Hopp til innhold

Ine Marie Wilmann

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Ine Marie Wilmann
Født18. feb. 1985[1]Rediger på Wikidata (39 år)
BeskjeftigelseSkuespiller Rediger på Wikidata
NasjonalitetNorge
UtmerkelserKanonprisen for beste kvinnelige hovedrolle (2015) (for verk: De nærmeste)[2]
Gullruten for beste skuespiller (2016) (for verk: Det tredje øyet, tema for: Gullruten 2016)[3]
Amandaprisen for beste kvinnelige hovedrolle (2015) (for verk: De nærmeste, tema for: Amandaprisen 2015)
Amandaprisen for beste kvinnelige birolle (2023) (for verk: Krigsseileren, tema for: Amandaprisen 2023)[4]
Haugesund Walk of Fame (2023)[5]

Ine Marie Wilmann (født 1985) er en norsk skuespiller fra Rykkinn i Bærum.[6]

Wilmann gikk ut av Teaterhøgskolen (KHiO) våren 2011, etter et fireårig studium. Hun debuterte som skuespiller ved Teatret Vårt i Molde i rollen som Elis i stykket Blindpassasjer høsten 2011. Etter dette var hun med på Riksteatrets turné med Anna Karenina våren 2012, i rollen som Kitty. Etter dette var hun med i Riksteatrets forestilling Fruen fra havet i rollen som Hilde. Vinteren 2013 var Wilmann å se i rollen som Aricia i stykket Fedra, basert på verket av Jean Racine. Høsten 2013 spilte Ine Marie Wilmann rollen som Anne Frank i oppsetningen Anne Franks dagbok på Den Nationale scene i Bergen.

Ine Marie Wilmann fikk sin TV-debut i NRK-serien Ansur. Hun har også spilt rollen som Hege i Størst av alt, en norsk drama-serie på seks episoder som gikk på NRK1 vinteren 2007. I 2011 spilte Wilmann rollen som Liv Tone i spillefilmen Jeg reiser alene, i trilogien om Jarle Klepp, basert på bøkene til Tore Renberg.

For sin rolle i spillefilmen De nærmeste vant hun Amandaprisen 2015 i klassen beste kvinnelige skuespiller og Kanonprisen 2015 i klassen beste kvinnelige hovedrolle.[7][8] Hun vant Gullruten 2016 i klassen beste kvinnelige skuespiller for Det tredje øyet og ble nominert til Amandaprisen 2019 og Kanonprisen 2018 i klassen beste kvinnelige skuespiller for Sonja.[9][10][11] I 2023 vant hun Amandaprisen 2023 i klassen beste kvinnelige birolle for sin rolle i filmen Krigsseileren.[12]

Filmografi

[rediger | rediger kilde]

Priser og nominasjoner

[rediger | rediger kilde]
Pris Kategori For verk Resultat
Amandaprisen 2015[7] Beste kvinnelige skuespiller De nærmeste Vant
Kanonprisen 2015[8] Beste kvinnelige hovedrolle Vant
Gullruten 2016[9] Beste kvinnelige skuespiller Det tredje øyet Vant
Kanonprisen 2018[11] Beste kvinnelige hovedrolle Sonja Nominert
Amandaprisen 2019[10] Beste kvinnelige skuespiller Nominert
Filmfestivalen i Berlin 2019[13] Shooting Star Vant
Haugesund Walk of Fame 2023[14] Tildelt
Amandaprisen 2023[12] Beste kvinnelige birolle Krigsseileren Vant
Gullruten 2024[15] Beste skuespiller birolle drama Nominert

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ snl.no[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Montages, «Louder Than Bombs og Bølgen ble årets store Kanonpris-vinnere i Trondheim»[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ «Gullrutens arkiv»[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Montages, «Her er årets Amanda-priser»[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ NRK.no, «Får stein på Haugesund Walk of Fame»[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ Profil hos Trøndelag Teater
  7. ^ a b «Her er Amanda-vinnerne». nrk.no. 15. august 2015. Besøkt 3. april 2021. 
  8. ^ a b ««Bølgen» tok storeslem». dagbladet.no. 10. mars 2016. Besøkt 3. april 2021. 
  9. ^ a b «TV2-kritikk fjernet fra Gullruten-sendingen». rushprint.no. 15. mai 2016. Besøkt 10. juli 2023. 
  10. ^ a b «Amandanominasjonene 2019». filmfestivalen.no. 19. juni 2019. Arkivert fra originalen 25. mai 2019. Besøkt 30. juni 2019. 
  11. ^ a b «Her er de nominerte til Kanonprisen 2019 – Blindsone og Skjelvet leder an». montages.no. 9. februar 2019. Besøkt 10. juli 2023. 
  12. ^ a b «Dette er vinnerne av Amandaprisen 2023». nrk.no. 19. august 2023. Besøkt 19. august 2023. 
  13. ^ «Ine Marie Wilmann blir Shooting Star på Berlinalen». rushprint.no. 11. desember 2018. Besøkt 10. juli 2023. 
  14. ^ «Wilmann og Gimle hedres i Haugesund». samtiden.no. 21. juni 2023. Besøkt 20. august 2023. 
  15. ^ «Disse er nominert til årets «Gullruten»». tv2.no. 5. april 2024. Besøkt 11. april 2024. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]