Perlebåter
| Perlebåtfamilien | |||
|---|---|---|---|
| |||
| Nomenklatur | |||
| Nautilidae Blainville, 1825 | |||
| Synonymi | |||
| Nautilida | |||
| Populærnavn | |||
| perlebåtfamilien, perlebåter, nautilider | |||
| Klassifikasjon | |||
| Rike | Dyreriket | ||
| Rekke | Bløtdyr | ||
| Klasse | Blekkspruter | ||
| Underklasse | Nautiloidea | ||
| Orden | Nautilida | ||
| Økologi | |||
| Antall arter: | 5/6 | ||
| Habitat: | marin, tropisk klima og bentisk sone | ||
| Utbredelse: | Indiahavet og vest i Stillehavet | ||
| Inndelt i | |||
| |||
Perlebåtfamilien eller perlebåter (Nautilidae) er en familie av blekkspruter i ordenen Nautilida. Gruppen består av de eneste nålevende blekksprutene med fullstendig utvendig skall. Det finnes tre slekter, hvorav en er utdødd og kun er kjent gjennom fossile arter. Perlebåter karakteriseres gjerne som «levende fossiler», fordi de har sett slik ut i 500 millioner år, og de er svært primitive.
Beskrivelse
[rediger | rediger kilde]Perlebåter har et fullstendig skall som omslutter bløtdelene og er skrudd som en spiral med flere kamre. Skallet måler omkring 15–23 cm. Nye kamre dannes etter hvert som dyret vokser (der hvert nye kammer er nøyaktig 1,08 ganger større enn det forrige), mens selve bløtdyret lever i det ytterste kamret. Innsiden av skallet er dekket av perlemor, som gjerne er svært vakker og glansfull. Bakkroppen på bløtdyret danner en tynn, trådformet forlengelse, som forbinder kamrene og gir bløtdyret feste til skallet. Denne forlengelsen skiller også ut nitrogengass, som fyller kamrene og fungerer som en slags svømmeblære for perlebåten, fordi gassen gir dyret en viss oppdrift.
Perlebåter har fire (to par) gjeller og kan ha opp mot 90 korte tentakler, som de bruker til å snappe til seg det som måtte være av små krepsdyr og krabber og rester av dødt materiale (detritus). I midten av tentaklene sitter et kraftig nebb, som den bruker til å knuse skallet på byttedyr med. Tentaklene mangler imidlertid sugeskåler og arten har ikke blekkpose. De blir først kjønnsmodne i 15 års alderen, og på grunn av den langsomme reproduksjonen står artene i fare for å bli utryddet. Skallene er nemlig verdifulle som råmateriale til smykker og dekor, og fiske etter perlebåter er uregulert mange steder.
Perlebåter lever i den bentiske sonen, tradisjonelt på cirka 100–600 m (typisk 300–350 m) dyp i tropiske strøk av Indiahavet og vest i Stillehavet, ofte i dype kløfter i korallrevområder. Maksimum dyp hevdes å være cirka 700–800 m. De lever solitært, men er ikke territoriale. Seks arter anerkjennes, men én av disse er svært tvilsom (nomen dubium).[1]
Inndeling
[rediger | rediger kilde]Inndelingen under følger World Register of Marine Species (WoRMS) og er i henhold til Bouchet (2016)[2], Marshall (2015)[3] og Rosenberg (2016).[4] Norske navn og beskrivelser i parentes er nødvendigvis ikke offisielle.
- Cephalopoda, blekkspruter
- Nautiloidea
- Nautilida
- Aturioidea Hyatt, 1894 (utdødd overfamilie)
- Hercoglossidae Spath, 1927 (utdødd familie)
- Nautilidae Blainville, 1825, perlebåtfamilien
- Allonautilus Ward & Saunders, 1997
- A. scrobiculatus (Lightfoot, 1786) (bisterperlebåt)
- A. perforatus (Conrad, 1847) (nomen dubium)[1]
- Eutrephoceras Hyatt, 1894 (†) (består kun av fossiler)
- Nautilus Linnaeus, 1758
- N. belauensis Saunders, 1981 (palauperlebåt, palunautilus)
- N. crassulus Walker & Jacob, 1798 (†)
- N. crispus Linnaeus, 1758 (†)
- N. globiferus Batsch, 1791 (†)
- N. inflatus Montagu, 1808 (†)
- N. macromphalus G.B. Sowerby II, 1849 (navleperlebåt, navlenautilus)
- N. orthoceratites Schroeter, 1803 (†)
- N. pennatula Batsch, 1791 (†)
- N. pertusus Forskal, 1775 (†)
- N. pompilius Linnaeus, 1758 (kammerperlebåt, kammernautilus)
- N. radicula Batsch, 1791 (†)
- N. scapha Wulfen, 1791 (†)
- N. sertum Wulfen, 1791 (†)
- N. stenomphalus G.B. Sowerby II, 1849 (hvitflekkperlebåt, hvitflekknautilus)
- Allonautilus Ward & Saunders, 1997
- Nautilida
- Nautiloidea
Litteratur
[rediger | rediger kilde]- Peter Ward (5. april 2008). «Nautilus: Chambers of secrets». New Scientist (på engelsk) (2650): 40–43. ISSN 0262-4079.
- P. Jereb, Clyde F. E. Roper (2005). Cephalopods of the World: Chambered nautiluses and sepioids (Nautilidae, Sepiidae, Sepiolidae, Sepiadariidae, Idiosepiidae, and Spirulidae). Food & Agriculture Org. s. 294. ISBN 978-9251053836.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ a b Finn, J. (2016). Allonautilus perforatus (Conrad, 1847). In: MolluscaBase (2017). Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=342268 on 2017-11-13
- ^ Finn, J.; Bouchet, P. (2016). Allonautilus Ward & Saunders, 1997. In: MolluscaBase (2017). Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=341404 on 2017-11-13
- ^ Marshall, B. (2015). Eutrephoceras Hyatt, 1894 †. In: MolluscaBase (2017). Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=829406 on 2017-11-13
- ^ Finn, J.; Rosenberg, G. (2016). Nautilus Linnaeus, 1758. Accessed through: World Register of Marine Species at http://www.marinespecies.org/aphia.php?p=taxdetails&id=204549 on 2017-11-13
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) perlebåt – oversikt og omtale av artene i WORMS-databasen
- (en) perlebåt i Encyclopedia of Life
- (en) perlebåt i Global Biodiversity Information Facility
- (no) perlebåt hos Artsdatabanken
- (en) perlebåt hos Fossilworks
- (en) perlebåt hos ITIS
- (en) perlebåt hos NCBI
- (en) Kategori:Nautilidae – bilder, video eller lyd på Wikimedia Commons
- Nautilidae – detaljert informasjon på Wikispecies
