stortingets kommunal- og miljøvernkomité, deretter i Stortingets finanskomité, fra 1983 til 1985 som komitéformann. Han var også Høyres parlamentariske nestleder. Etter stortingsvalget i 1985 gikk Thomassen inn i Willoch-regjeringen som industriminister. Han gikk av sammen med resten av regjeringen våren 1986.[1]

Thomassen var Høyres 2. viseformann fra 1988 til 1990, da Jan P. Syse var partiformann. Da Syse dannet regjering etter stortingsvalget i 1989, ble Thomassen næringsminister. Regjeringen sprakk på EF-saken. I 1991 utga han en bok om regjeringens fall.[1]

Thomassen ble viktig i gjennomføringen av Høyre-regjeringenes økonomiske politikk i 1980-årene, men hadde et bredt interessefelt. Han bidrog sterkt til å vekke Høyres interesse for personvernet i det digitale samfunnet. Han var også opptatt av ytringsfriheten.[4]

I sin siste stortingsperiode (1993–1997) var han den første lederen i Stortingets kontroll- og konstitusjonskomité.[1] Han la ned et betydelig arbeid for å markere den nye komiteen som Stortingets sentrale kontrollorgan.[5]

Thomassen hadde, både i løpet av og etter sin tid som stortingspolitiker, mange verv i nordnorsk samfunnsliv. Han var styreleder ved blant annet Nordland distriktshøgskole, Nordlandsforskning, Polarsirkelsenteret, Norsk Luftfartssenter, Polar Zoo, Bodø Energi, Nordland Teater og Store Norske Spitsbergen Kulkompani.[1][5]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]
  • 2002 – EVL : historien. Oslo: Energibedriftenes landsforening.
  • 1991 – En regjerings fall. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-12931-1.
  • 1988 – Håndbok for bedre ressursbruk i fylker og kommuner. Oslo: Høyres Hovedorganisasjon.
  • 1987 – Hold kjeft, rekrutt!. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-11192-7.
  • 1986 – Barneår i krig. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-10699-0.
  • 1986 – «Sentrum og periferi i massemedia». I: Ytring. Oslo: Atheneum.
  • 1985 – Havbruk : mulighetenes næring : en artikkelsamling. Oslo: Universitetsforlaget.
  • 1984 – «Er vi forberedt på teknologiutfordringene?». I: Hvor går Høyre?. Oslo: Cappelen.
  • 1982 – Bodø sparebank 1857-1982. Bodø: Bodø sparebank. ISBN 82-990891-0-7.
  • 1980 – Inn i datasamfunnet. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-04542-8.
  • 1979 – Industriell utfordring : de arbeidskraftintensive industriers betydning for sikring av målsettingen om full sysselsetting. Bodø: Skriveforlaget. ISBN 82-7229-005-7.
  • 1978 – Tale eller tie? : saken mot Morgenavisen og følgene for ytrings- og pressefriheten. Oslo: Fabritius. ISBN 82-07-00411-8.
  • 1977 – Fri tanke, men ikke fritt ord : et debattinnlegg om en grunnleggende menneskerett. Oslo: Fabritius. ISBN 82-07-00221-2.
  • 1977 – Privatliv og EDB : hvordan kan vi beskytte oss?. Oslo: Cappelen. ISBN 82-02-03658-5.
  • 1975 – Varehandelen i distriktspolitisk perspektiv. Bodø: Otto Koch A/S. ISBN 82-90030-34-7.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b c d e f g h «Petter Thomassen». Stortinget.no. 
  2. ^ Elle, Per Jarl (1990). Historien om Nordlandsdata. Bodø. 
  3. ^ «NordlandsData går sammen med Moment.Data». digi.no. 4. februar 2000. Besøkt 23. oktober 2013. 
  4. ^ Petersen, Jan (24. oktober 2003). «Petter Thomassen er død». Høyre. [død lenke]
  5. ^ a b Lønning, Inge (6. november 2003). «Minnetaler over tidligere stortingsrepresentanter Håkon Kyllingmark og Petter Thomassen». Stortinget. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Petter_Thomassen&oldid=24256423»