Moses den sorte
| Moses den sorte | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 330 Afrika | ||
| Død | 405 Egypt | ||
| Beskjeftigelse | Munk, prest, skribent  | ||
| Anerkjent av | Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Den orientalsk-ortodokse kirke, Den anglikanske kirke, enkelte lutherske kirker | ||
| Festdag | 28. august | ||
| Se også | Ekstern biografi | ||
| Vernehelgen | Afrika | ||
Moses den sorte (koptisk: Ⲁⲃⲃⲁ Ⲙⲱⲥⲏ) (født 330, død 28. august 405), var en asketisk munk og prest i Egypt i det fjerde århundret. Han var også en av ørkenfedrene.
Banditt
[rediger | rediger kilde]Moses var slaven til en statstjenestemann i Egypt, men ble kastet ut for tyveri og mistanke om drap.[1] Han ble leder for en bande banditter som herjet i Nildalen med vold og frykt.[2]
Konvertering til kristendom
[rediger | rediger kilde]Ved en anledning hindret en gjøende hund Moses i å utføre et tyveri, og han sverget hevn på eieren. Med våpen i munnen svømte Moses over elven, til eierens hus. Denne var varslet om det som kom og gjemte seg, og den frustrerte Moses tok med seg noen av sauene hans og slaktet dem. Han forsøkte så å gjemme seg for de lokale styresmaktene ved å skjule seg med noen munker i en koloni i Wadi El Natrun i ørkenen, på det tidspunktet het plassen Sketes. Dette var i nærheten av Alexandria. Deres liv i hengivelse, sammen med freden og tilfredsheten de viste rørte Moses dypt. Han oppgav sitt gamle liv og ble kristen, og gikk inn i et klostersamfunn i Sketes.[3]
Klosterliv
[rediger | rediger kilde]Det var relativt vanskelig for Moses å tilpasse seg det regelbundne og disiplinerte klosterlivet. Også i klosteret kom han ut for utfordringer. Mens han var i cellen i ørkenen ble han angrepet av en gruppe røvere. Til deres overraskelse kjempet Moses tilbake og nedkjempet inntrengerne. Han dro dem med seg til kapellet der de andre munkene var samlet til bønn. Han sa til de andre at han ikke mente det var etter kristen lære å skade røverne, og spurte hva han skulle gjøre med dem. Røverne angret, konverterte og gikk selv inn i klosterfellesskapet.[4]
Moses var målbevisst i alt han gjorde, men ble motløs når han fant at han ikke var bra nok. Tidlig en morgen tok Isidor, abbeden for klosteret, med seg Moses til taket og sammen så de dagens første solstråler kommer over horisonten. Isidor sa til Moses: «Sakte driver solstrålende natten vekk og driver fram en ny dag, og slik, sakte, blir man en perfekt kontempelativ.»
Moses viste seg å være effektiv som en profetisk, åndelig leder. Abbeden befalte brødrene til å faste i en bestemt uke. Noen brødre gikk så til Moses, og han lagde et måltid for dem. Andre munker rapporterte til abbeden at Moses brøt fasten. Da de kom for å konfrontere Moses med regelbruddet endret de mening og sa «Du holdt ikke et menneskelig bud, men det var slik at du heller skulle kunne holde det guddommelige budet om å være gjestmild.» Enkelte ser dette som den tidligste hentydning til fasten før påske, som utviklet seg på denne tiden.
Da en bror hadde gjort en synd og Mosen ble bedt om å komme på et møte for å diskutere en passende straff nektet Moses å komme. Da han ble bedt en gang til, tok han en kanne med vann på skulderen. Kannen lakk, men han bar den med seg. I en annen versjon av fortellingen bærer han en kurv med sand. Da han kom fram til møtet spurte de andre ham hvorfor han bar kannen. Han svarte: «Syndene mine renner ut bak meg og jeg ser dem ikke, men i dag kommer jeg hit for å dømme en annens feil». Da de hørte dette, tilgav brødrene munken.
Moses ble åndelig leder for en koloni med eneboere i Den libyske ørken. Senere ble han ordinert til prest.[3][5]
Død
[rediger | rediger kilde]Da han var rundt 75 år gammel, sannsynligvis år 405, fikk brødrene i klosteret høre at en gruppe berbere planla å angripe klosteret. Brødrene ønsket å forsvarer seg, men Moses nektet dem dette. Han bad dem heller om å flykte i stedet for å ta til våpen. Sammen med sju andre ble han igjen i klosteret og tok imot inntrengerne med åpne armer, men alle åtte ble drept av bandittene.
Arv
[rediger | rediger kilde]En moderne tolkning av Moses, ser han som en apostel for ikke-vold.[4] Relikviene hans finner man i Paromeosklosteret i Egypt.
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «The History of St. Moses the Black Priory». Arkivert fra originalen 29. august 2011. Besøkt 23. april 2011.
- ^ Mission Statement of The Brotherhood of St. Moses the Black Arkivert 14. oktober 2009 hos Wayback Machine.
- ^ a b Life of St. Moses the Black Arkivert 9. juli 2008 hos Wayback Machine.
- ^ a b St. Moses the Black A Patron Saint of Non-Violence By Pieter Dykhorst
- ^ «History of St. Moses the Black Priory». Arkivert fra originalen 29. august 2011. Besøkt 23. april 2011.