Palatalisering
Palatalisering (også kalt muljering) er en modifisering av uttalen av en konsonant som skjer ved at tungen presses mot den harde gommen (se artikulasjonssted).[1] Palatalisering er vanlig i norske dialekter nord for Sognefjorden og Mjøsa, men finnes også i mange andre språk, f.eks. italiensk og russisk.
I norske dialekter er det først og fremst historisk lange alveolarer som er palatalisert, dvs. at uttalen av ll/ld, nn/nd, dd og tt er lengre bak i munnen i palataliseringsområdet. Tendensen i vår tid er at palatalisering er på vei tilbake, særlig i de største byene og på Nordvestlandet.
Man skiller mellom to grader av palatalisering. I det sørlige palataliseringsområdet (Sunnfjord, Nordfjord, Nord-Østerdalen, Nord-Gudbrandsdalen, Gauldalen og Orkladalen) uttales både trykksterke hovedstavelser og trykklette endelser med palatalisering. I resten av palataliseringsområdet er det bare trykksterke stavelser som har palatalisering.
Eksempler (i eksemplet markerer «j» foran konsonant at konsonanten er palatal):
- bajllan (palatalisering bare i trykksterke stavelser)
- bajllajnn (palatalisering både i trykksterke og trykksvake stavelser)
Et kjent eksempel på palatalisering i trøndersk finner man i visa «Hainnhoinn i bainn» skrevet av Birger Jørstad.
Referanser
[rediger | rediger kilde]Kilder
[rediger | rediger kilde]- (no) «Palatalisering» i Store norske leksikon
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- Youtube: Otto Nielsen - "Hajnnhojnn i bajnn"