Kafir

Må ikke forveksles med kaffer, et tidligere rasistisk begrep.

Kafir (arabisk: كافر, kāfir; flertall كفّار, kuffār; kan oversettes som «vantro», «frafallen» eller «ateist») er en betegnelse i islam for en person som avviser Gud (Allah) eller profeten Muhammed (med andre ord alle ikke-muslimer), eller som gjemmer eller fornekter «sannheten». Koranen bruker også ordet om muslimer; i sura 2 vers 256 ber Koranen dem om å påta seg handlingen «kofr» for alle urettferdige gudebilder, personer eller krefter. Kulturelt anvendes ordet som en nedsettende betegnelse for en ikke-troende, en ikke-muslim, en muslim fra en rivaliserende sekt eller en som har forlatt islam.

I senere tid har den arabiske betegnelsen blitt sett på som ekstra nedlatende og derfor fraråder enkelte muslimske lærde å bruke ordet, og i stedet foreslår begrepet «ikke-muslim».

Islamsk lovgivning (sharia) skiller mellom tre forskjellige typer av vantro (kafir):

1. kafir dhimmi (vantro under forfatningsmessig beskyttelse)
2. kafir harbi (vantro som man er i krig med)
3. kafir musta'min (vantro mennesker som for eksempel handelsreisende eller besøkende er under den islamske stats beskyttelse)

Det er ulike oppfatninger blant muslimske lærde om hvorvidt betegnelsen også kan brukes i forbindelse med jøder, kristne og senere også zoroastrinere, da disse kan betraktes som Ahl-ul Kittab, eller «bokens folk» (et beskyttet folk). Betegnelsen «kafir» er historisk sett blitt brukt om hinduer, buddhister samt tilhengere av lokale ikke-monoteistiske religioner. Noen skiller mellom ikke-muslimer og en kafir ettersom betegnelsen i Koranen blir brukt om de personer som gjorde seg skyldige ved å avvise dens innhold, selv etter at sannheten ble gjort synlig for dem.