Hopp til innhold

Johan Galtung

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Johan Galtung
Johan Galtung i Trento i 2012
Født24. okt. 1930[1][2]Rediger på Wikidata
Oslo[3]
Død17. feb. 2024[4]Rediger på Wikidata (93 år)
Bærum[5]
BeskjeftigelseMatematiker, statsviter, sosiolog, universitetslærer, skribent Rediger på Wikidata
Akademisk gradMagister (1957) (studieretning: sosiologi)[6]
Utdannet vedUniversitetet i Oslo (studieretning: sosiologi, akademisk grad: ph.d.)
EktefelleIngrid Eide (1956–1968)[7]
FarAugust Galtung[8]
MorHelga Holmboe[8]
BarnAndreas Galtung
NasjonalitetNorge[9]
Medlem avDet Norske Videnskaps-Akademi
Utmerkelser
8 oppføringer
Humanistprisen (1988)
Erik Byes Minnepris (2011)
Norsk sosiologforenings hederspris (2001)
Jamnalal Bajaj-prisen (1993)
Right Livelihood Award (1987)
Brageprisen i faglitteratur/sakprosa (2000)
Æresdoktor ved universitetet i Alicante (2002)
Æresdoktor ved Universidad Complutense de Madrid (2017)[10]
ArbeidsstedInstitutt for fredsforskning, Universitetet i Oslo, University of Hawaii m.fl.
FagfeltInternasjonal politikk, freds- og konfliktforskning, statsvitenskap,[11] matematikk,[11] sosiologi,[11] litteratur,[11] fred,[11] konflikt[11]
UtdannelseCand. real. i matematikk og mag. art. i sosiologi
Johan Galtung på Commons

Johan Vincent Galtung (1930–2024) var en norsk samfunnsforsker. Han var utdannet matematiker (cand.real.) og sosiolog (mag.art.).

Han regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen, og utgav mer enn 150 bøker om temaet. Han grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO) i 1959, og var instituttets direktør til 1970, og innehadde verdens første professorat i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo 1969–1977.[12] Han etablerte Journal of Peace Research i 1964 og publiserte der noen av sine mest kjente arbeider om blant annet om selve fredsbegrepet. Sammen med Arne Næss bearbeidet han Ghandis ideer om ikkevold og konflikt. Ifølge Nils Petter Gleditsch ble han mer skarpt polemisk etter at han forlot PRIO.[12]

Galtung ble tildelt Right Livelihood Award i 1987 og mottok en rekke andre priser og utmerkelser. Fra 1993 var han Distinguished Professor of Peace Studies ved University of Hawaii. Han var bosatt i Kuala Lumpur i Malaysia, der han var «Tun Mahathir-professor» i global fred ved International Islamic University Malaysia.[13][14]

Galtung arbeidet innenfor flere fag: realfag og sosiologi i 1950-årene, statsvitenskap i 1960-årene, økonomi og historie i 1970-årene, makrohistorie, antropologi og teologi i 1980-årene. Han utviklet flere teorier med stor innflytelse, som distinksjonen mellom negativ og positiv fred, strukturell vold, teorier om konflikt og konfliktløsning, samt teorien om imperialismens mekanismer (A Structural Theory of Imperialism).[15] Han skapte begrepet fredsbygging (peacebuilding).[16]

Galtung var dristig og konkret i sine spådommer.[12] Galtung er kjent for sin beskrivelse av USA som samtidig en republikk og et imperium, og sin spådom om at «USA-imperiet» ville gå under rundt 2020.[17][18]

Bakgrunn og familie

[rediger | rediger kilde]

Johan Galtung ble født 24. oktober 1930 i Oslo.[19] Galtungs far og farfar var begge leger. Han tilhører den yngre norske slekten Galtung, kjent siden 1519, som tidligere ble regnet som adelig, men hvor adelskapet senere er blitt ansett å ha falt bort på grunn av ulikebyrdige ekteskap i perioden 1670–1870 og som i samme periode levde i bondestand.[20]

Johan Galtung var først gift med Ingrid Eide og senere med Fumiko Nishimura.[19] Juristen og billedkunstneren Andreas Galtung er sønn av Galtung[21] og Ingrid Eide[22]. I 2004 gav far og sønn sammen ut barneboken En flyveappelsin forteller.[23]

Johan Galtung døde på Stabekk Helsehus og Hospice i Bærum den 17. februar 2024.[24] De siste leveårene oppholdt han seg for en stor del i Spania.[25]

Virke

[rediger | rediger kilde]

Utdanning

[rediger | rediger kilde]

Etter å ha avlagt cand.real.-graden i matematikk[12] i 1956, tok Galtung magistergraden i sosiologi i 1957 ved Universitetet i Oslo (UiO).

Akademisk karriere

[rediger | rediger kilde]

Galtung ble ansatt som universitetslektor (instructor)[26] i sosiologi ved Columbia University. I 1959 dro han tilbake til Oslo, der han grunnla Institutt for fredsforskning (PRIO), det første av sitt slag i Europa, sammen med flere andre samfunnsforskere. Han var forskningsleder og senere direktør for PRIO til 1969.[27] Han tok initiativ til etableringen av Journal of Peace Research i 1964.[27] Galtung ble professor i konflikt- og fredsforskning ved Universitetet i Oslo i 1969 og innehadde denne lærestolen til 1977.

Johan Galtung regnes som grunnlegger av freds- og konfliktforskningen,[28] og har bidratt med over tusen artikler og mer enn hundre bøker. Fredsforskeren Kenneth Boulding har skrevet at Galtungs «virksomhet er så stor og så variert at det er vanskelig å tro at det kommer fra ett menneske».[29] På 1950-tallet samarbeidet han med filosofen Arne Næss[trenger referanse]. Artikkelen «The Structure of Foreign News», fra 1965 og skrevet sammen med Mari Holmboe Ruge, er en av hans ofte siterte arbeider.[30]

Galtung var direktør for det internasjonale Transcend-nettverket for fred og utvikling, som han grunnla i 1993, og grunnlegger av Transcend-metoden. I 1987 ble han tildelt Right Livelihood Award. Han har virket som megler i blant annet Sri Lanka, Afghanistan, Nord-Kaukasus og Ecuador[trenger referanse]. I 2000 skrev han selvbiografien Johan uten land og mottok samme året Brageprisen i faglitteratur.

Galtung ble, sammen med (hovedsakelig) en rekke tidligere utenriksministre fra ulike land, invitert til konferansen «Conference of Foreign Ministers 1991-2001» i det tsjekkiske utenriksdepartementet 28. mai 2001. Konferansen markerte tiårsdagen for Sovjetunionens sammenbrudd.[31]

Galtungs forskning og perspektiver

[rediger | rediger kilde]
Galtung under en konferanse i Madrid, 2017 (Foro Mundial sobre Violencias Urbanas y Educación)

Galtung hevdet i sitt teoretiske arbeid at konflikt kan oppstå på fire måter: innen en person eller mellom personer; mellom etniske grupper, kjønn, generasjoner eller klasser; mellom stater; og mellom sivilisasjoner eller flerstatlige regioner, slik som den kalde krigen.

Galtung beskrev fenomenet og introduserte begrepet fredsbygging (peacebuilding). Med dette søkte han å bidra til å fremme «fredsbyggende strukturer» som tok for seg røttene til konflikt, og som innebar «kapasitetsbygging» på lokalt nivå for å håndtere fred.[32]

Galtung er særlig kjent for sitt arbeid med konseptet strukturell vold og distinksjonen mellom negativ og positiv fred.

Galtungs syn på USA som republikk og imperium

[rediger | rediger kilde]

Galtung beskriver USA som samtidig både en republikk og et imperium, et skille han ser som sentralt. USA er på den ene siden elsket for sine republikanske kvaliteter, men samtidig hatet av sine fiender i utlandet for det som oppfattes som landets militære aggresjon.

Blant de republikanske kvalitetene nevner Galtung «arbeidsmoral og dynamikk, produktivitet og kreativitet, frihetsideen, og en pionérånd», mens de imperiale egenskapene bl.a. er «aggressivitet, arroganse og vold, hykleri og selvrettferdighet, og kunnskapsløshet om andre kulturer og ekstrem materialisme».[33]

I 1973 kritiserte Galtung USAs og vestens «strukturelle fascisme», som han brukte om landenes bruk av krigføring for å sikre råvare- og markedstilganger. Han uttalte at «such an economic system is called capitalism, and when it’s spread in this way to other countries it’s called imperialism».

Ifølge Galtung skaper «USA-imperiet» (som Galtung ser som den ene siden ved USA) «unbearable suffering and resentment». Galtung mener at «USA-imperiets» fall ikke vil bety «USA-republikkens» fall, men en frigjøring som kan lede til «a blossoming of the US Republic». Galtung har spådd at «USA-imperiet» (men altså ikke USA som land) vil gå under rundt 2020.[34]

Galtung uttalte til Democracy Now at han elsket den amerikanske republikken, men hatet det amerikanske «imperiet».[17]

Han hevdet at USA bestemmer norsk utenrikspolitikk og at Norge kan betraktes som okkupert av USA på dette feltet.[35]

Galtung i offentlig debatt

[rediger | rediger kilde]

Galtung var kjent som en frittalende debattant på den politiske venstresiden og inntok markante ståsteder som gjentatte ganger har blitt møtt med kritikk. Spesielt hans kritiske uttalelser om USA og Israel har vært omstridt, og hans vurderinger av Sovjetunionen og venstreorienterte land som Cuba og (senere) Venezuela har møtt motstand.

Galtung argumenterte gjennom sin karriere for at det var likheter mellom USA og Sovjetunionen. Han sammenliknet senere også EU med Sovjetunionen.[36] I 2010 utga han samtaleboken Hva var det du prøvde å få til sammen med Arne Treholt, hvor han uttalte at «det skulle vært tusener av slike T-T, Titov-Treholt dialog-par».[37]

I 2010 kritiserte han utdelingen av Nobels fredspris til den kinesiske menneskerettighetsaktivisten Liu Xiaobo for å være en støtteerklæring til en «amerikanisering» av Kina, og for ikke å ha noe med fred å gjøre.[38] Professor i statsvitenskap Bernt Hagtvet kritiserte i den forbindelse Galtung for «å løpe diktaturets ærend».[39]

I september 2011 holdt han foredraget «Ti teser om 22. juli»[40] på Blindern,[41][bør utdypes] som sammen med en påfølgende kommentar førte til omfattende kritikk av Galtungs positive lesning av Sions vises protokoller og andre konspirasjonsteorier.[42][43][44] I kommentaren skrev Galtung: «Jeg lurer på hvor mange som har så sikre meninger om Sions Vises Protokoller som har lest dem? Det er umulig å gjøre det i dag uten å tenke på Goldman Sachs.»[45] Professor i historie ved Universitetet i Bergen Christhard Hoffmann uttalte at det «ikke var tvil» om at Galtung «sprer antisemittiske påstander», hvilket Galtung avviste som «vås og vrøvl».[46] Human-Etisk Forbund og Miljøpartiet De Grønne, som begge har tildelt Galtung utmerkelser, tok avstand fra Galtungs uttalelser.[47][48] Saken vakte internasjonal oppmerksomhet[49][50][51] etter at Galtung utdypet sitt syn på de aktuelle spørsmål i et intervju med Haaretz.[52] Redaktør i Transcend, Antonio C. S. Rosa, publiserte korrespondansen mellom Haaretz og Galtung og anklaget avisen for å ha fremstilt Galtungs svar på en feilaktig måte.[53] Rhodes-stipendiaten og professoren Richard Rubenstein forsvarte Galtungs uttalelser som et forsøk på å bryte ned akademiske tabuer, men karakteriserte samtidig formuleringene som lite fintfølende.[54]

Johan Galtung, nummer to fra venstre, og venner. Kilinochchi, Des. 04/Jan. 05
Foto: Sarvodaya Shramadana

Priser og utmerkelser

[rediger | rediger kilde]

Johan Galtung var medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. I 1975 mottok han den første av i alt ni æresdoktorgrader.[12]

Priser

[rediger | rediger kilde]

Æresdoktorgrader og æresprofessorater

Ettermæle

[rediger | rediger kilde]

Bernt Hagtvet skriver i minneordet at "gjennom Johan Galtung strøymer det meste av idedebatten i siste del av det 20. hundreåret". Galtung skrev blant annet om pasifisme, kald krig, atomvåpen, USAs imperialisme, u-hjelp, straff og fengselsvesen. Galtung markerte seg tydelig mot marxismen, samtidig hadde han ifølge Hagtvet en romantisk holdning til diktaturene i øst blant annet i Romania og Kina. Galtung var generøs og ujålete med sine venner og samarbeidspartnere, og han var den dyktig administrator ifølge Hagtvet. Hagtvet mener at Galtung etterhvert ble urimelig ensporet i sin kritikk av USA. [55]

Bibliografi

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ Munzinger Personen, Munzinger IBA 00000024278, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Brockhaus Enzyklopädie, Brockhaus Online-Enzyklopädie-id galtung-johan[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 14. desember 2014[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ NRK.no, «Fredsforsker Johan Galtung er død», besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «Johan Galtung er død», utgitt 17. februar 2024, besøkt 17. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Store norske leksikon[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ Norsk biografisk leksikon, nbl.snl.no[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b Genealogics[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ LIBRIS, libris.kb.se, utgitt 17. september 2012, besøkt 24. august 2018[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ Universidad Complutense de Madrid, «Johan Galtung: Facultad de Ciencias Políticas y Sociología», besøkt 18. februar 2024[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ a b c d e f Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator jn20010602707, Wikidata Q13550863, http://autority.nkp.cz/ 
  12. ^ a b c d e Nils Petter Gleditsch (20. februar 2024). «Johan Galtung (1930 — 2024)». www.khrono.no. Besøkt 20. februar 2024. 
  13. ^ «Arkivert kopi». Arkivert fra originalen 3. juni 2015. Besøkt 2. juni 2015. 
  14. ^ «Morgenbladet». Besøkt 08.07.2014. 
  15. ^ Johan Galtung, Store norske leksikon
  16. ^ http://www.un.org/en/peacebuilding/pbso/pbun.shtml
  17. ^ a b http://www.democracynow.org/2010/6/15/i_love_the_us_republic_and
  18. ^ http://rt.com/usa/news/american-empire-collapse-2020/
  19. ^ a b Knutsen, Torbjørn L. (27. januar 2023). «Johan Galtung». Store norske leksikon (på norsk). Besøkt 17. februar 2024. 
  20. ^ Huitfeldt-Kaas, H.J.: De nulevende Adelsslægter i Norge, Christiania 1885
  21. ^ NTB (17. februar 2024). «Johan Galtung er død». dagbladet.no (på norsk). Besøkt 17. februar 2024. 
  22. ^ Midtbøen, Arnfinn H. (2010). «Portrett: Ingrid Eide» (PDF). Sosiolognytt (4): 15–21. 
  23. ^ «Johan Galtung deler en appelsin». Bergens Tidende. 24. juni 2003. Besøkt 17. februar 2024. «Språklig slipper han seg løs med uttrykk som «appelsinske muligheter» og «appelsin eller appeldin». Denne lekenheten står godt til illustrasjonene av sønnen Andreas.» 
  24. ^ NRK (17. februar 2024). «Fredsforsker Johan Galtung er død». NRK. Besøkt 17. februar 2024. 
  25. ^ Kvien, Elise (17. februar 2024). «Fredsforskar Johan Galtung er død». NRK (på norsk nynorsk). Besøkt 18. februar 2024. 
  26. ^ "News and Notes", American Journal of Sociology, bd. 63, nr. 5, 1958, s. 538 og "News and Announcements", American Sociological Review, bd. 23, nr. 2, 1958, s. 206.
  27. ^ a b Johan Galtung[død lenke], Institutt for fredsforskning.
  28. ^ John D. Brewer, Peace processes: a sociological approach, Polity Press, 2010, s. 7
  29. ^ Boulding, Kenneth E. 1977. «Twelve Friendly Quarrels with Johan Galtung». Journal of Peace Research. 14(1):75-86. JSTOR
  30. ^ «Johan Galtung at 75»[død lenke], Institutt for fredsforskning, 24. oktober 2005. Artikkelen ble trykket i Journal of Peace Research, bd. 2, nr. 1, 1965, s. 64-90.
  31. ^ The Prague Society: Conference of Foreign Ministers 1991-2001 Arkivert 29. mai 2009 hos Wayback Machine.
  32. ^ PEACEBUILDING & THE UNITED NATIONS Peacebuilding Support Office, United Nations
  33. ^ «Zeki Ergas: "Out of Sync with the world: Some Thoughts on the Coming Decline and Fall of the American Empire"». Arkivert fra originalen 20. februar 2012. Besøkt 9. mai 2012. 
  34. ^ Johan Galtung: On the Coming Decline and Fall of the US Empire Arkivert 28. februar 2012 hos Wayback Machine.
  35. ^ «- Norge er et okkupert land», Adresseavisa, 7. november 2017
  36. ^ «Galtung: -EU i ferd med å bli et nytt Sovjetunionen». Aftenbladet. NTB. 30. august 2001. Arkivert fra originalen 12. oktober 2015. Besøkt 8. mai 2012. 
  37. ^ Meland, Astrid: «-Vesten skulle takket deg, Arne», Dagbladet 21. oktober 2010
  38. ^ Thomas Ergo (10. desember 2010). ««Jeg har bedt Kina løslate Liu»». Dagbladet. 
  39. ^ Bernt Hagtvet (4. desember 2010). ««Johan Galtungs moralske striptease»». Dagbladet. 
  40. ^ Johan Galtung (7. oktober 2011). «Ti teser om 22. juli». Morgenbladet. 
  41. ^ Synne Rustad (30.09.2011). «Det norske demokratiet er opphevet». Radionova. Arkivert fra originalen 12. september 2012. Besøkt 13.05.2012. 
  42. ^ Martin Herman Wiedswang Zondag (24. april 2012). ««– Dette er ganske vill lesing fra Galtung»». 
  43. ^ Willy Silberstein: «Antisemitismen gör entré i de norska finrummen» Arkivert 11. september 2012 hos Wayback Machine., hentet fra SKMA, på trykk i Dagens Nyheter, 30. april 2012.
  44. ^ Didrik Søderlind: «Noen ord om Johan Galtung» Arkivert 12. mai 2012 hos Wayback Machine., Humanist.no.
  45. ^ Johan Galtung (23. april 2012). ««Om klare linjer og tvisyn»». Humanist. Arkivert fra originalen 27. april 2012. Besøkt 23. april 2012. 
  46. ^ Maria Mikkelsen (26. april 2012). ««Galtung: Dette er en av grunnene til at jeg forlot Norge»». 
  47. ^ «Human-Etisk Forbund mener Galtung utviser dårlig dømmekraft», 30. april 2012.
  48. ^ Harald Nissen, nasjonal talsperson i Miljøpartiet De Grønne: «Johan Galtung og Sions Vises protokoller» Arkivert 8. mai 2012 hos Wayback Machine., Miljøpartiet De Grønne, 2. mai 2012.
  49. ^ Alana Goodman (5. mai 2010). ««“Peace Studies” Founder and Anti-Semitism»». Commentary Magazine. Arkivert fra originalen 10. mai 2012. Besøkt 9. mai 2012. 
  50. ^ Eric Fray (2. mai 2010). ««Antisemitismus von Links: Galtungs Verirrungen»». Der Standard (Østerrike). 
  51. ^ Aviel Magnezi (2. mai 2010). ««Norwegian media slams anti-Semitic professor»». Ynetnews. 
  52. ^ Offer Aderet (30. april 2012). ««Pioneer of global peace studies hints at link between Norway massacre and Mossad»». Haaretz. 
  53. ^ Antonio C. S. Rosa (02.08.2012). «TRANSCEND International’s Statement Concerning the Label of Anti-Semitism against Johan Galtung». TRANSCEND MEDIA SERVICE. Besøkt 11.08.2012. «Johan Galtung received a series of questions by email from the Israeli newspaper Ha’aretz. His answers are added at the end for public perusal. They have not been quoted in the Ha’aretz article, but been completely twisted out of context and misrepresented.» 
  54. ^ «Johan Galtung an Anti-Semite? I Don’t Think So!», Unrest Magazine, 1. mai 2012 Arkivert 8. mai 2012 hos Wayback Machine.
  55. ^ Hagtvet, Bernt (23. februar 2024). «Johan Galtung (1930–2024)». www.dagogtid.no (på norsk nynorsk). Besøkt 26. mai 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Forrige mottaker:
Første tildeling 		Vinner av Humanistprisen
 Neste mottaker:
Odd Grythe
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Johan_Galtung&oldid=24744443»