Li Yuanhong

Li Yuanhong
Født		19. okt. 1864 Huangpi (Hubei, Qing-dynastiet)
Død		3. juni 1928 (63 år) Tianjin
Beskjeftigelse		Politiker
Embete		Taiwans president Vice President of the Republic of China
Parti		Progressive Party
Nasjonalitet		Republikken Kina
Li Yuanhong på Commons

Li Yuanhong i militæruniform.

Li Yuanhong (kinesisk: 黎元洪; pinyin: Lí Yuánhóng, Wade-Giles: Li Yüan-hung; stilnavn: Songqing, 宋卿; født 19. oktober 1864 i Huangpi i Hubei, død 3. juni 1928 i Tianjin) var en kinesisk general og politiker mot slutten av Qing-dynastiet og begynnelsen på den republikanske perioden. Han var anfører for Wuchangopprøret som utløste Xinhairevolusjonen som styrtet Qing-dynastiet i 1911 og førte til opprettelsen av Republikken Kina.

Han tjente to ganger som republikkens president, fra 1916 til 1917 og fra 1922 til 1923.

Liv og virke

Bakgrunn

Li Yuanhong studerte ved marineskolen i Tianjin årene 1884-90 og i deltok som sjøoffiser i den første sino-japanske krig i 1894-95. han var deretter militærinstruktør hos visekonge Zhang Zhidong, studerre et par år befestningskunst i Japan, og ble derpå i 1903 brigade- og i 1906 divisjonsgeneral med forlegning i Wuchang.

Zinghairevolusjonen

Ved Xinhairevolusjonens utbrudd der i oktober 1911 fikk Li befalet over de opprørske styrkene, og tok ledwnde del i forhandlingene med de keiserlige om våpenstillstand og keiserens abdikasjon.

Politiker

Li ble valgt i februar 1912 til provisorisk visepresident og ble sjef for generalstaben, og forvaltet flere guvernørsembeder. Han ble i oktober 1913, etter at en del av forfatningen var blitt antatt, tilordnet visepresident. Han ble i 1914 kalt til Peking av Yuan Shikai, som ville ha ham i sin nærhet for å overvåke ham.

President to ganger

Da Yuan Shikai døde i juni 1916, ble Li kalt ut av sin nødtvungne uvirksomhet for presidentposten. Han forsøkte å gjeninnføre forfatningsmessige forhold og samarbeide med parlamentet. Ved Zhang Xuns monarkiske kupp i juli 1917 ble Li nødsaget å søke vern i en utenlandsk legasjon.

Da republikken etter noen dager ble restituert, nektet Li å gjeninnta presidentposten, og kort deretter bosatte han seg i Tianjin som privatmann, og syslet med forretningsvirksomhet, veldedighet og skoleundervisningens fremme.

Den store personlige anseelse Li nøt, gjorde at man sommeren 1922 nødet ham til atter, men bare provisorisk og for kort tid, å ta i mot presidentvervet. I konfliktene mellom parlamentet og militærpartiet stod han på førstnevntes side, men det sistnevnte organiserte da demonstrasjoner mot ham og tvang ham til å flykte til Tianjin, der han av provinsens guvernør ble tvunget til å nedlegge sitt embete den 11. juni 1923.

Han unnslapp snart tll Shanghai, der omkring 200 parlamentsmedlemmer samlet seg om ham, men flertallet gikk snart over til marskalk Cao Kun, som derpå 6. oktober samme år ble valgt til Lis etterfølger. Da Li hsdee forlatt hovedstaden, hadde han prøvd å ta med seg presidentens segl. Men dette lyktes han ikke i.

Han trakk seg til sist til Japan for medisinsk behandling, og vendte tilbake til Tianjin i 1924, og døde til slutt der.

Litteratur

• Li-juan-hung i Nordisk familjebok (2. utgaves supplement, 1925)
• Boorman Howard L., Howard Richard C. (red.). Biographical dictionary of republican China (på eng). New York: Columbia U.P.