Nova Scotia
| Nova Scotia | |||||
|---|---|---|---|---|---|
| Nouvelle-Écosse | |||||
.jpg) | |||||
| |||||
| Land |  Canada | ||||
| Status | Provins | ||||
| Ligger ved | Atlanterhavet Fundybukta Sankt Lawrencebukta Northumberlandsundet | ||||
| Grunnlagt | 1867 | ||||
| Oppkalt etter | Skottland | ||||
| Hovedstad | Halifax | ||||
| Tidssone | UTC-4 | ||||
| Postnummer | B | ||||
| Areal | 55 283 km² | ||||
| Befolkning | 969 383[1] (2021) | ||||
| Bef.tetthet | 17,53 innb./km² | ||||
| Språk | Maritime Sign Language, Quebec Sign Language, Mi’kmaq, fransk  | ||||
| Nettside | novascotia | ||||
 Nova Scotia 45°N 63°V | |||||
Nova Scotia er en provins på østkysten av Canada. Den ligger ut mot Atlanterhavet i øst og grenser i vest til provinsen New Brunswick. Den største byen er hovedstaden, Halifax.
Nova Scotia er en av Canadas maritime (atlantiske) provinser. Den omfatter Nova Scotia-halvøya og øya Cape Breton. I folketall er Nova Scotia den sjuende største av Canadas ti provinser. I areal er provinsen nest minst, foran øyprovinsen Prince Edward Island.
Geografi
[rediger | rediger kilde]
Geografisk omfatter provinsen ei halvøy som stikker ut i Atlanterhavet mellom Northumberlandstredet i nord og Fundybukta i sørvest. Nord for halvøya ligger øya Cape Breton, som også er en del av provinsen. Provinsen dekker et areal på 55 284 km².[2]
Atlanterhavskysten preges av bukter og viker. Fundybukta på vestsiden av halvøya er kjent for å ha verdens største tidevannsforskjell (16,3 meter).[3]
Nova Scotia-halvøya er knyttet til resten av Canada ved et smalt eid ved nordenden av Fundybukta. De sørlige og sentrale delene av halvøya domineres av Southern Upland, som strekker seg fra atlanterhavskysten til 180–210 meters høyde i innlandet.[4] Southern Upland begrenses av South Mountain som strekker seg fra Annapolis-bassenget innenfor kysten av Fundybukta til Mount Uniacke. North Mountain strekker seg parallelt med South Mountain langs Fundybukta fra Cape Blomidon ved Minas-bassenget til Brier Island. Mellom de to ligger det fruktbare daler, Annapolis-dalen med elva Annapolis og Cornwallis-dalen med elva Cornwallis. Sør på den delen av halvøya som strekker seg mot fastlands-Canada går Cobequid Mountains fra Cape Chignecto ut mot Fundybukta og østover til Pictou County.
Cape Breton Highlands nordøst på øya Cape Breton er, som de øvrige fjellområdene, en utløper av Appalachene. Her ligger provinsens høyeste punkt, White Hill på 535 moh. Nordenden av øya ble i 1936 erklært som Cape Breton Highlands National Park med et område på 948 km².[5] Her finnes den eneste gjenværende opprinnelige skogsvegetasjonen i provinsen.
Rundt 29 % av arealet er egnet til jordbruk.[4] Jordbrukslandet er for det meste å finne rundt Fundybukta og ut mot Northumberlandstredet. Der er det også marskland som fra tidlig kolonitid er utnyttet til landbruk.
Det finnes over 3000 innsjøer i provinsen.[4] Bras d'Or på Cape Breton regnes med sine 1099 km² som den største, men er egentlig en fjordarm forbundet med Atlanterhavet i nord og en kunstig kanal i sør.[6] Lake Rossignol er største innsjø på Nova Scotia-halvøya.
Klima
[rediger | rediger kilde]Klimaet påvirkes av Golfstrømmen og Labradorstrømmen. Mens Golfstrømmen bringer varmt vann fra sør, bringer Labradorstrømmen med seg kaldt vann fra nord. Labradorstrømmens kalde vann og is resulterer i sen vår. Sommertemperaturen ligger på mellom 20 og 25 °C og vintertemperaturen på mellom 0 og -15°C ved atlanterhavskysten.[4]
Demografi
[rediger | rediger kilde]Nova Scotia har 953 900 innbyggere (2017).[7] I folketall er Nova Scotia den sjuende største av de ti provinsene i Canada.
5,7 % av befolkningen oppga i 2016 at de hadde urbefolkningsbakgrunn, de fleste var indianere (51,7 %) og métiser (46,7 %).[8]
56,6 % av befolkningen oppga i 2016 at de hadde britisk opphav, mens 45,2 % oppga annet nordamerikansk opphav, 22,4% annet europeisk opphav og 16,5 fransk opphav.[9] I 2016 tilhørte 6,5 % av provinsbefolkningen det som i canadisk sammenheng kalles synlige minoriteter, det vil si en visuelt gjenkjennbar folkegruppe som verken har urfolksbakgrunn eller europeisk (kaukasoid) opphav. De største gruppene av synlige minoriteter var svarte, kinesere, arabere og sørasiater. Størstdelen av denne gruppen bor i Halifax, der 11,4 % tilhørte gruppen synlige minoriteter i 2016.
Hovedstaden Halifax hadde 316 701 innbyggere i 2016 og er provinsens desidert største by. Halifax Regional Municipality hadde samme år 403 131 innbyggere.[10] Andre steder er langt mindre enn hovedstaden: Sydney (29 904), Truro (22 954), New Glasgow (18 665), Glace Bay (17 556), Sydney Mines (12 823) og Kentville (12 088) var byer med mer en 10 000 innbyggere i 2016.[11]
Språk
[rediger | rediger kilde]Flertallet av innbyggerne er engelsktalende, men det finnes en tospråklig engelsk–fransk minoritet. I 2016 var 95 380 personer, tilsvarende 10,5 % av innbyggerne, tospråklige.[12] Engelsk er de facto provinsens offisielle språk.[13] I 1981 fikk de fransktalende akadierne rett til skolegang på eget språk. I domstolene kan straffesaker føres på fransk.
Religion
[rediger | rediger kilde]Ved folketellingen i 2011 var 76 % av befolkningen kristne.[14] Den største befolkningsandelen, 33 %, tilhørte Den katolske kirke. 12 % tilhørte United Church of Canada og 11 % Den anglikanske kirke. Den største ikke-kristne gruppen var muslimer, som utgjorde rundt 1 % av befolkningen i 2011. 22 % oppga ingen religiøs tilhørighet ved folketellingen i 2011.
Historie
[rediger | rediger kilde]Mikmaqene var de første som bosatte seg i området som nå er Nova Scotia. De var jegere, fiskere og handelsmenn. Spor etter mikmaqene går 10 000 år tilbake.[4]
Den første europeiske bosettingen, Port-Royal, ble opprettet i 1605 av franskmennene Pierre Dugua de Mons og Samuel de Champlain i 1605.[4] Den ble utgangspunktet for den franske kolonien Acadia.
I 1621 ga kong Jakob I av England området navnet Ny-Skottland, eller Nova Scotia som det het i det offisielle dokumentet som ga den skotske nybyggeren William Alexander rett til landet.[4] To skotske bosettinger ble etablert, samtidig som innvandringen fra Frankrike fortsatte.
De to europeiske maktene vekslet på kontrollen over området. Storbritannia ble vedkjent kontroll over kolonien i freden i Utrecht i 1713, men brydde seg liten med den før Halifax ble grunnlagt som garnisonsby og flåtehavn i 1749.[4] Cape Breton ble værende fransk og i 1713 grunnla de byen Louisbourg. Frankrike anla en stor festning ved byen.[15]
Under sjuårskrigen forviste britene fra 1755 over 6 000 fransktalende innbyggere fra kolonien.[4] Festningsbyen Louisbourg falt til britene i 1758 og ved freden i Paris i 1763 sikret britene seg Cape Breton. Etter sjuårskrigen ble kolonien befolket av innvandrere fra England, Skottland, Irland og Tyskland.
I 1867 ble Nova Scotia en av de fire provinsene som grunnla Canada.[16]
Økonomi
[rediger | rediger kilde]Økonomien har tradisjonelt vært basert på fiske.
Se også
[rediger | rediger kilde]Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www12.statcan.gc.ca/census-recensement/2021/dp-pd/prof/details/page.cfm?Lang=E&SearchText=Nova%20Scotia&DGUIDlist=2021A000212&GENDERlist=1,2,3&STATISTIClist=1&HEADERlist=0.
- ^ «Land and freshwater area, by province and territory», Statistics Canada. Lest 15. november 2017.
- ^ «Where is the highest tide?», National Ocean Service, NOAA. Lest 16. november 2017.
- ^ a b c d e f g h i «Nova Scotia», The Canadian Encyclopedia. Lest 15. november 2017.
- ^ «Cape Breton Highlands National Park», The Canadian Encyclopedia. Lest 16. november 2017.
- ^ «Bras d'Or Lake», The Canadian Encyclopedia. Lest 16. november 2017.
- ^ «Population by year, by province and territory», Statistics Canada. Lest 15. november 2017.
- ^ «2016 Census: Aboriginal Peoples», Economics and Statistics Division, Nova Scotia Department of Finance and Treasury Board . Lest 16. november 2017.
- ^ «2016 Census: Ethnocultural Diversity», Economics and Statistics Division, Nova Scotia Department of Finance and Treasury Board . Lest 16. november 2017.
- ^ Municipal Statistics Annual Report 2015-2016, Department of Municipal Affairs, 2017, s. 8.
- ^ «Population and Dwelling Count Highlight Tables, 2016 Census», Statistics Canada. Lest 16. november 2017.
- ^ «English–French bilingualism reaches new heights», Statistics Canada. Lest 15. november 2017.
- ^ «The Legal Context of Canada's Official Languages» Arkivert 21. desember 2016 hos Wayback Machine., Site for Language Management in Canada (SLMC). Lest 15. november 2017.
- ^ «NHS Profile, Nova Scotia, 2011», Statistics Canada. Lest 15. november 2017.
- ^ «Louisbourg», The Canadian Encyclopedia. Lest 16. november 2017.
- ^ «Nova Scotia and Confederation», The Canadian Encyclopedia. Lest 15. november 2017.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (en) Nova Scotia – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
| Provinser |  | |
|---|---|---|
| Territorier | ||