Lister
- For Wikipedias retningslinjer for lister, se Wikipedia:Lister, for avisen, se Lister
Lister, også kalt Listerregionen, er et distrikt i den vestligste delen av Agder fylke, mellom Norges sørligste punkt, Lindesnes i øst, og fylkesgrensa mot Rogaland i vest. Navnet Lister er en dansk form av navnet på halvøya Lista og Listafjorden som har gitt navn til hele regionen. Lister omfatter de seks kommunene Farsund, Flekkefjord, Hægebostad, Kvinesdal, Lyngdal og Sirdal, med til sammen 38 623 innbyggere (1. januar 2019)[1] og et samlet areal på 4 175,77 km².[2] De tre byene i området er Farsund, Flekkefjord og Lyngdal.
De seks Lister-kommunene har en felles strategisk næringsplan. Planen har status som fylkesdelplan, og ble vedtatt av fylkestinget i juni 2006. Planen ble utarbeidet av Vest-Agder fylkeskommune og Listerrådet. Listerrådet har, i samarbeid med fylkeskommunen, ansvar for å følge opp planen og sette i gang prosjekter og tiltak.[3] Videre har Listerrådet det koordinerende ansvar for oppfølgingen. Første evaluering av planen fant sted høsten 2008.
I 2006 ble fem videregående skoler i distriktet lagt under felles administrasjon og navnet Lister videregående skole.
Kommuner
[rediger | rediger kilde]Lister er inndelt i seks kommuner:
| Nr | Kart | Navn | Adm.senter | Folketall[4] | Flatemål km²[2] |
Målform | Ordfører 2019–2023 | Parti |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 4206 |  |
 Farsund
|
Farsund | 9 689 | 262,56 | Bokmål | Arnt Abrahamsen | Ap |
| 4207 |  |
 Flekkefjord
|
Flekkefjord | 9 035 | 544,07 | Bokmål | Torbjørn Klungland | Frp |
| 4225 |  |
 Lyngdal
|
Alleen | 10 357 | 642,80 | Nøytral | Jan Kristensen | Høyre |
| 4226 |  |
 Hægebostad
|
Tingvatn | 1 676 | 461,33 | Nynorsk | Margrethe Handeland | Sp |
| 4227 |  |
 Kvinesdal
|
Liknes | 6 024 | 963,22 | Nøytral | Per Sverre Kvinlaug | Krf |
| 4228 |  |
 Sirdal
|
Tonstad | 1 842 | 1 554,57 | Nøytral | Jonny Liland | Ap |
Kommunehistorikk
[rediger | rediger kilde]I 1838 ble området inndelt i Vanse (fra 1918 kalt Lista), Farsund, Herad, Lyngdal, Hægebostad, Fjotland, Kvinesdal, Hidra og Bakke kommuner. Flekkefjord ble kjøpstad i 1842. I 1849 ble Sirdal utskilt fra Bakke. I 1893 ble Spind utskilt fra Herad, og Nes ble utskilt fra Hidra. I 1894 ble Gyland utskilt fra Bakke. I 1900 ble Kvinesdal delt i Feda og Liknes kommuner (Liknes fikk navnet Kvinesdal i 1917). I 1903 ble Sirdal delt i Tonstad og Øvre Sirdal kommuner. I 1908 ble Austad og Kvås utskilt fra Lyngdal. I 1915 ble Eiken utskilt fra Hægebostad.[5]
I 1960 ble Tonstad og Øvre Sirdal slått sammen til Sirdal kommune. I 1963 ble Austad og Kvås innlemmet i Lyngdal, Eiken innlemmet i Hægebostad, og Feda og Fjotland innlemmet i Kvinesdal. I 1965 ble Bakke, Gyland, Hidra og Nes innlemmet i Flekkefjord, og Herad, Lista og Spind innlemmet i Farsund. I 2020 ble Audnedal slått sammen med Lyngdal.
Administrative inndelinger
[rediger | rediger kilde]- Distriktet utgjorde det tidligere Lister len under Agdesiden hovedlen og Lister fogderi under Christiansand stift.
- Distriktet samarbeider i regionrådet for Lister (Listerrådet).
- Distriktet utgjør næringsregion Lister (NHO).
- Distriktet omfatter Lister prosti under Agder og Telemark bispedømme i Den norske kirke.
- Distriktet omfatter domsmyndighetsområdet til Lister tingrett under Agder lagdømme.
- Sirdal inngår i domsmyndighetsområdet til Dalane tingrett under Gulating lagdømme.
Tettsteder
[rediger | rediger kilde]
Tettsteder i Lister, rangert etter innbyggertall 1. januar 2016 (kommune i parentes):[6]
- Flekkefjord: 6055 (Flekkefjord)
- Lyngdal: 5002 (Lyngdal)
- Farsund: 3326 (Farsund)
- Liknes: 2455 (Kvinesdal)
- Vanse: 2012 (Farsund)
- Vestbygda: 1121 (Farsund)
- Tonstad: 886 (Sirdal)
- Sira: 615 (Flekkefjord)
- Feda: 407 (Kvinesdal)
- Årnes: 401 (Lyngdal)
- Svenevik: 335 (Lyngdal)
- Skomrak: 217 (Lyngdal)
Byer
[rediger | rediger kilde]Farsund fikk bystatus som ladested i 1795, Flekkefjord som kjøpstad i 1842. Lyngdal fikk bystatus gjennom kommunestyrevedtak i 2002.
Politikk
[rediger | rediger kilde]Lister har tradisjonelt vært en politisk borgerlig region. Særlig har Høyre og Kristelig Folkeparti dominert, spesielt i kystkommunene. Utover 1990-årene vokste også Fremskrittspartiet fram og har siden vært et av de største partiene i regionen. Ved stortingsvalget i 2013 fikk de borgerlige partiene 66,2 prosent av stemmene, mens de rødgrønne partiene fikk 28,7 prosent. Det ga en borgerlig overvekt på 37,5 prosentpoeng. Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget i 2015 var fordelingen 62,7 prosent for de borgerlige partiene, og 32,4 for de rødgrønne partiene – en borgerlig overvekt på 30,3 prosentpoeng.
Stortingsvalget 2017
[rediger | rediger kilde]Valgresultat ved stortingsvalget 2017 i Lister:[7]
| Parti | Stemmetall | % | Endring |
|---|---|---|---|
| Høyre | 5 010 | 25,0 |  0,9
|
| Fremskrittspartiet | 4 655 | 23,2 |  1,9
|
| Arbeiderpartiet | 3 539 | 17,6 | 3,5
|
| Kristelig Folkeparti | 2 967 | 14,8 | 1,2
|
| Senterpartiet | 2 036 | 10,2 | 4,5
|
| Sosialistisk Venstreparti | 494 | 2,5 | 0,6
|
| Venstre | 442 | 2,2 | 0,8
|
| Miljøpartiet De Grønne | 288 | 1,4 | 0,2
|
| Rødt | 194 | 1,0 | 0,7
|
| Partiet De Kristne | 164 | 0,8 | 1,8
|
| Andre partier | 264 | 1,3 | 0,3
|
| Blanke stemmer | 74 | – | - |
| Valgdeltagelse | 20 127 | 77,4 | 0,1
|
| Antall med stemmerett | 26 014 | - | - |
Stortingsvalget 2013
[rediger | rediger kilde]Valgresultat ved stortingsvalget 2013 i Lister:[8]
| Parti | Stemmetall | % |
|---|---|---|
| Høyre | 5 111 | 25,9 |
| Fremskrittspartiet | 4 188 | 21,3 |
| Arbeiderpartiet | 4 155 | 21,1 |
| Kristelig Folkeparti | 3 145 | 16,0 |
| Senterpartiet | 1 117 | 5,7 |
| Venstre | 588 | 3,0 |
| Partiet De Kristne | 520 | 2,6 |
| Sosialistisk Venstreparti | 381 | 1,9 |
| Miljøpartiet De Grønne | 235 | 1,2 |
| Rødt | 64 | 0,3 |
| Andre partier | 192 | 1,0 |
| Blanke stemmer | 76 | – |
| Valgdeltagelse | 19 772 | 77,3 |
| Antall med stemmerett | 25 592 | - |
Tabellen viser prosentvis oppslutning for partiene i Lister-kommunene ved kommunevalget i 2015. Tallene omfatter bare kommunestyrevalget, ikke fylkestingsvalget. Tankestrek indikerer at partiet ikke stilte liste i den aktuelle kommunen. Kolonnen Andre partier inkluderer mindre partier som Rødt, De Kristne, Pensjonistpartiet og lokale bygdelister og tverrpolitiske lister. Det var til sammen 27 661 stemmeberettigede i regionen ved valget, og 17 429 stemte, noe som ga en valgdeltakelse på 63 prosent.
| Kommune | SV | Ap | Sp | MdG | KrF | V | H | Frp | Andre | Stemmer | Røsteføre | Oppmøte |
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Farsund[9]
|
3,9 | 20,7 | 5,5 | 1,3 | 18,0 | 6,6 | 18,9 | 20,5 | 4,6 | 4 524 | 7 371 | 61,6 % |
| Flekkefjord[10]
|
3,4 | 16,4 | 11,2 | 3,1 | 16,2 | 10,2 | 22,9 | 16,6 | – | 4 223 | 7 025 | 60,2 % |
| Lyngdal[11]
|
2,1 | 11,2 | 10,8 | 2,1 | 20,5 | 5,0 | 37,6 | 9,0 | 1,7 | 3 740 | 6 048 | 61,9 % |
| Kvinesdal[12]
|
– | 33,5 | 7,7 | 3,4 | 19,5 | 1,3 | 17,9 | 16,6 | – | 2 936 | 4 535 | 64,8 % |
| Sirdal[13]
|
– | 33,4 | 20,0 | – | 16,5 | 7,0 | 14,6 | – | 8,5 | 1030 | 1392 | 74,1 % |
| Hægebostad[14]
|
– | 7,8 | 24,3 | 1,7 | 11,9 | – | 21,1 | 21,5 | 11,7 | 947 | 1 290 | 73,4 % |
| Hele Lister | 2,3 | 19,8 | 10,3 | 2,2 | 17,9 | 5,9 | 23,6 | 15,3 | 2,7 | 17 429 | 27 661 | 63,0 % |
Stortingsvalgene 1906–1918
[rediger | rediger kilde]Lister var en valgkrets i Lister og Mandals amt ved stortingsvalgene fra 1906 til 1918. Ved disse stortingsvalgene praktiserte man en valgordning med direkte flertallsvalg i enmannskretser.[15] Lister valgte således én representant og én personlig vararepresentant.
Valgkretsen Lister bestod av herredene Vanse/Lista, Herred/Herad, Spind, Fede/Feda, Hitterø/Hidra, Nes og Farsund med rundt 15 000 innbyggere og 7 000 stemmeberettigede etter innføringen av kvinnelig stemmerett.[16][17]
Valgresultat
[rediger | rediger kilde]| Valgår | Venstre | Høyre og Frisinnede Venstre | Socialistene | |||||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|---|
| 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | 1. valgomgang | 2. valgomgang | |||||||
| Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | Stemmer | Andel | |
| 1906[18] | 1 480 | 91,7% | ||||||||||
| 1909[19] | 684 186 |
39,9 % | 1 377 |
46,4 % | 683(FV) | 32,1 % | 1 572 | 53,0 % | ||||
| 564(H) | 26,5 % | |||||||||||
| 1912[20] | 1 213 | 49,0 % | 1 249 | 50,4 % | ||||||||
| 1915[21] | 1 823 | 56,4 % | 1 638 | 47,3 % | ||||||||
| 1918[22] | 1 620 276 |
42,6 % 7,3 % |
2 142* |
48,7 % | 1 772 | 46,6 % | 2 183* | 49,6 % | 82 | 2,2 % | 63 | 1,4 % |
*Stortinget forkastet valget. Ved omvalg 24. februar 1919 fikk Sanne (H og FV) 2 281 stemmer (53,7 %) og A. Jakobsen (V) 1 956 stemmer (46,0 %).
Stortingsrepresentanter
[rediger | rediger kilde]| Periode | Representant | Parti | Vararepresentant | Parti |
|---|---|---|---|---|
| 1907–1909 | Lensmann Abraham Berge, Vanse | Venstre | Lensmann Johan Severin Jacobsen Tjørsvaag, Nes og Hitterø | Samlingspartiet |
| 1910–1912 | Amtmann Abraham Berge, Nøtterø | Frisinnede Venstre | Lærer og gårdbruker Nils Andreas Aanensen Djuvik, Nes | Venstre |
| 1913–1915 | Gårdbruker og bankkasserer Karl Sanne, Vanse | Høyre og Frisinnede Venstre | Lensmann Johan Severin Jacobsen Tjørsvaag, Nes | Frisinnede Venstre og Høyre |
| 1916–1918 | Distriktslege Ole Walaas Selvaag, Vanse | Venstre | Gårdbruker og forfatter Hans Seland, Nes | Venstre |
| 1919–1921 | Gårdbruker Karl Sanne, Lista | Høyre og Frisinnede Venstre | Gårdbruker Anders Gabriel (A.G.) Tønnessen, Feda | Høyre og Frisinnede Venstre |
Media
[rediger | rediger kilde]Det er flere lokale aviser, nettsteder og radiokanaler som dekker nyheter, idrett og kultur i Lister. Opplagstallene er for 2016 og inkluderer både papir- og nettabonnementer.[23]
| Navn | Hovedkontor | Type | Opplag |
|---|---|---|---|
| Avisen Agder | Flekkefjord | Lokalavis | 7 109 |
| Lister | Farsund | Lokalavis | 5 273 |
| Lyngdals Avis | Lyngdal | Lokalavis | 1 312 |
| Radio Lyngdal | Lyngdal | Nærradio | – |
| Radio Kvinesdal | Liknes | Nærradio | – |
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ «Folketalet ved nyttår var 5 258 000». ssb.no (på norsk nynorsk). Besøkt 17. juli 2017.
- ^ a b «Statens kartverk: Arealstatistikk for Norge 2014» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 9. april 2014. Besøkt 11. april 2014.
- ^ «Lister – Listerrådet». lister.no. Arkivert fra originalen 30. juni 2017. Besøkt 17. juli 2017.
- ^ Statistisk sentralbyrå: Kvartalsvise befolkningsendringer 1. januar 2014
- ^ Brøgger, Waldemar (1963). Norge. 2: Geografisk leksikon. Oslo: Cappelen. s. 1228–1230, 1247.
- ^ «Nær 1 000 tettsteder i Norge». ssb.no. Besøkt 17. juli 2017.
- ^ «Valgdirektoratet: Valgresultat i 2017 i kommuner i Lister i Vest-Agder». Arkivert fra originalen 26. oktober 2017. Besøkt 25. oktober 2017.
- ^ «Valgresultat.no». www.valgresultat.no (på norsk). Besøkt 17. juli 2017.
- ^ «Valgresultat for Farsund». valgresultat.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. juni 2021. Besøkt 17. juli 2017.
- ^ «Valgresultat for Flekkefjord». valgresultat.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. juni 2021. Besøkt 17. juli 2017.
- ^ «Valgresultat for Lyngdal». valgresultat.no (på norsk). Besøkt 17. juli 2017.[død lenke]
- ^ «Valgresultat for Kvinesdal». valgresultat.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. juni 2021. Besøkt 17. juli 2017.
- ^ «Valgresultat for Sirdal». valgresultat.no (på norsk). Besøkt 17. juli 2017.[død lenke]
- ^ «Valgresultat for Hægebostad». valgresultat.no (på norsk). Arkivert fra originalen 21. juni 2021. Besøkt 17. juli 2017.
- ^ Haffner, Vilhelm (1949). Stortinget og statsrådet 1915–1945 : Med tillegg til Tallak Lindstøl: Stortinget og Statsraadet 1814–1914. Oslo: Aschehoug. s. 69.
- ^ Olafsen, Arnet; Haffner, Vilhelm (1907). Norges officielle statistik, V. 49. Stortingsvalget 1906 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ Haffner, Vilhelm; Wessel-Berg, P.A. (1919). Norges offisielle statistikk, VI. 150. Stortingsvalget 1918 (PDF). Kristiania: Aschehoug.
- ^ «Norges offisielle statistik V.049.» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 128» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk. V. 189» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 065» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Norges Offisielle Statistikk VI. 150» (PDF). Statistisk sentralbyrå.
- ^ «Opplagstall». www.mediebedriftene.no. Besøkt 17. juli 2017.