Konfliktåret 1999
Utseende
Konfliktåret 1999 |
1999 | 2000 | 2001 |
Humaniora og kultur Arkeologi | Arkitektur | Film | Filosofi | Kunst | Litteratur | Lyrikk | Musikk | Radio | Religion | Tegneserier | Teater | TV | Videospill |
Samfunnsvitenskap og samfunn Avis | Konflikt | Politikk | Sport | Økonomi |
Teknologi og vitenskap Polarhistorie | Meteorologi | Teknologi | Vitenskap |
Land Danmark | Frankrike | Japan | Norge | Sverige | Sør-Korea | USA |
Ledere Statsledere |
Konfliktåret 1999 er en oversikt over hendelser som har med voldelige konflikter i vid forstand å gjøre som kriger, revolusjoner og opprør i 1999.
Pågående kriger
[rediger | rediger kilde]- Den angolanske borgerkrigen (1975-2002)
- Det angolanske forsvaret på den ene siden
- UNITA, FNLA, FLEC på den andre siden
- Den eritreisk-etiopiske krig (1998-2000)
- Borgerkrigen på Sri Lanka (1983-2009)
- Kosovokrigen (1998-1999)[1]
Hendelser
[rediger | rediger kilde]- 10. januar - Jugoslavias hærenheter innleder en offensiv mot flere UÇK-kontrollerte byer i Kosovo.[2]
- 12. januar - Colombias regjering setter inn tropper mot høyreekstreme paramilitære styrker etter at 160 personer hadde blitt skutt eller hakket i hjel.[2]
- 2. februar - Tusentals personer flykter fra Bissau under geriljaens bombardement.[2]
- 3. februar - Sveriges regjering samarbeider med Centerpartiet om slankingen av det svenske forsvaret. Miljöpartiet og Vänsterpartiet vil spare mer enn de 10 % som ble foreslått.[2]
- 4. februar - Tusenvis personer flykter fra Bissau under geriljaens bombardement.[2]
- 13. februar - USA bomber en rakettbase og andre militærmål i Irak, noe som påstås å være et svar på irakiske krenkinger av den sørlige flyforbudssonen.[2]
- 22. februar - Etiopia innleder en offensiv og inntar byen Badme.
- 28. februar - Stor israelsk offensiv mot det sørlige Libanon.[2]
- 6. mars - USA bomber flere luftvernanlegg nord og sør i Irak.[2]
- 8. mars - Sverige slanker forsvaret sitt med 4 milliarder svenske kroner per år fram til 2002 ifølge en svensk forsvarsproposisjonen.[2]
- 14. mars - Etiopia innleder ny offensiv mot Eritrea.[2]
- 24. mars - Flere av NATO-medlemsland innleder bombekrig av Jugoslavia.[2]
- 26. mars - NATO bomber Beograd med kryssermissiler.[2]
- 28. mars - Den svenske OSSE-koordinatoren Bo Pellenäs oppgir at den serbiske krigsforbryteren Arkan deltar i Kosovokrigen.[2]
- 6. april - USA og Storbritannia bomber en oljeledning i Irak sør for Bagdad.[2]
- 8. april - NATO-bomber rettet mot en telestasjon treffer i stedet et boligområde i Priština og minst 17 personer blir drept.[2]
- 21. april - NATO bomber det serbiske sosialistpartiets hovedkvarter i Beograd.[2]
- 3. mai - NATO-bombing mørklegger store deler av Jugoslavia.[2]
- 7. mai - NATO-bombing treffer Kinas ambassade i Beograd.[2]
- 9. juni - NATO-medlemslandenes bombing av Jugoslavia opphører.[2]
- 19. juni - Jugoslavia s militære retrett fra Kosovo fullføres.[2]
- 10. juli - 150 000 personer sør i Sudan "sitter fast" da borgerkrigen, som har pågått i 16 år, fører til at hjelpetransporter blir avskåret.[2]
- 7. september - Russiske fly i angriper flere byer på grensen mellom Tsjetsjenia og Dagestan, og fullskala krig truer.[2]
- 23. september - Russiske fly bomber mål i Groznyj; Den andre Tsjetsjenia-krigen.[2]
- 26. september - Den indonesiske hæren brenner ned de gjenstående husene i Dili før de forlater Øst-Timor.[2]
- 2. oktober - Russiske tropper angriper Tsjetsjenia fra tre retninger, for å opprette en buffersone og hindre den islamistiske tsjetsjenske geriljaen å utføre terroristaksjoner på russisk territorium. Groznyj settes i brann av russiske bombefly, og cirka 100 000 sivile tvinges til å flykte.[3]
- 6. november - Russiske fly bomber Groznyj. Ifølge myndighetene ble 32 personer drept.[3]
- 10. november - For første gangen siden 1982 settes israeliske soldater inn for å evakuere en illegal jødisk bosetning på Vestbredden.[3]
- 16. november - Med et bud vert fem milliarder svenske kroner tar SAAB over Celcius, og dermed skapes Nordens største forsvarsindustri, med 18 000 ansatte.[3]
- 15. desember - Utenriksministrene fra NATOs medlemsland etablerer samarbeidet mellom NATOs og EUs nye sikkerhetsstyrke. USA får igjennom sine krav om at NATO også i fortsettelsen har overordnet ansvar for militære operasjoner i kriseområder. Men EU-styrken får noen muligheter til å handle uten at hele NATO blir involvert.[3]
Referanser
[rediger | rediger kilde]Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Conflicts in 1999 – kategori av bilder, video eller lyd på Commons