Kong Vinter

Eventyrtegneren Theodor Kittelsens «Vinterkveld» fra 1901 viser fullmånen som lyser på snødekte trær i form av blant annet en «vinterkonge». Også trestammene er besjelet med ansikter.

Kong Vinter er en personifikasjon av vinteren. Skikkelsen forekommer i enkelte kunsteventyr, først og fremst i Nord-Europa. Kong Vinter er dessuten vanlig metafor for denne årstida, samt snøen og naturkreftene da, særlig i aviser og andre medier. Litt sjeldnere kan skikkelsen på norsk også kalles Kong Bore, eller bare Bore,^[1] en figur som i tillegg representerer nordavinden og noen ganger også jula. Kong Vinter likner på Fader Frost,^[2] en eventyrfigur i russisk og østeuropeisk folketradisjon, og har vært med på å forme hvordan den moderne julenissen blir framstilt.

Kong Vinter i fortellinger

«Den gamle julenissen» (*Old Father Christmas*) framstilt i et kanadisk magasin 1875 som en sliten gammel «kong Vinter» med skjegg, vinterklær, neverkont, reinsdyr og juletrær. Tegningen viser også forskjellen mellom rike og fattiges feiring av julehøytida.

Den svenske barnebokforfatteren og illustratøren Elsa Beskow forteller i sin bildebok Oles skitur (Olles skidfärd) fra 1907 om figurene Kong Vinter, Onkel Rimfrost, gamle Mor Tø og Prinsesse Vår (Kung Vinter, Farbror Rimfrost, Gumman Tö og Prinsessan Vår). Illustrasjonene der viser Kong Vinter med langt istappskjegg, kappe og krone, sittende på en hvit trone i isslottet sitt med to hvalrosser på hver side.^[3] Oles skitur har kommet i en rekke opplag siden, og på fjorten språk, og har dermed preget forestillingene av disse skikkelsene hos mange barn. På tysk har boka tittelen Olles Reise zu König Winter, «Oles reise til kong Vinter». På svensk kalles for øvrig kong Vinter både Kung Vinter, Kung Bore og Kung Frost.

En julefortelling om «Herr Vinter» (herr Winter) i en populær tysk Bilderbogen fra 1848 viser en gammel, tykk mann med skjegg og sid kappe med en krans av kristtorn rundt den spisse hetta, som en slags Sankt Nikolaus uten bispestav og mitra. Denne vinterfiguren har, sammen med den eldre folketroen på nisser og tradisjonen med Sankt Nikolaus som gaveutdeler, påvirket moderne framstillinger av julenissen.

En fantasyhistorie av Ursula K. Le Guin fra 1969 er Winter's King («Vinterens konge»), og en historisk fantasyroman av Bernard Cornwell fra 1995 er The Winter King («Vinterkongen»). The Winter King er også tittelen på en historisk roman av Lillian Stewart Carl og en barnebok av Dean Morrissey.

Liknende skikkelser og forestillinger

Det er flere personifikasjoner av vinteren og skikkelser forbundet med den i andre tradisjoner:

Kong Vinter likner særlig på Fader Frost (på russisk Ded Moroz, egentlig «Bestefar Frost»), en sagn- og eventyrfigur som er vinterkonge og skogens mektige hersker i øst-slavisk folkediktning. Fader Frost (Morozko på russisk) er også navnet på et kjent russisk folkeeventyr.
Julenissen er en fantasiskikkelse med gamle hedenske og kristne røtter som er blitt et moderne symbol for jul
Kong Vinter minner også om Jack Frost, en vinteralv eller snømannfigur i britisk folketro og amerikansk populærkultur.
Petter Rimfrost er personifikasjon av kulde og rim i norske barneregler og liknende
Den personifiserte vinteren kan på engelsk også kalles Old Man Winter, som igjen er en variant av Father Christmas, den engelske julenissen.
Det poetiske navnet Kong Bore er lånt fra Boreas, i gresk mytologi gud for den kalde nordavinden og den som bringer med seg vinteren. Bore er hentet via latin borealis fra det greske boréas som nettopp betyr «nordavind». Boreas var én av fire anemoi, greske vindguder. Han blir vanligvis framstilt som en sterk, gammel mann med vinger.^[4]
Snømann er en enkel snøskulptur som særlig barn lager om vinteren. Skikkelsen har blitt symbol på snø og vinter og omtales i flere fortellinger og sanger for barn.
Snø den gamle^[5] er en jotne som er vagt definert i norrøn mytologi men representerer en form for eldre naturguddom som synes å være en personifisering av snø. Han er sønn av Jokul eller Froste, og far til Torre («barfrost»), døtrene (gygene) Fonn («snøfonn »), Mjoll («fint snøfokk»), og Driva Snødatter («snødrev»), som alle synes å være aspekter av Snøs personifisering. I senere redegjørelser på 1200-tallet blir han forsøkt forklart som evhemerisme som en av de mytiske norske kongene, foruten også som en konge i Finland.
General Vinter, General Snø og General Frost er kallenavn på russisk vinter, en vanlig forklaring på mislykkede militærinvasjoner i Russland, særlig under Napoleons felttog i Russland 1812 og på østfronten i første og andre verdenskrig.
Yuki-onna er en kvinnelig ånd fra japansk mytologi som også personifiserer vinteren og særlig stormene da. Hun er en populær skikkelse i anime, manga og annen japansk populærkultur.

Boreas personifiserer nordavind og vinter i gresk mytologi. Dekor på apulisk keramikk 360 f.Kr.
General Vinter («Le général Hiver»), et kallenavn for russisk vinter, en vanlig forklaring på mislykkede militærinvasjoner i Russland. Fransk magasinforside fra 1916.
«Russernes hvite håp» (The White Hope of the Russians), en amerikansk magasinillustrasjon fra 1916 der den strenge russiske vinteren er framstilt som en mektig gammel mann som kan «redde» russiske soldater fra vinteruvante fiender på Østfronten.

Annet

I Saint Paul Winter Carnival, et vinterkarneval i Saint Paul i USA, har det siden 1886 blitt kronet en King Boreas, «kong Bore».
Den tyske kurfyrsten Fredrik V av Pfalz (1596–1632) var konge av Böhmen 1619–20 under navnet Frederik I (tsjekkisk Fridrich Falcký). Hans korte regjeringstid (en vinter) gav ham tilnavnet «Vinterkongen». Hans kone, den skotske Elisabeth av Bøhmen (1596–1662), ble på tilsvarende måte kalt «vinterdronningen».
Kong Vinter er også navnet på en serie dokumentarfilmer fra 2000-tallet der norske freestyle-utøvere reiser verdens rundt for å bedrive ekstrem skileik i uvanlig bratt terreng.
Winter King («Vinterkonge») er det engelske navnet på Crataegus viridis, en hagtorn.
Winter King er også navn på en engelsk sort røde epler.
Også andre mektige, abstrakte krefter har blitt personifisert som konger, for eksempel Kong Alkohol og Kong Nikotin.

Referanser

^ Oppslagsordet «Bore» i Store Norske leksikon
^ Oppslagsordet «Fader Frost» i Store Norske leksikon
^ Eventyrillustrasjoner av Elsa Beskow, deriblant «Kung Vinter» fra Olles Skidfärd (1907)
^ Oppslagsordet «Boreas» i Salmonsens konversationsleksikon (1915)
^ Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 187

Se også

Fader Frost, en russisk og østeuropeisk eventyrskikkelse
Jack Frost, en vinteralv i britisk folketro, en variant av Old Man Winter
Petter Rimfrost, personifikasjon av kulde og rim i norske barneregler og liknende
Julenissen, en fantasiskikkelse med gamle røtter som er blitt et moderne symbol for jul
Snødronningen, et eventyr av H.C. Andersen
Boreas, nordavinden i gresk mytologi
Snø den gamle, norrøn personifisering av snø

[1] Oppslagsordet «Bore» i Store Norske leksikon

[2] Oppslagsordet «Fader Frost» i Store Norske leksikon

[3] Eventyrillustrasjoner av Elsa Beskow, deriblant «Kung Vinter» fra Olles Skidfärd (1907)

[4] Oppslagsordet «Boreas» i Salmonsens konversationsleksikon (1915)

[5] Lind, Idar (2005): Norrøn mytologi fra A til Å, Samlaget, 2. utg. 2007. ISBN 978-82-521-7141-9. Side 187

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]