Hopp til innhold

Norled

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Nesoddbåten»)
Norled
Tidligere navn1880–2007 HSD Sjø
2007–2012 Tide Sjø
2012-I Dag Norled
Org.formAksjeselskap
Org.nummer981940768
BransjeHurtigbåt og ferje
Etablert7. april 2000
Eier(e)Norled Holding
HovedkontorStavanger
LandNorge
Adm.dir.Heidi Wolden
Antall ansatte800
Nettsted www.norled.no
MF "Fodnes" elektrisk hybridferge, levert 2020, er selskapets nyeste i ruten Mannheller-Fodnes.
Foto: Karl Ragnar Gjertsen

Norled AS (tidligere HSD Sjø AS og Tide Sjø AS[1]) er et norsk rederi. Selskapet har 78 fartøy som er i rutetrafikk på en rekke ferge- og hurtigbåtsamband langs store deler av Norges kyst (Trøndelag, Møre og Romsdal, Hordaland, Rogaland, Vest-Agder, Indre Oslofjord og Nord-Troms). Norled har administrasjonskontor i Bergen og Stavanger samt regionskontor i Ålesund og Oslo. Norled eies av Norled Holding AS som igjen eies av nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management. Selskapet var inntil 2011 et heleid datterselskap av Tide ASA,[2] og til 2019 eid av Det Stavangerske Dampskibsselskab.

Norleds historie går tilbake til etableringen av Det Stavangerske Dampskibsselskab i 1855, Interessentskabet Hardangeren i 1868 og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab i 1871. Norled har ca. 900 ansatte[når?] og selskapet omsetter for ca. 1,6 milliarder kroner årlig[når?].

Historie

[rediger | rediger kilde]

Stavangerske (DSD)

[rediger | rediger kilde]

Siden midten av 1800-tallet hadde dampskipsfarten begynt å ta seg opp på Vestlandet. Det Stavangerske Dampskibsselskab ble etablert på konstituerende generalforsamling 12. februar 1855. Konsul C.E. Buch ble valgt til direksjonens formann, og med seg i direksjonen hadde han konsul Jens Zetlitz Kielland, Kjøpmann H. Svendsen, kjøpmann M. Mangnesen og kjøpmann A. Høy. Allerede i løpet av 1870-årene økte flåten til syv skip. Selskapet drev i mange år den viktige stamruten mellom Bergen og Kristiania med de tre største skipene; D/S «Kong Sverre», D/S «Kong Haakon» og D/S «Kong Olaf». Senere ble D/S «Christiania» og D/S «Rogaland» satt inn i denne ruten.

I 1914 hadde Stavangerske 19 skip, hvorav 2 på Nattruten mellom Stavanger og Bergen, 7 i annen kystrutefart og 10 på lokalruter. i 1939 var tallet på skip kommet opp i 30, fordelt på 13 kystruteskip, 12 lokalbåter, 3 lastebåter og 2 slepebåter. På dette tidspunkt rangerte Stavangerske som nummer tre etter Bergenske og Nordenfjeldske, mens Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap var rangert som nummer 7, målt etter størrelsen på de årlige fraktinntektene.

På slutten av 30-årene revolusjonerte Stavangerske lokalbåtmarkedet med introduksjonen av moderne ekspressbåter, eller sjøbusser som de også ble kalt. Den første het MS Ekspress og ble levert fra selskapets eget verft på Skjæret i 1937, og den ble etterfulgt av MS Ekspress II og MS Fjorddrott året etter.

Fra mellomkrigstiden og etter krigen drev Stavangerske i samarbeid med andre aktører også en del utenriksfart til Østersjøen, både mot østblokklandene og Sverige / Finland. I tiden etter krigen hadde Stavangerske i tillegg til lokalbåtene og Nattruten mellom Stavanger og Bergen nærmest et slags hegemoni på rutefarten mellom vestlandet og Oslo, med Hurtigruten Oslo – Stavanger (40 timers tur), Kystruten Oslo – Bergen (65 timers tur) og Godsruten Oslo – Bergen 115 timers tur). Stavangerske deltok også i Hurtigrutesamarbeidet for Hurtigruten mellom Bergen og Kirkenes.

I 1960 var Stavangerske sammen med Sandnes Damp først ute i landet med de moderne hurtiggående hydrofoilbåtene som markerte en ny æra i kysttrafikken. Den første båten het HF «Vingtor» og gikk hele 35 knop. Den brukte bare fire timer mellom Bergen og Stavanger, godt under halvparten av den tiden Nattruten tok. Billettprisen var et par kroner rimeligere enn 1. klasse på Nattruten med sovelugar.

I 1974 ble Flaggruten etablert i samarbeid med Sandnæs Damp og HSD. I 1976 ble alle lokalbåtrutene i Rogaland samordnet og Stavangerske fusjonerte med Høgfjord Rutelag og Jøsenfjord Rutelag og overtok deres 8 skip. Etter dette opererte selskapet 23 samband med 31 båter.

1. januar 1990 ble Rogaland Trafikkselskap AS etablert som et eget datterselskap for å drive den subsidierte ferge og lokalfarten.Før dette hadde styret og bedriftsforsamlingen i mange år pendlet mellom å beholde eller kvitte seg med den subsidierte ferge- og lokalfarten. Da Folke Hermansen i 1987 overtok aksjemajoriteten i selskapet og overtok som styreformann fikk han etterhvert folket med seg på å beholde ferge- og lokalfarten. Selskapet ble nå organisert i 3 rendyrkede hovedområder: Rogaland Trafikkselsskap, Godsdivisjonen og Shipping divisjonen.

Stavangerske var også en stor aktør og eier innenfor Nor-Cargo AS frem til Nor-Cargo ble solgt til Posten i 2004. Den resterende godsvirksomheten i Stavangerske (Nor-Cargo Shipping AS) ble videreført under det nye navnet Nor Lines AS. Fra 1989 var Stavangerske også involvert i det internasjonale tankskipsmarkedet, og senere også innen kjøleskip og bilskip, og i 2006 hadde DSD Shipping eierandeler i ca. 20 skip.

HSD

[rediger | rediger kilde]

25 år etter etableringen av DSD ble det på generalforsamlingen til Interessentskabet Hardangeren i Bergen 31. mai 1880 vedtatt at selskapet fra 1. juli 1880 skulle slå seg sammen med Det Søndhordlandske Dampskibsselskab. Det nye selskapet ble konstituert 23. oktober 1880 og fikk navnet Hardanger Søndhordlandske Dampskipsselskab (HSD). Den første direksjonen i selskapet besto av stortingsmann Bård Haugland, Jørgen Mæland, lensmann Helje Håland, landhandler Hans H. Utne og overrettssakfører W. Solberg.

Tre år etter, i 1883 overtok HSD Det Vestlandske Dampskibsselskab, som hadde tre dampskip, og selskapet hadde da tilsammen seks dampskip i sin tjeneste. Etter dette vokste selskapet jevnt og trutt, og i 1930 hadde selskapet 14 dampskip og tre motorskip på tilsammen 4.295 brutto reg. tonn. Selskapets første motorskip var MS Austli som ble kjøpt i 1920. I 1938 bygget HSD sin første rene bilferge, MF «Folgefonn».

MS «Kongen» som trafikkerer Oslo–Nesoddtangen.

I 1955 hadde selskapet fortsatt 17 skip, men sammensetningen av flåten var endret; det var da 14 motorskip og tre dampskip. Etter dette begynte en kraftig utbygging av flåten, med flere og flere rene bilferger. I 1980 var flåten på 34 båter, hvorav 25 bilferger, fire snøggbåter og fem andre båter. I 1961 fikk selskapet sin første hydrofoilbåt, MS «Teisten», som gikk mellom Bergen og Sunnhordland. Det var fra 1960 at fergefrakt av biler virkelig skjøt fart, med en tidobling fra ca. 100.000 fraktede biler i 1961 til ca. 1 mill. fraktede biler i 1974. I 1962 overtok HSD Det Midthordlandske Dampskibsselskab, og i 2001 ble også Bergen Nordhordland Rutelag (BNR) overtatt. Etter overtakelsen av BNR var flåten i 2003 oppe i om lag 40 båter, hvorav rundt 30 bilferger og rundt 10 hurtigbåter. Selskapet fraktet på dette tidspunktet 4,6 mill. biler pr. år.

Selskapet HSD Sjø AS ble etablert som datterselskap av HSD 7. april 2000, og 2. mai samme år overtok selskapet hele HSDs skipsvirksomhet.[3] Etter fusjon mellom HSD og Gaia Trafikk skiftet HSD navn til Tide 3. november 2006, og HSD Sjø endret navn til Tide Sjø AS senere samme måned.

Tide Sjø

[rediger | rediger kilde]

Norled

[rediger | rediger kilde]
  • 1. januar 2012 skiftet selskapet navn, i forbindelse med at selskapet ble fisjonert ut av Tide ASA i 2011. Stavangerske-flagget ble inkorporert i den nye logoen. En del av fartøyene i flåten ble formelt sett gitt nye navn ganske raskt, men de fysiske endringene – endring av påmalte skipsnavn – ble gjort senere i forbindelse med planlagte verkstedopphold
"Nesoddbåten på vei til Nesoddtangen brygge 8. mars 2011
Foto: Egil Houg
Elferge Ampere i Sognefjorden, 2017

Tidslinje

[rediger | rediger kilde]
  • 1855: Det Stavangerske Dampskibsselskab blir etablert med hjuldamperen DS «Ryfylke» som første båt
  • 1868: Interessentskabet Hardangeren blir etablert
  • 1871: Det Søndhordlandske Dampskibsselskab blir etablert
  • 1880: HSD blir til etter sammenslutning av Interessentskabet Hardangeren og Det Søndhordlandske Dampskibsselskab
  • 1883: HSD tar over Det Vestlandske Dampskibsselskab
  • 1928: HSD tar i bruk sin første bilferge (kombinert med gods og passasjerer).
  • 1937: Stavangerske bygger sin første sjøbuss, MS «Ekspress»
  • 1938: Den første rene bilfergen, MF «Folgefonn», blir levert til HSD
  • 1960: Stavangerske setter den første hydrofoilbåten MS «Vingtor» i rute på Stavanger–Bergen
  • 1961: HSD får sin første hydrofoilbåt – MS «Teisten»
  • 1962: HSD tar over Det Midthordlandske Dampskipsselskap
  • 1974: HSD, DSD og SDA går sammen om å stifte sameiet Flaggruten
  • 1988: Folke Hermansen blir styreformann i DSD og starter en omfattende restrukturering av DSD
  • 1990: Rogaland Trafikkselskap A/S blir etablert som heleid datterselskap av DSD
  • 1990: Stavangerske får levert sin første katamaran, MS «Fjorddrott», fra Båtservice AS i Mandal
  • 1991: HSD tar over Flaggruten
  • 2000: Selskapet HSD Sjø blir etablert som datterselskap av HSD[3]
  • 2001: HSD tar over buss-, gods- og fergedriften i Bergen Nordhordland Rutelag
  • 2003: Rogaland Trafikkselskap AS skifter navn til Stavangerske AS
  • 2003: Stavangerske tar i bruk verdens første høyhastighetskatamaran ferge MF Stavanger
  • 2004: Stavangerske og OVDS selger Nor-Cargo til Posten
  • 2005: HSD og Stavangerske oppretter selskapet Nor-ferger for drift av anbudsbelagte fergesamband
  • 2006: HSD ASA og Gaia Trafikk AS fusjonerer til Tide, og HSD Sjø endrer navn til Tide Sjø
  • 2007: Tide vinner sitt største anbud til da, som gjelder Nesoddbåtene i indre Oslofjord
  • 2007: Tide ASA overtar Stavangerske AS fra DSD og fusjonerer Stavangerske AS med Tide Sjø AS
  • 2008: Tide vinner sitt første anbud i Nord-Norge; anbudet gjelder fergedrift i Troms
  • 2009: Tide Sjø overtar driften av Nesoddbåtene i indre Oslofjord, med verdens andre gassdrevne passasjerfergen
  • 2011: Tide Sjø blir fisjonert ut av Tide ASA
  • 2012: Tide Sjø omdøpes til Norled
  • 2019: Stavangerske selger Norled til nordiske CapMan Infra og kanadiske CBRE Caledon Capital Management[4]

Flåteoversikt

[rediger | rediger kilde]

(Status pr. jan 2023)

Fartøy Skipstype Byggeår Anskaffet Bil-
kapasitet		 Pass.-
kapasitet		 Statusen til fartøyet
MF «Nårasund» Bilferge 1968 2020 11 62 Reserveferge i Vestland
MF «Fitjar» Bilferge 1973 1973 35 232 Reserveferge i Vestland
MF «Sveio» Bilferge 1975 1996 26 200 Reserveferge i Stavangerområdet
MF «Utstein» Bilferge 1975 1975 36 240 Reserveferge i Troms
MF «Kvam» Bilferge 1977 1977 38 145 I trafikk på ruten Larsnes – Åram – Voksa – Kvamsøya
MF «Os» Bilferge 1978 1978 38 145 I trafikk på ruten Larsnes – Åram – Voksa – Kvamsøya
MF «Hordaland» Bilferge 1979 1979 54/64 298 Reserveferge Lyngseidet – Olderdalen / Breivikeidet – Svensby
MF «Ullensvang» Bilferge 1987 1987 111 399 Reserveferge Volda – Folkestad
MF «Stord» Bilferge 1987 1987 111 399 Reserveferge for Sognefjorden
MF «Hjelmeland» Bilferge 1992 1992 85 400 I trafikk på ruten Hjelmeland – Nesvik – Ombo
MF «Høgsfjord» Bilferge 1992 1992 76 400 I trafikk på ruten Søvik – Austbø – Herøy – Brasøy
MF «Vikingen» Bilferge 1992 1992 104 399 I trafikk på ruten Sandnessjøen – Dønna – Løkta
MF «Folgefonn» Bilferge 1998 1998 76 299 I trafikk på ruten Sandnessjøen – Dønna – Løkta
MF «Finnøy» Bilferge 1999 1999 110 350 I trafikk mellom Volda og Folkestad
MF «Foldøy» Bilferge 1999 1999 48 200 I trafikk på ruten Sandnessjøen – Dønna – Løkta
MF «Sjernarøy» Bilferge 1999 1999 48 200 I trafikk mellom Herøy-Søvik
MF «Hidraferja» Bilferge 2001 2007 38 130 Ligger i opplag
MS «Tyrving» Katamaran 2002 2007 180 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Stavanger» Bilferge 2003 2003 114 393 I trafikk mellom Lavik og Oppedal
MS «Fjordsol» Katamaran 2005 2005 97 I trafikk på ruten Selje – Måløy – Smørhamn – Florø
MS «Fjordkatt» Katamaran 2006 2006 180 I trafikk på Nordhordlandsruta (Bergen-Frekhaug-Knarvik)
MF «Folkestad» Bilferge 2006 2006 90 295 I trafikk mellom Breivikeidet og Svensby
MS «Lysefjord» Bilførende katamaran 2006 2006 12 85 I trafikk på ruten Ortnevik-Måren-Nordeide
MS «Teisten» Katamaran 2006 2006 180 Reserve i Trøndelag
MS «Tranen» Katamaran 2006 2006 180 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute III – Ølen–Leirvik)
MF «Ytterøyningen» Bilferge 2006 2007 38 160 I trafikk på ruten Borgundøy – Fjelbergøy – Sydnes – Utbjoa
MF «Ørland» Bilferge 2006 2007 50 195 I trafikk mellom Volda og Lauvstad.
MS «Fjordfart» Katamaran 2007 2007 180 I trafikk på Oslofjorden
MS «Fjorddrott» Katamaran 2007 2007 180 I trafikk på Hardangerfjorden
MF «Lauvstad» Bilferge 2007 2007 50 145 I trafikk mellom Olderdalen og Lyngseidet
MF «Sand» Bilferge 2007 2007 50 255 I trafikk mellom Årvika og Koparneset
MS «Brage» Katamaran 2008 2008 147 Traffikerer Rute 3 og 4 for Svipper. (Lysnes, Tennskjær, Vikran Tromsø og Tromsø, Finnkroken, Nordlenangen, Vannvåg, Arnøyhamn, Vorterøy, Nikkeby og Skjervøy.
MS «Ekspressen» Katamaran 2008 2008 296 I trafikk mellom Bergen - Askøy
MF «Tidefjord» Bilferge 2008 2008 120 350 I trafikk mellom Festøya og Solavågen
MF «Oppedal» Bilferge 2008 2008 120 350 I trafikk mellom Lavik og Oppedal
MS «Baronen» Katamaran 2009 2009 250 I trafikk mellom Oslo-Vollen-Slemmestad
MS «Baronessen» Katamaran 2009 2009 180 I trafikk mellom Lysaker og Nesoddtangen
MS «Dronningen» Passasjerferge 2009 2009 600 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Kongen» Passasjerferge 2009 2009 628 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Prinsen» Passasjerferge 2009 2009 600 I trafikk mellom Oslo og Nesoddtangen
MS «Fjordglimt» Katamaran 2009 2009 147 I trafikk mellom Stavanger og Ryfylke
MS «Tidevind» Katamaran 2009 2009 147 I trafikk mellom Fornebu og Aker Brygge fra og med 1. oktober 2014
MS «Admiralen» Katamaran 2010 2010 285 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute I – Bergen– Skånevik)
MS «Vingtor» Katamaran 2012 2012 290 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Frøya» Katamaran 2012 2012 190 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MS «Njord» Katamaran 2012 2012 290 I trafikk mellom Bergen og Sogn/Selje
MF «Ibestad» Bilferge 2013 2013 70 225 I trafikk Breivikeidet-Svensby
MS «Tjelden» Bilførende katamaran 2013 2013 2 48 er Austevolls lokalbåt.
MS «Fjordbris» Katamaran 2013 2013 230 I trafikk i Sunnhordlandsruten (rute II – Skånevik–Bergen)
MF «Kvernsund» Bilferge 2014 2014 25 99 Solgt
MF «Ampere» Bilferge 2014 2014 120 360 I trafikk på Lavik-Oppedal
MS «Fjordlys» Katamaran 2015 2015 180 I trafikk i Ryfylkerutene
MS «Fjordled» Katamaran 2019 2019 89 I trafikk på sambandet mellom Haugesund, Røvær, Feøy, Kveitevik og Vibrandsøy.
MS «Fjordøy» Katamaran 2019 2019 89 I trafikk på sambandet mellom Haugesund, Røvær, Feøy, Kveitevik og Vibrandsøy.
MS «Fjorddronningen» Katamaran 2019 2020 296 I trafikk for Svipper på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø
MS «Fjordprinsen» Katamaran 2019 2020 296 I trafikk for Svipper på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø
MS «Fjordjarl» Katamaran 2020 2020 296 I trafikk for Svipper på sambandet mellom Harstad, Engenes, Brøstadbotn, Finnsnes og Tromsø
MF «Mannheller» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk på sambandet Mannheller–Fodnes
MF «Fodnes» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk på sambandet Mannheller–Fodnes
MF «Festøya» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk mellom Festøya og Solavågen
MF «Solavågen» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 120 296 I trafikk mellom Festøya og Solavågen
MF «Hjellestad» Bilferge elektrisk hybrid 2020 2020 16 77 I trafikk mellom Hjellestad og Klokkarvik
MF «Hydra» Bilferge hydrogen hybrid 2021 2021 80 299 I opplag
MF «Nesvik» Bilferge elektrisk hybrid 2021 2021 80 299 I trafikk på ruten Hjelmeland – Skipavik – Nesvik
MF «Hidle» Bilferge hydrogen planlagt[når?]. Biodiesel backup 2021 2021 60 199 I trafikk mellom Judaberg og Helgøy
MF «Ombo» Bilferge hydrogen planlagt[når?]. Biodiesel backup 2021 2021 60 199 I trafikk mellom Judaberg og Helgøy
MF «Hella» Bilferge elektrisk hybrid 2022 2022 80 295 I trafikk på ruten Hella – Vangsnes – Dragsvik
MF «Dragsvik» Bilferge elektrisk hybrid 2022 2022 80 295 I trafikk på ruten Hella – Vangsnes – Dragsvik
MF "Torine" Bilferge elektrisk hybrid 2024 2024 I trafikk på ruten Hvalerferga

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «aftenbladet.no Tide Sjø blir Norled». Arkivert fra originalen 1. desember 2011. Besøkt 2. desember 2011. 
  2. ^ Kunngjøring om fisjon – Brønnøysundregistrene
  3. ^ a b «HSD Sjø AS etablert frå 2. mai». Hardanger Sunnhordlandske Dampskipsselskap. 4. mai 2000. Arkivert fra originalen 19. januar 2001. 
  4. ^ «DSD selger Norled til utlandet for over to milliarder kroner · 123nyheter.no». 123nyheter.no. 20. mai 2019. Besøkt 17. oktober 2022. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Norled&oldid=24815151»