Hopp til innhold

Bygdøy kongsgård

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Kongsgården»)
Bygdøy kongsgård
Kongsgården sett fra luften, 2018.
Beliggenhet
LandNorge
StrøkBygdøy
OmrådeBydel Frogner
StedOslo
Historiske fakta
FormålKongsgård
Eier(e)Statsbygg
Etablert1733
Restaurert2003–2007
Grunnflate2 000 dekar
Kart
Bygdø Kongsgård
59°54′40″N 10°40′40″Ø

Bygdø Kongsgård i 1903.
Bryllupsfest på Bygdø kongsgård 28. juli 1869 i forbindelse med at Frederik av Danmark - den senere Frederik VIII av Danmark - giftet seg med Lovisa av Sverige i Stockholm samme dag. De ble senere foreldre til kong Håkon.
Bilde fra den omliggende parken med dam og bro i 1935. Også dette bildet er av Wilse.

Bygdøy kongsgård[1][2] ligger på Bygdøy i Oslo og er på om lag 2 000 dekar, med 740 dekar dyrket mark. Bygdøy kongsgård er Oslos største melkeprodusent og produserer økologisk melk.

Gården er åpen for publikum, og drives av landbruksavdelingen på Norsk Folkemuseum. Bygdøy kongsgård omfatter Bygdø kongsgårds gårdsbruk, Rohdeløkken, Thulstrupløkken, Strømsborg, Kongeskogen, Bygdøy Sjøbad, Hengsengen og Sæterhytten på Dronningberget. Området er fredet. Bygdøy kongsgårds hovedbygning (Bygdøyveien 41 og 43) og Oscarshall (Oscarshallveien 15, 11, 13 samt Wedels vei 6) disponeres av Norges konge. Stedet kalles ofte Kongsgården[3]. Tidligere ble stedet kalt Øya eller Lagårdsøyen[4] (ofte skrevet Ladegaardsøens Hovedgaard)[5].

I 1305 ga kong Håkon V Magnusson gården i morgengave til sin kone, dronning Eufemia av Rügen. Gården har siden den gang vært eid av eller stått til disposisjon for det norske, dansk-norske eller svensk-norske kongehus. Hovedbygningen på gården ble oppført av stattholder grev Christian Rantzau i 1733 i forbindelse med kong Christian VIs Norgesreise. Den var gjennom resten av 1700-årene sommerbolig for stattholdere og andre høye embetsmenn, og ble fra omkring 1800 også sommerresidens for kongelige. Kong Christian Frederik (1786-1848), senere Christian VIII, bodde på Kongsgården sommeren og høsten 1814 etter at han måtte frasi seg tronen ved Mossekonvensjonen, og det var her han tok imot Stortingets deputasjon før avreisen til Danmark 10. oktober. Ved avreisen ble han rodd fra Paradisbukten til et ventende skip ved Jeløen. På grunn av dårlig vær måtte skipet ta inn ved Fredriksvern (Stavern), og den endelige avreise fra Norge skjedde 28. oktober. Christian Frederik kom aldri tilbake til Norge.

I tiårene omkring 1800 ble store deler av eiendommen utparsellert til private landsteder. Men i 1837 kjøpte kong Karl III Johan resten av gården fra Staten. Sønnesønnen Karl IV solgte den tilbake til Staten i 1863, og den ble da stilt til disposisjon for kongehuset. Oscar I oppførte i 18471852 lystslottet Oscarshall på Kongsgården, ut mot Frognerkilen. Hans sønn Oscar II videreutviklet gården som folkepark for byen og oppførte Kongevillaene ved stranden sørvest på Bygdøy som sommerhus for de kongelige og deres gjester. I alt ble seks villaer oppført i dette området. Kun «Villa Sofie» fra 1878 er bevart. I 1881 anla han verdens første friluftsmuseum på eiendommen, Oscar IIs Samling. De fem bygningene, med Gol stavkirke som midtpunkt, ble i 1907 overtatt av Norsk Folkemuseum.

Etter 1905 ble hovedbygningen utbedret og modernisert, og kong Haakon VII og hans familie, og senere kong Olav V, brukte den som fast sommerbolig. Da bygningen ble oppført i 1733 var denne byggingen svært hastverkspreget og det ble blant annet brukt tømmer som ikke var tilstrekkelig tørket. Bygningen fikk derfor tidlig omfattende råteskader. Senere ombygginger, restaureringer og oppussinger har ikke tatt hensyn til dette. Dette førte til at det ble nødvendig med en omfattende restaurering som ble påbegynt i 2004 og avsluttet høsten 2007. I denne prosessen ble også bærekonstruksjoner skiftet ut.

Eiendommen ble i 2004 overført til Norsk Folkemuseum. Kong Harald V sa fra seg bruksretten til gården og driftsbygningene, men beholdt hovedbygningen med tilhørende bygninger for tjenestepersonalet og park. Etter overdragelsen benevnes hovedbygningen «Bygdøy kongsgård», mens gårdsanlegget med tilhørende parkområder benevnes «Bygdø Kongsgård».[trenger referanse]

Til sine 70-årsdager i 2007 fikk kong Harald og dronning Sonja i presang fra regjeringen restaurering og oppgradering av parkskogen Dronningberget som ligger nord på Bygdøy og hører til kongsgården. Bysten av grev Herman Wedel Jarlsberg og den sørgende løven er fullstendig renovert. Sæterhytten åpnet nyrenovert og tilbakeført til tiden rundt 1880 i mai 2011. Dronningberget er oppgradert med gruslagte «spadserganger» og informasjonsskilt i terrenget. Parkmessig er området også ryddet og oppgradert i tråd med gamle kart og tegninger.

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ «Statens kartverk (her vist på kart i skolen)». Arkivert fra originalen 5. juli 2013. Besøkt 20. juni 2013. 
  2. ^ «Sentralt stedsnavnregister (her vist på yr.no)». Arkivert fra originalen 21. juli 2013. Besøkt 20. juni 2013. 
  3. ^ Stedsnavnarkivet (søk på oppslagsformen Kongsgård i herredet Aker)
  4. ^ Listen over gårder har blitt henta fra Norske Gaardnavne (gjelder gnr. 1)
  5. ^ Resultat fra søking i gårdsmatrikkelen for 1886 Arkivert 1. februar 2014 hos Wayback Machine.)

Litteratur

[rediger | rediger kilde]

Monica Mørk og Ulf Holmene: Kong Christian Frederik og Paleet i Christiania og sommerresidensen på Ladegaardsøen, i Jørn Holme (red.): De kom fra alle kanter - Eidsvollsmennene og deres hus, Capplen Damm 2014

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]