Kurfyrstedømmet Trier
| Kurtrier / Kurfürstentum Trier (tysk) Électorat de Trèves (fransk) Kurfyrstedømmet Trier | |||||
| Vasall | |||||
| |||||
|---|---|---|---|---|---|
| |||||
 | |||||
| Hovedstad | Trier | ||||
| Språk | Fransk, latinsk, luxembourgsk, Moselle-frankisk tysk | ||||
| Religion | Romersk-katolsk | ||||
| Styreform | Fyrstedømme | ||||
| Historisk periode | Mellomalderen | ||||
| - Fikk selvstyre | 772 | ||||
| - Status som Reichsfreiheit | 898 (stadfesta 902) | ||||
| - Oppheva til Kurfyrstedømme |
mellom 1189 og 1212 | ||||
| - Trier byretter | 1212 | ||||
| - Ble med i Den kurrhinske rikskretsen |
1512 | ||||
| - Lunéville-traktaten | 9. februar 1801 | ||||
| - Gjenoppretta som Storhertugdømmet Niederrhein |
9. juni 1815 | ||||
Kurfyrstedømmet Trier (tysk Kurfürstentum Trier eller Kurtrier) var et kirkelig fyrstedømme i Det tysk-romerske riket som eksisterte fra slutten av 800-tallet til tidlig på 1800-tallet. Det bestod av eiendommene til det større erkebispedømmet Trier (tysk Erzbistum Trier), og ble styrt av erkebiskopen i hans funksjon som kurfyrste i riket. Hovedstaden i kurfyrstedømmet var Trier, med hovedresidensen i Koblenz fra 1500-tallet og utover. Kurfyrstedømmet ble sekularisert i 1803 etter det napoleonske styret.
Historie
[rediger | rediger kilde]Trier hadde vært setet for et bispedømmet siden romertiden og var en viktig romersk provinshovedstad i Augusta Treverorum. Det ble opphøyd til erkebispedømme i regjeringstiden til Karl den store, som i testamentet sitt nevnte bispedømmene Metz, Toul og Verdun som sine underbispedømmer.
.jpg)
Biskopene av Trier var i virkeligheten selvstendige magnater i merovingertiden. I 772 ga Karl den store biskop Wiomad fullstendig immunitet fra styret til den herskende greven for alle kirker og kloster, samt landsbyene og slottene som hørte til St. Peterskirken i Trier. I 816 stadfestet Ludvig den fromme disse privilegiene til erkebiskop Hetto.
Ved delingen av Det karolingiske riket ved Verdun i 843 gikk Trier til Lothair. Ved delingen av Lotharingien ved Mersen i 870, gikk det til Østfrankerriket som utviklet seg til Kongedømmet Tyskland.
Erkebiskop Radbod fikk i 898 full immunitet av Zwentibold for alle skatter i hele området til bispedømmet. Zwentibold var sønn av keiser Arnulf av Kärnten, som en kort stund regjerte som konge av Lotharingien, og som under stort press fra sine sjelvstendige adelsfolk desperat trengte en mektig alliert. Gaven ytterligere forsterket stillingen til erkebiskopene som landeiere. Etter at Zwentibold ble myrdet i 900, ga de foresatte til barnekongen Ludvig Radbold distriktet og byen Trier helt og holdet, og han fikk løyve til å pålegge egne skatter og rett til å prege eigne mynter. Fra hoffet til Karl den enkle fikk han endelig rett til å velge egne biskoper av Trier, uten innblanding fra riket.
I tidlig moderne tid utgjorde Kurfyrstedømmet Trier fremdeles områdene langs elven Moselle mellom Trier, nær den franske grensen, og Koblenz ved Rhinen. Siden tidlig på 1200-tallet var erkebiskopen av Trier regnet som en keiserlig kurfyrste for den tyske kongen.
Den siste kurfyrsten, Clemens Wenceslaus av Sachsen, holdt seg i Koblenz etter 1786. Fra 1795 ble områdene til kurfyrstedømmet på venstresiden av Rhinen under fransk okkupasjon. I 1801 ble disse områda annekterte og et eget fransk-kontrollert bispedømmet opprettet under biskop Charles Mannay. I 1803 tok det franske bispedømmet kontroll over hele bispedømmet og det som ble igjen av kurfyrstedømmet på østsiden av Rhinen ble sekularisert og annektert av Nassau-Weilburg i 1803.
Erkebiskoper og kurfyrster av Trier
[rediger | rediger kilde]Erkebiskoper av Trier
[rediger | rediger kilde]Til 1000
[rediger | rediger kilde]- Radbod 883–915
- Rudgar 915–930
- Rudbrecht 930–956
- Heinrich I 956–964
- Dietrich I 965–977
- Egbert 977–993
- Ludolf 994–1008
1000 til 1200
[rediger | rediger kilde]- Megingod 1008–1015
- Poppo von Babenberg 1016–1047
- Eberhard 1047–1066
- Kuno I von Wetterau (Conrad) 1066-1066
- Udo von Wetterau 1066–1078
- Egilbert 1079–1101
- Bruno 1101–1124
- Gottfrid 1124–1127
- Meginher 1127–1130
- Adalberon von Munsterol 1131–1152
- Hillin von Fallemanien 1152–1169
- Arnold I 1169–1183
- Fulmar 1183–1189
Kurfyrster av Trier
[rediger | rediger kilde]1200 til 1500
[rediger | rediger kilde]- John I 1189–1212
- Theodoric II (Dietrich von Wied) 1212–42
- Arnold II von Isenburg 1242–59
- Heinrich I von Finstingen 1260–86
- Bohemond I von Warnesberg 1286–99
- Diether von Nassau 1300–07
- Heinrich II von Virneburg 1300–06 (i opposisjon)
- Baldwin von Luxemburg 1307–54
- Bohemond II von Saarbrücken 1354–61
- Kuno II von Falkenstein 1362–88
- Werner von Falkenstein 1388–1417
- Lenihan von Weideburg 1417–1419
- Otto von Ziegenhain 1419–30
- Rhaban von Helmstadt 1430–38
- Jakob von Sierk 1439–56
- Johann II av Baden 1456–1503
Fra 1500
[rediger | rediger kilde]- Jakob von Baden 1503–11
- Richard von Greiffenklau zu Vollrads 1511–31
- Johann von Metzenhausen 1531–40
- Johann Ludwig von Hagen 1540–47
- John of Isenburg-Grenzau 1547–56
- Johann von der Leyen 1556–67
- Jakob von Eltz-Rübenach 1567–81
- Johann von Schönenberg 1581–99
- Lothar von Metternich 1599–1623
- Philipp Christoph von Sötern 1623–52
- Karl Kaspar von der Leyen-Hohengeroldseck 1652–76
- Johann Hugo von Orsbeck 1676–1711
- Karl Josef av Lorraine 1711–15
- Franz Ludwig av Pfalz-Neuburg 1716–29
- Franz Georg von Schönborn-Buchheim 1729–56
- Johann Philipp von Walderdorf 1756–68
- Clemens Wenceslaus av Sachsen 1768–1803
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Electorate of Trier – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- Frühe Orgelnachrichten aus Kurtrier Arkivert 6. november 2018 hos Wayback Machine.
- Karte Kurtrier
- Ordforklaring på tysk (Wiktionary)
