Hopp til innhold

Lake (konservering)

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Lakesalting»)

Lake er en salt- eller sukkerløsning som har vært brukt til preservasjon og konservering av matvarer.

Laken kan også inneholde sukker og ev. krydderurter. Saltet er lett bakterisid og bidrar dermed til å hindre at kjøttet eller fisken blir hurtig bedervet. Maten gjennomgår likevel en modningsprosess som endrer konsistensen og til en viss grad fordøyeligheten.[1]

Lake kan også benyttes til å avise glatte veier.

Saltlake er vann som er mettet eller nesten mettet med salt (NaCl). Den kan benyttes til å bevare grønnsaker, fisk og kjøtt. Saltlake blir også benyttet til å modne halloumi- og fetaost. Selv om saltlake kan benyttes til bevaring på samme måte som sukker eller eddik er den mye bedre å bruke under transport. Ved å tilsette salt til vann reduseres frysepunktet til vannløsningen og man kan med større effektivitet transportere varer.

Med en saltkonsentrasjon på 23,3 blir frysepunkt til vann redusert til -21 °C (252,15 K). Ved 15,5 °C (288,65 K) inneholder mettet saltlake 26,4 %, mens den ved 0 °C kan inneholde 26,3 % salt. [trenger referanse]

Når sjøvann fryser til havis, blir saltet i vannet skilt ut og vannet like omkring isen blir til saltlake. Saltere vann har høyere tetthet enn mindre salt vann, så dette kalde og salte vannet er tungt nok til å synke helt til bunnen av havet og er medvirkende til å drive havstrømmene i havet.[2]

Salinitet i vann basert på hvor mange promille salt det inneholder
Ferskvann Brakkvann Saltvann Saltlake
< 0, 0,5- 35 35 - 50 > 50

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Panagopoulos, Argyris; Haralambous, Katherine-Joanne (1. oktober 2020). «Minimal Liquid Discharge (MLD) and Zero Liquid Discharge (ZLD) strategies for wastewater management and resource recovery – Analysis, challenges and prospects». Journal of Environmental Chemical Engineering. 5 (på engelsk). 8: 104418. ISSN 2213-3437. doi:10.1016/j.jece.2020.104418. Besøkt 14. september 2020. 
  2. ^ Dennis L. Hartmann: Global Physical Climatology, s. 196 – Academic Press, Seattle, Washington, USA, 2004.